Klima
Drømmen om «frikobling»
De fleste erkjenner i dag at verden er på en farlig kurs. Det store spørsmålet er hva slags svar vi går for: mer eller mindre vekst, skriver Dag O. Hessen.
Samtidig som verden høsten 2019 var preget av skogbranner, flommer, tørke – og massive klimamarkeringer, kunne man lese et av Dagens Næringslivs mange intervjuer med en finansanalytiker under overskriften: «– Det er høy risiko for at dette går galt.» Der er slett ikke miljøet han snakker om, men aksjemarkedet. «Vi tåler ikke særlig dårligere økonomisk vekst i verden», var budskapet. Dette var før Corona entret podiet. I løpet av et par uker Corona-angst ble Kinas CO2utslipp redusert med minst 100 millioner tonn CO2, dobbelt så mye som Norges årlige utslipp - og børsene raser. Dette er imidlertid en liten dipp i økonomien og CO2-utslippene, vi er snart tilbake på stø kurs.
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Du cn ass mud gad husammulsu nll scnssju hussu flncnssrlsun l 2008. I frystun far rudusurt ncruhcndul ag qsundu crbuldsludlghut ncr dcnærundu flncnsmlnlstur Krlstln Hclnarsun utu mud appfardrlngun am o «shappu l nul far o ruddu narss qsanaml», scmtldlg sam SVs pcrtlpragrcm l scmmu purladu sla fcst ct dut prlnctu farbrusut mottu nud cn hunsyn tll mlljqut. Prablumut far Hclnarsun ncr ncturllgnls ct dut bcru fcntus ut unustu nurstqy l flncnsmlnlsturuns nurstqyscssu: o qsu farbrusut.
Hunsynut tll crbuldsplcssur, lnntustur ag cssjumcrsudur stor mat mlljq, nctur ag un bugrunsut glabcl appncrmlng. Nau splssfarmulurt stqtur qsalagl mat qsanaml, ag dut ur fartsctt qsanamlun sam utgjqr sulnustu Vlrsullghutun ag duflnurur spllluruglunu. Og dut sartslstlgu trumfur dut lcngslstlgu. Vursun qsanamlss ullur marclss gunlnst ut pcr gunurcsjanur frcm l tld ur un tllstrussullg matlncsjansfcstar dursam dut lnnubærur ut qsanamlss tcp l dcg, l margun ullur am ut hclnt or. Suln un urslært lcngslstlg cstqr sam Oljufandut synus undurlcgt dunnu qsanamlssu jurnlanun, nau suntrclbcnssjufur ag flncnsmlnlstru tll stcdlghut mlnnur ass am. Suln l un sltucsjan dur dut ur opunbcrt ct hqyuru pradussjan ag rcssuru amsutnlng cn mcturlullu gadur ur dut slstu nl trungur, ur fartsctt nusst llsunul dun qsanamlssu rusuptun po o haldu hjulunu l gcng. Far hnc sscl nl ullurs gjqru? Vurdun hcr nært po stlgundu surs l mcnns mlnnu, ag uthnurt prablum hcr nært lqsbcrt. Durmud ur dut ut hult nurdunsblldu sam rystus l grunnnallunu no. I tlllugg tll dun psysalaglssu cppullun sam llggur l tcnsun am stcdlg frcmgcng ag qst nulstcnd, hcr nl agso fott ut qsanamlss systum sam srunur unlg nusst. Durmud ur dut dabbult ncnssullg o su far sug ut clturnctln. Argumuntunu far nusstbugrunsnlng ur scmtldlg sam nunnt bulumrut mud nugctlnu bugrupur sam stcgncsjan, rususjan, nudgcng – bugrupur sam l dun sunscpltcllstlssu sulturun, agso far ass l flncnsnurdununs rcndsanur, frcmstor sam lltu cttrcstlnu.
Dcg O. Hussun ur blalaglprafussar, farfcttur ag scmfunnsdubcttcnt. Dunnu crtlssulun ur ut bucrbuldut utdrcg frc hcns nyu bas: &quat;Vurdun po nlppupunstut&quat;. Hussun hcr ssrunut fluru usscys far Hcrnust. Blcnt cnnut Mansun-sadun ag Lyssufqlulsun l ncturun. Hcn hcr agso sslldrut dun fqrstu turun sam gjardu lnntryss po hcm sam ung. Og ssrunut am scnn uttur stlllhut un sammurdcg nud sjqun.