Det politiske kompasset – et nytt verktøy for en ny tid (1)
Ved å slå den gamle rød/blå politiske aksen sammen med den nye grønn/grå får vi et politisk kompass som gjør det lettere å orientere seg i dagens politiske landskap.
![](https://harvestmag.imgix.net/pan/denise-jans-6_PqH3qZmPo-unsplash.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1000&q=80&sharp=10&w=750&s=876473c792361b7f62e8f88c68e08090 750w, https://harvestmag.imgix.net/pan/denise-jans-6_PqH3qZmPo-unsplash.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1333&q=80&sharp=10&w=1000&s=f90b4a79870ac7805e7bd720310d75f5 1000w, https://harvestmag.imgix.net/pan/denise-jans-6_PqH3qZmPo-unsplash.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1667&q=80&sharp=10&w=1250&s=3dd0326ed432d650261c8bf8667c0936 1250w, https://harvestmag.imgix.net/pan/denise-jans-6_PqH3qZmPo-unsplash.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=2000&q=80&sharp=10&w=1500&s=e9e2158582cca53d7cad031c58e8890b 1500w, https://harvestmag.imgix.net/pan/denise-jans-6_PqH3qZmPo-unsplash.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=2333&q=80&sharp=10&w=1750&s=13ef3f19576db619485d5af280f798bf 1750w, https://harvestmag.imgix.net/pan/denise-jans-6_PqH3qZmPo-unsplash.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=2667&q=80&sharp=10&w=2000&s=61be02dbbc1fd314dc3feec62dd25d72 2000w)
Politiske jordskjelv rammer Europa, og nå i lokalvalget nådde den nye trenden også Norge. Sosialdemokratiske partier mister tilslutning, uten at statsbærende partier på høyresiden vokser tilsvarende. Nye protestpartier og protestbevegelser spretter opp, mens partier som tidligere ble avskrevet som særinteressepartier befester sin posisjon. Er politikken kastet ut i kaos, eller trenger vi bare et nytt verktøy for å sortere vår tids politiske bevegelser?
Mange er vant til å se på politikken som noe som hører hjemme på et spekter mellom venstre og høyre, mellom rødt og blått. Dette er bare en måte vi mennesker har valgt å dele det inn på. Det var ingen ekspedisjon til Hellas som gravde frem en eldgammel steintavle fra demokratiets barndom, der det sto skrevet at all politikk enten er rød eller blå. Denne vanen er jo historisk sett basert på hvordan politikerne satt fordelt i den franske nasjonalforsamlingen på et tidspunkt under revolusjonen – der de som støttet datidens samfunnsstyring satt til høyre (de blå), mens de som støttet revolusjon satt til venstre (de røde).
Vi vet jo alle at dette er en forenkling. Men forenklinger er nyttige først og fremst fordi de raskt setter ting i sammenheng, og nettopp der kommer den gamle aksen til kort i en ny tid. I begynnelsen av forrige århundre hadde man utviklet den rød/blå aksen til å representere den aktuelle striden mellom arbeiderne og borgerskapet, de som satt med arbeidskraften og de som satt med kapitalen. Det er en viktig skillelinje, men ikke den viktigste i vår tid. Vi behøver en ny akse å dele politikken inn i.
![](https://harvestmag.imgix.net/pan/ExaminationLouistheLast.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=0163c357126227202c51d7aac73b33ea 400w, https://harvestmag.imgix.net/pan/ExaminationLouistheLast.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=77afbcbcbf37d5dbceac467947e8acc6 650w, https://harvestmag.imgix.net/pan/ExaminationLouistheLast.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=6b3803ebb1334bf3cb095103cba40766 900w, https://harvestmag.imgix.net/pan/ExaminationLouistheLast.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=ad4ca822a395d902d7799d3aa21d3006 1150w, https://harvestmag.imgix.net/pan/ExaminationLouistheLast.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=0e895570878cfb8b36011b37e0ddd246 1400w, https://harvestmag.imgix.net/pan/ExaminationLouistheLast.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=e1677619b6c6c0df9797e8d017227ccd 1650w, https://harvestmag.imgix.net/pan/ExaminationLouistheLast.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=d5d945c718e5bb7d0067e5fcb675c505 1800w)
26 décembre 1792. Interrogatoire de Louis le dernier. Eksaminasjon av den siste Ludvig. Av Éléonore Sophie Rebel, født Massard. Histoire-musée de la république Française. Wikimedia Commons.
