- Plastkrisa krever systemendring

Plast er bokstavelig talt over alt. Siden 1960-tallet har den globale plastproduksjonen økt fra 1,5 millioner til nesten 400 millioner tonn hvert år. Rapporten “Packaging Plastics in a Circular Economy” som ble publisert 10. mars, viser at det er nødvendig med grunnleggende og systemiske reformer langs hele verdikjeden for å bremse og reversere skader på miljøet, biologisk mangfold og menneskers helse. Rapporten er utarbeidet av European Academies Science Advisory Council (EASAC), som er sammensatt av vitenskapsakademiene i nesten alle medlemslandene i EU, i tillegg til Norge, Storbritannia og Sveits.

- Vi stiller ikke spørsmål ved den viktige rollen og fordelene plast har for vår livsstil. Men advarselen i rapporten er ikke en dystopisk fremstilling fra miljøaktivister. Det er vitenskap, skriver Michael Norton i en pressemelding. Han er én av forskerne i EASAC som fremhever at frivillige mekanismer og markedsmekanismer ikke er tilstrekkelige for å løse plastproblemet.
- Europeiske lovgivere bør vedta regler og insentiver for å fremskynde farten mot en sirkulær plastavfallsøkonomi. Vi må gjenbruke plastvarer og emballasje, forbedre gjenvinningen drastisk og fremfor alt sørge for at avfall ikke havner i naturen, fortsetter Norton.

Fraråder satsning på nedbrytbare alternativer
I rapporten advarer forskerne mot en videre satsning på vekst, blant annet fordi et skifte til nedbrytbar plast ikke kan rettferdiggjøres av ressurs- eller miljøhensyn. Norton frykter at nedbrytbar plast vil villede forbrukerne ved å skape et falskt bilde av bærekraft og dermed risikere å forlenge dagens bruk-og-kast-mentalitet.
Basert på funnene sine, gir EASAC syv anbefalinger til politiske beslutningstakere:

1. Forby eksport av plastavfall
Mesteparten av Europas plastavfall blir i dag ikke resirkulert i Europa. Enorme mengder plast som er vanskelig å gjenvinne blir sendt ut av Europa, og havner ofte i ulovlige fabrikker, hvor avfallet ofte lekker ut i nærmiljøet og til slutt havene. Dette vil forskerne ha en slutt på.

2. Vedta en nullvisjon for plastdeponi og minimer forbruket av plast
EASAC oppfordrer til å stanse bruken av plastdeponier, og ber samtidig om at forbruksreduksjonen blir et eksplisitt mål i strategien for å hindre plastforsøpling. EU må isteden utvikle en sirkulær plastøkonomi, foreslår forskerne.

3. Utvid produsentansvaret
Rapporten anbefaler at myndighetene håndhever forurenser-betaler-prinsippet overfor plastprodusenter og foreslår nye avgifter rettet mot produsentene. Samtidig anbefaler EASAC lavere avgifter på resirkulert plast.

4. Stans villedelsen om nedbrytbar plast
Forskerne ser et begrenset potensial for biologisk nedbrytbar plast.
- I dag blir forbrukere ofte villedet. Vi trenger en obligatorisk og enhetlig europeisk merkeordning med grunnlag i faktisk resirkulerbarhet, ikke teoretisk, forklarer Dr. Attila Varga ved det ungarske vitenskapsakademiet.

5. Sats på teknologi for resirkulering
For å stoppe eksport av plastavfallet fra Europa og bruken av plastdeponier, må det utvikles integrerte gjenvinningssystemer som kan håndtere avfallet. Effektiv gjenvinning er vanskelig for store deler av dagens avfall, og for å kunne hente ut verdi fra plastavfallet må det utvikles en rekke nye alternativer, viser rapporten.

6. Begrens tilsetningsstoffer for å forbedre resirkulerbarheten
Rapporten finner at den tekniske og økonomiske levedyktigheten av resirkulering vil være sterkt hjulpet ved å redusere bruken av tilsetningsstoffer, som også kan være giftige, og ved å redusere antallet plasttyper som kan brukes til spesifikke bruksområder med store volum, til lett resirkulerbare plasttyper som PET og PE. I dag er det mulig å erstatte flerlagsemballasje bestående av forskjellige plastmaterialer (som dermed er veldig vanskelig å resirkulere) med flerlagsemballasje bestående av én plasttype, slik at den kan gjenvinnes.

7. Reguler plastprisen
Råvarene som brukes til å produsere plast er i dag for billige, ifølge forskerne. De fremhever at prisen av plast ikke speiler miljø- og samfunnskostnaden fra blant annet petroleumsproduksjon og forsøpling av hav og land. Ifølge rapporten er dette en grunnleggende markedssvikt, som kan løses f.eks. ved å innføre en plastavgift.