Hva betyr egentlig Amsterdams mål om å bli en smultringøkonomi?

Begrepet «smultringøkonomi» er utviklet av den britiske økonomen Kate Raworth. Utgangspunktet er at naturen har noen absolutte tålegrenser som vi må holde oss innenfor. Et stort prosjekt ledet av Johan Rockström ved Stockholm Resilience Centre har definert ni slike grenser av global betydning (f.eks. ozonlaget, klimaet og nitrogensyklusen) og tegnet dem i en ring. Raworth la til en indre ring for å vise tolv grunnleggende mål som handler om å ivareta menneskerettigheter og fundamentale sosiale behov for anstendige og gode liv. Smultringen representerer dermed et samlet mål for menneskeheten. Vi må ikke falle under det sosiale fundamentet, og vi må ikke overstige grensen for hvor mye press vi kan legge på økosystemene. I midten, mellom disse to ytterpunktene, er selve smultringen. Den representerer målet om et trygt og rettferdig handlingsrom for menneskeheten.

Både lokal og global smultring

Hvordan kan man tilpasse denne smultringen til en stor by? Det har vært oppgaven som Amsterdams myndigheter og innbyggere har jobbet sammen med Raworth om siden 2018. Strategien som ble vedtatt 7. april ser både på lokale og globale sider av det økologiske og det sosiale, og tar derfor utgangspunkt i fire spørsmål:

1. Hva vil det bety for Amsterdam å leve godt innenfor sitt naturlige habitat? Det inkluderer spørsmål av lokal betydning, som landerosjon og vannforsyning.
2. Hva vil det bety for Amsterdam å respektere klodens velbefinnende? Her måles amsterdammernes forbruk av ressurser, uansett hvor produksjonen foregår, og ser det i forhold til hva som er Amsterdams rettferdige andel av klodens ressurser.
3. Hva vil det bety for Amsterdams innbyggere å leve godt? Her tar man utgangspunkt i Raworths tolv grunnleggende sosiale mål, knyttet til bl.a. økonomi, sosiale relasjoner og trygghet.
4. Hva vil det bety for Amsterdam å respektere velferden til alle verdens mennesker? Dette handler først og fremst om arbeidsforholdene i de lange verdikjedene som forsyner byen.

(Saken fortsetter under bildet.)

Et verktøy for koronakrisa

Det er helt tilfeldig at strategien ble vedtatt midt i koronakrisa, men byråd for byutvikling og bærekraft Marieke van Doorninck fra det grønne partiet GroenLinks har påpekt at det gir byen et verktøy for å tenke seg en vei videre gjennom krisa.
– For eksempel har vi nå sett hvor avhengige vi er av lange og komplekse produksjonskjeder. Smultringstrategien gir oss et verktøy for å flytte ting hjem, sier frilansjournalist Kjerstin Gjengedal, som bor i Amsterdam, til Pan.

Hva består strategien egentlig i? For det første: Dokumentet «The Amsterdam City Doughnut. A tool for transformative action» som forklarer utgangspunktet og skisserer veien videre. Dernest er en «Amsterdam Circular Strategi 2020-2025» vedtatt, som handler om å redusere bruken av råmaterialer. Som del av arbeidet med den skal man finne ut av hva det egentlig skal bety at Amsterdam skal bli 100 % «sirkulær» innen 2050 – og hvordan man skal komme dit. Til slutt er en monitor vedtatt, med indikatorer for å måle utviklingen på vei mot «smultringmålene».

– De har fokusert mye på bygningsmaterialer, matstrømmer og forbruksartikler, sier Gjengedal, og legger til at det også er fokus på hvordan man få med seg innbyggerne og næringslivet, ikke minst hvordan man skal få modellen til å fungere i bydeler uten så mange ressurssterke.

Ekte smultring eller mest innpakning?

Strategien legger mest vekt på endringene som skal til for at Amsterdam skal holde seg innenfor de økologiske grensene – smultringens «yttergrenser». Hvordan alle amsterdammerne også skal komme seg innenfor de «indre grensene» – god livskvalitet – handler i strategien mye om økonomiske ulikheter og ikke minst om å gjøre noe med bolignøden. Samtidig er det ganske påtagelig at Amsterdams indikatorer for bl.a. sikkerhet, kriminalitet og ensomhet lyser rødt, uten at det gis særlig plass i strategien.
– Om det er en type økonomisk verdiskaping som virkelig ikke bidrar til å komme seg innenfor smultringen, må det være kjøp av sex og narkotika. Er det noen som helst diskusjon om å gjøre noe med det i Amsterdam, i lys av smultringmodellen?
– Jeg er helt enig i din kritikk, men nei, det kobles ikke til smultringmodellen. De har vel kjørt seg inn i et veldig liberalt hjørne og nå er det vanskelig å forandre noe ved det grunnleggende, sier Gjengedal.

Nå blir mange eksisterende tiltak videreført under «smultringparaplyen», men den er foreløpig uten nye målbare tiltak. Er den mest en ny innpakning for målsetninger som Amsterdams grønnrøde byråd uansett har staket ut? De neste årene vil vise om det er mat i smultringen.