En ny politisk akse
Det er mange andre akser enn den rød/blå vi kunne delt inn politikken i. Noen kunne muligens likt en «by mot land»-akse, andre ville kanskje foretrukket en akse med religiøse eller tradisjonelle verdier mot sekulære osv. Alle polariseringsakser i politikken er relevante på sine områder. Men den rød/blå aksen har over tid blitt brukt til å representere et større sett av (ofte) sammenfallende idéer, verdier og politiske tenkemåter. En likeverdig akse må kunne samle forskjellige aspekter med ideologisk fellesskap i hver sin ende av en bredere akse enn det vi får fra enkeltsaker. Denne aksen vil da kunne fordele ideologiske motsetninger som det i dag er vanskelig å trykke inn på den ene eller andre siden av det rød/blå spekteret.
Jeg mener det viktigste skillet i politikken i dag går mellom grønt og grått. Mellom naturtenkning (grønt) og maskintenking (grått), mellom de som setter menneskene i sentrum (grønt) og de som setter systemet i sentrum (grått), de som tenker langsiktig bærekraft (grønt) og de som foretrekker vinning på kort sikt (grått) osv., og jeg vil i denne teksten forklare hva jeg legger i grønn og grå ideologi, og hvor jeg mener disse bevegelsene kommer fra.
Når man kombinerer den rød/blå- med den grønn/grå-aksen, så får man et hjelpsomt kompass – som forklarer veldig mye av dagens politiske landskap, og setter det inn i sin historiske kontekst. La oss begynne med en grovt overforenklet politisk idehistorie, sett gjennom perspektivet dette kompasset gir oss.
![](https://harvestmag.imgix.net/pan/Del-1-kompass.png?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=b4390857eac9796e228f66af278576de 400w, https://harvestmag.imgix.net/pan/Del-1-kompass.png?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=8cd50b2b60a22d70660b28ba4e2fb92b 650w, https://harvestmag.imgix.net/pan/Del-1-kompass.png?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=445e11e3e607ca8259a179af15615d6d 900w, https://harvestmag.imgix.net/pan/Del-1-kompass.png?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=d57f3698efa47c1c7d3208e00829b807 1150w, https://harvestmag.imgix.net/pan/Del-1-kompass.png?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=a9c80f870a62cc8d390c812928e02d66 1400w, https://harvestmag.imgix.net/pan/Del-1-kompass.png?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=094c9ce6d99c876ddf1ac730243a813c 1650w, https://harvestmag.imgix.net/pan/Del-1-kompass.png?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=f9bee8a7d4044e86dfd9fe02da2fe8cc 1800w)
Når man kombinerer den rød/blå- med den grønn/grå-aksen, så får man et hjelpsomt kompass – som forklarer veldig mye av dagens politiske landskap, og setter det inn i sin historiske kontekst.
Fremveksten av de fire ideologiske blokkene
I begynnelsen var det grått
I riktig gamle dager hadde man i flere deler av verden eneveldige føydalsamfunn, der makten var samlet på få hender og den sterkestes rett gjaldt. Disse systemene kunne være ganske ulikt satt sammen, men de fleste var begrunnet i en overordnet ideologi som hadde mange likhetstrekk fra sted til sted. Ofte var samfunnsordenen mytologisk begrunnet. Europas konger var utpekt av Gud, kinesiske keisere regjerte med himmelsk mandat, Indias kastesystem var foreskrevet av de religiøse tekstene.
