Hva skjer om folk flest får bestemme klimapolitikken?

Extinction Rebellion ble beskyldt for å lefle med udemokratisk tankegang da de i fjor foreslo at «borgerråd» satt sammen av vanlige mennesker kunne få fortgang i klimapolitikken. I Frankrike satte president Emmanuel Macron ned nettopp et slikt borgerråd som svar på «de gule vestene». Deres demonstrasjoner lammet Frankrike høsten og vinteren 2018-2019 etter at regjeringen hadde foreslått å øke CO2-avgiften på drivstoff. Samtidig var mange av «de gule vestene» svært opptatt av nettopp klima og miljø. Med dette bakteppet tok Macron initiativet til å velge ut 150 frivillige gjennom loddtrekning. Sammensetningen ble vektet slik at de utgjorde et representativt utvalg av befolkningen over 16 år, med hensyn til kjønn, alder, utdanning, yrke/aktivitet og bosted.

Mer radikale om reklame enn Grønn Ungdom
Oppgaven deres har vært å foreslå hvordan Frankrike innen 2030 kan kutte sine egne klimagassutslipp med 40 % fra 1990-nivået – det vil si 30 % fra dagens nivå. Siden oktober 2019 har de møttes sju lange helger for å jobbe fram forslagene. Macron har tidligere lovet å ta forslagene fra borgerrådet videre «uten filter» til beslutning, og har til og med forpliktet seg til å gjennomføre en folkeavstemning over forslag som borgerrådet mener bør avgjøres på den måten. Her er noen eksempler på forslag som regjeringen og nasjonalforsamlingen nå er utfordret til å vedta:
Fartsgrense på motorvei settes ned fra 130 til 110 km/t. Dette er spesielt interessant og modig i og med at nedsettelsen av fartsgrense på landevei fra 90 til 80 km/t i 2018 møtte sterk kritikk.
Reklameforbud for de mest klimafiendtlige varene og tjenestene – og for den mest usunne maten. Kampen mot tobakken er åpenbar inspirasjon. Og vel så interessant er forslaget om å kreve at reklame inkluderer oppfordringer til å forbruke mindre. Tenk deg klesreklame med underteksten «trenger du virkelig denne?». Dette går lenger enn til og med hva Grønn Ungdom har foreslått med hensyn til reklame i Norge.
Forbud mot nye flyplasser og utvidelse av eksisterende flyplasser. I tillegg vil borgerrådet avvikle innenriks luftfart innen 2025 for alle reisemål der det finnes et «lavkarbon»-alternativ (dvs. tog) som tar mindre enn fire timer. I praksis betyr det de aller fleste innenriksruter mellom Paris og andre byer.

Forslag til nye skatter
Selv om oppgaven til borgerrådet var å foreslå klimatiltak, har det samlet seg bak en rekke forslag med et bredere miljø- og naturperspektiv, f.eks.:

• Et bindende tak på nedbygging av arealer, slik at det halveres i forhold til i dag.
• Forbud mot kreftfremkallende og hormonforstyrrende plantevernmidler

Borgerrådet skulle også uttale seg om finansieringen av det grønne skiftet. Flere av forslagene dreier seg om økte miljøavgifter, bl.a. for luftfart og kunstgjødsel, i tillegg til en ny skatt på 4 % på aksjeutbytte fra bedrifter som utbetaler mer enn 10 millioner euro.
Totalt var det 150 forslag, modnet gjennom de siste månedene, som borgerrådet diskuterte og voterte over i helgen. Kun ett falt: Forslaget om å redusere ukentlig arbeidstid fra dagens 35 til 28 timer i uka. 65 % stemte imot.
Mange av forslagene uttrykker ikke mer enn intensjoner, men et femtitalls forslag har borgerrådet formulert som fiks ferdige forslag til vedtak av parlament og regjering. I tillegg kommer forslag til en folkeavstemning om to spørsmål:

• Endring av grunnloven, bl.a. for å inkludere biologisk mangfold, miljø og kampen mot klimaforstyrrelser i grunnlovens første artikkel.
• Å skrive inn écocide i strafferetten, definert som enhver miljøskade som bidrar til å at planetens tålegrenser blir overskredet. Uklarheter i hvordan dette skal tolkes, bidro til at nasjonalforsamlingen i desember forkastet et liknende forslag. Men nå har borgerrådet altså satt det tilbake på dagsorden.

Hva nå?
Spørsmålet er hvordan folk vil reagere på en folkeavstemning om spørsmål som egentlig krever juridisk embetseksamen for å forstå. Faren er overhengende for at oppslutningen blir lav, og at de som stemmer, først og fremst uttrykker en stemme for eller mot Macron, alt avhengig av hva han anbefaler å stemme.
For klima, natur og miljø er de ca. 50 forslagene til endringene i vanlige lover og forskrifter mye viktigere. Macron har lovet borgerrådet en første tilbakemelding i et møte allerede 29. juni. Han har lovet å viderebringe forslagene «ufiltrert», men har selvsagt ikke forpliktet seg til å støtte dem. Hans parti La République En Marche har rent flertall i nasjonalforsamlingen, og dermed er det i praksis opp til ham og hans partifeller hvilke av forslagene som blir vedtatt.
Møtet finner sted dagen etter andre og siste runde i det franske kommunevalget 28. juni, der meningsmålingene tyder på at de grønne kan ende med ordfører og flertall i en rekke store byer. Om det skjer, vil Macron ha all interesse av å lytte til borgerrådets forslag.