Meninger

Fisket etter leppefisk: En økologisk katastrofe

Fiske etter leppefisk og rognkjeks, til bruk som «rensefisk» i oppdrettsmerder er en fiskeripolitikk og et tiltak som aldri burde ha vært tillatt.

Det er komplett mangel på dyrevelferd, en økologisk tragedie og en umoralsk og uetisk bruk av ressursene i havet.

For bare få år siden bekjempet man lakselus primært med kjemikalier. Kjemikalier med sideeffekter på annet marint liv, for eksempel reker. Eller med medisin i fôret. Men lusa utvikler resistens slik at medisinen ikke lenger ble effektiv. Så fikk noen ideen å bruke fisk som kan plukke og spise lusa av laksen. Som rognkjeks, og ulike leppefisk; bergnebb, som vi kaller stinte på våre kanter, grønngylt, berggylt, gressgylt, rødnebb og blånebb. Det virker som et bra miljøtiltak. En naturlig bekjempelse av lakselus i stedet for bruk av kjemikalier. Men det er absolutt ikke det, sett i en større sammenheng.

Dyrevelferd og ødelagt økosystem

De siste årene har det i snitt blitt fisket om lag 20 millioner leppefisk, hvert år. Kvoten for i år er 18 millioner. Forskerne Tor Atle Moe og Trygve Poppe har vist at villfanget leppefisk i merder lever vonde liv. De havner i et fremmed miljø i merdene, der de ikke kan finne skjulesteder og få hvile, ikke kan gyte og ikke finner nok mat på naturlig vis.

Undersøkelser sier at leppefiskene bare lever en produksjonssyklus, kanskje bare 3-7 uker, i merdene. I vill tilstand har leppefisk livslengder på 10-30 år. Også millioner av rognkjeks får vonde og korte liv i merdene. Årlig forsvinner 60 millioner rensefisk i norske oppdrettsanlegg – ufattelige ca. 150 000 hvert eneste døgn. Hele økosystem blir ødelagt eller kommer i ubalanse.

Utsatt for overfiske

Leppefisk lever i kolonier, med lokalt høy tetthet. Det gjør dem mer utsatt for overfiske. Leppefiskene er viktige i sine miljøer der de lever. De er næring for andre fisker, for dyr og fugler, blant annet for terner som jo er sterkt truet. Men det er ikke bare leppefisk og rognkjeks som får lide på grunn av denne virksomheten. Taskekrabbe brukes til fôr i leppefisk-teinene og Fiskeridirektøren har fått bekymringsmeldinger om at det i enkelte områder er blitt påpekt merkbar nedgang i fangstene av taskekrabbe.

Det er både moraIsk og etisk forkastelig.

I tillegg til at det er en økologisk tragedie, er det også etisk og moralsk forkastelig å fange mange millioner av fisk og krabbe for å drepes i løpet av kort tid, forbruke levende dyr som et engangsverktøy.

Årlig forsvinner 60 millioner rensefisk i norske oppdrettsanlegg – ufattelige ca. 150 000 hvert eneste døgn.

Forsøk på grønnvasking

Vi snakker om å ta vare på økosystem, om samspill i naturen, om å ta vare på artsmangfold og biologisk mangfold. Vi snakker om levende liv og om å vise respekt for liv, for livet og for sammenhengene i naturen.

Leppefiskforbruket og bruk av rognkjeks er et skremmende eksempel på hvor kynisk vi mennesker, noen av oss, forholder oss til andre arter, til livet og naturen som også vi er en del av, når det er store penger inne i bildet. Dette er forsøk på en slags grønnvasking av oppdrettsnæringa.

De rikeste folkene rundt i de fleste kommuner, i alle fall langs kysten, er lakseoppdrettere. Det er de som har skapt alle problemene med oppdrett, med myndighetenes velsignelse. Det er de som må ta ansvar for å løse problemene. Det står for mange oppdrettsanlegg i norske fjorder og de står for tett. Den beste løsningen er åpenbart lukkede og lusfrie anlegg.

Myndighetene må nå forby dagens praksis med leppefiske. Det kan ikke være riktig at naturen, livet og samspillet i havet skal bli ødelagt for å løse problemene i en oppdrettsnæring som ikke er bærekraftig.