Meninger

Kommuneveto er ikke godt nok

Regjeringspartiene sammen med Frp spiller for galleriet når de nå later som de har lyttet til den store og voksende motstanden av vindkraft. Sultefôrede kommuner kan bli tvunget til å ofre urørt natur og si ja til nye vindkraftverk.

Skribentene, Morten Walløe Tvedt og Aina M. H. Hauge på Haramsøya med partileder Bjørnar Moxnes.

Regjeringspartiene og Frp ble onsdag enige om at kommunene selv skal få bestemme om det skal bygges vindkraftverk eller ikke i deres kommune. Samtidig lover de økt økonomisk kompensasjon til vertskommunene. Vi i Rødt mener at dette er for lite, for sent.

I disse dager sitter desperate kommunestyrepolitikere over hele landet og forsøker å sy sammen budsjett. De slunkne kommunekassene strekker rett og slett ikke til de lovpålagte tjenestene, og vi ser stadig mer kreative kuttforslag. Når desperasjonen er så stor, så vil de fleste kommuner se seg etter potensielle inntektskilder. I en slik situasjon er veien kort til å si ja når vindkraftbaronene banker på døra og lover «gull og grønne skoger». Da er det raskt å glemme at det erfaringsmessig er snakk om «knapper og glansbilder».

De som blir berørt vil alltid være en minoritet

Da gamle Haram kommune i 2006 skulle behandle konsesjonssøknaden til Havsul II, så stemte flertallet i kommunestyret for vindkraftverket som skulle ligge i fjæresteinene utenfor Haramsøya og Lepsøya.

Havgul AS, som sto bak konsesjonssøknaden, lovet et par arbeidsplasser til Lepsøya og inntekter til Haram kommune. Det var nok til at daværende ordfører Oddbjørn Vatne avgjorde saken i utbyggernes favør med sin dobbeltstemme, etter 18-18 i kommunestyret.

Den gangen var det hovedsakelig politikere fra fastlandet som stemte for, og i debatten den gangen ble det sagt at noe måtte øyfolket være villig til å ofre om de ville bygge Nordøyveien.

Majoriteten av innbyggerne i en kommune med vindkraftutbygging vil ikke bli direkte berørt av den. Er kommuneøkonomien svak og desperasjonen stor nok, så er jeg redd vi vil se mange kommuner ty til dette halmstrået. Det regjeringspartiene og FrP nå har blitt enig om, stanser ikke utbyggingen av for eksempel vindkraftverket på Haramsøya eller Stadlandet, selv om motstanden lokalt er stor.

Verdiløst vindkraftforlik

Det hører til sjeldenhetene at vindkraft blir utbygd mot kommunens vilje. I Nordland har samtlige vindkraftutbygginger, ferdigstilte som påbegynte, hatt positive vedtak i vertskommunene. I Nord-Norge er det bare Raudfjell/ Kvitfjell i Tromsø kommune som er bygd ut mot kommunens vilje.

Også i konsesjonssaker som er avslått av olje og energidepartementet, som Kalvvatnan i Bindal og Andmyran på Andøya, har kommunene avgitt positive uttalelser til utbyggingsplanene. Å markedsføre forliket som en innstramming er ikke mer enn en bløff fra et presset stortingsflertall, og et dårlig forsøk på å roe ned vindkraftmotstanden.

Å markedsføre forliket som en innstramming er ikke mer enn en bløff fra et presset stortingsflertall, og et dårlig forsøk på å roe ned vindkraftmotstanden.

Uten reelt innhold

At regjeringspartiene og Frp nå finner sammen om en enighet om vindkraftutbygging på land, når bransjens fokus er på hav, viser at dette er en enighet uten reelt innhold.

Vindkraftbransjen har signalisert at de ikke ser for seg nye utbygginger på land det neste tiåret, fordi anlegg startet opp etter 2021 ikke vil bli subsidiert gjennom grønne sertifikater.

Kommuner mangler kunnskap

Det er også tvilsomt at kommunene klarer å nyttiggjøre seg den nye muligheten til å stanse en uønsket utbygging.

At det nå skal være plan- og bygningsloven som regulerer dette, tar ikke fra staten muligheten til å vedta statlig plan for et område dersom staten ønsker det. Vi har også sett at for eksempel Ålesund kommune ikke har utnyttet de mulighetene som allerede ligger i plan- og bygningsloven til å stanse utbyggingen på Haramsøya, og det har hersket full forvirring i kommuneadministrasjonen om hvem som er reguleringsmyndighet for hva.

Rødt krever full stans

Det regjeringen og Frp nå gjør er først og fremst en del av den lange valgkampen.

Den sterke motstandskampen på Haramsøya og mange andre steder i landet har blitt lagt merke til. Det er bra at også andre partier følger etter Rødt, men det som må til, er en reell vetorett mot vindkraftutbygginger, som ikke kan overprøves av staten etterpå.

Rødt krever full stans i vindkraftutbygging på land. Utmarksnæringene og naturmangfoldet må beskyttes. I stedet for å bygge vindkraftanlegg må eksisterende vannkraftverk oppgraderes og potensialet for solenergi på bosteder og andre bygg utredes og utnyttes.