![](https://harvestmag.imgix.net/pan/king-3416453_1920.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=5ccf3e649b3b68d6a58212087399e6df 400w, https://harvestmag.imgix.net/pan/king-3416453_1920.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=226eff746493ad311fdc5d4304728631 650w, https://harvestmag.imgix.net/pan/king-3416453_1920.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=89fbfec0a7de78760e1f471f6a93139e 900w, https://harvestmag.imgix.net/pan/king-3416453_1920.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=5f9e35e0614cb2d490063ec0ad488e0e 1150w, https://harvestmag.imgix.net/pan/king-3416453_1920.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=fceb268885880b9e47e2613560337aa2 1400w, https://harvestmag.imgix.net/pan/king-3416453_1920.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=38314403bbb30fd9f33435ef546d4c96 1650w, https://harvestmag.imgix.net/pan/king-3416453_1920.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=d76b4229998e767181fbc4591efb0c25 1800w)
Ivan den grusomme, monument.
Foto: Dmitrii Bardadim / PixabaySenere har flere bygget ut den grå ideologiske basen med nye ideer som har dukket opp i historien, men de samles generelt om de samme grunntankene. Makt gir rett, det vil si den sterkestes rett. Flokken blir sunnere når de svakeste renses ut. Å vokse er bra for vekstens skyld, enten det er i rikdom eller landområder eller makt. Samfunnet er og bør være et hierarki med de mest høyverdige menneskene på toppen og de mindreverdige lenger nede. Det beste samfunnet skapes under et opplyst enevelde. Vold mellom mennesker og grupper, og kamp eller konkurranse er bra fordi det lar de som fortjener å vinne tilkjempe seg sin rettmessige plass.
Å vokse er bra for vekstens skyld, enten det er i rikdom eller landområder eller makt.
I dag er det upopulært å bekjenne seg som «grå», i hvert fall til de mest mørkegrå sjatteringene. Det er like fullt mange aspekter ved denne måten å tenke på som passer godt med veldig menneskelige instinkter. De aller fleste mennesker og politiske partier vil også, med mindre man er ekstremt ideologisk ensrettet, ha en blanding av ideer fra flere deler av det politiske kompasset, inkludert den grå. Ganske mange vil for eksempel mene at grå ideer som at en sentralisert regjering skal ha voldsmonopol gjennom militæret og politiet fungerer godt i dagens Norge, uansett hvor man ellers identifiserer seg i det politiske kompasset.
Historisk har de veldig mørkegrå politiske bevegelsene brukt farger som brunt eller svart på seg selv – eller helt andre farger, som «gyllen» slik f.eks. det greske partiet «Gyllent daggry».
De grå plasseres nederst i kompasset fordi de er den eldste ideologiske retningen (selv om det ikke var før på 1900-tallet at selverklærte ideologier formulerte seg rundt tankegodset) og også fordi det er en slags tyngdelov som gjør at mange mennesker fort «faller ned» mot denne ideologiske retningen når andre ideologier ikke synes å løse samfunnets behov, eller lager politiske systemer som kollapser. De grå vil hevde at det er fordi det er de som har rett om menneskets natur, mens deres motstandere vil hevde at det er fordi de spiller på de mørke sidene av mennesket, som frykt, hat og sinne, et grep som ofte er lettere i usikre tider.
Derfor så man også en oppblomstring av slike ideologier i første del av 1900-tallet. I krisetiden etter første verdenskrig opplevde mange at datidens styringsmakter ikke gav løsningene de trengte. Mange vendte seg derfor mot autoritære strømninger som fascisme, nazisme og leninisme eller stalinisme – rett og slett tilbake til det mørkegrå.
I disse dager ser man også slike tendenser, der både personkultene rundt Trump og Putin, Alternative für Deutschland, Sverigedemokratene og liknende partier kan ses på som skritt i mørkegrå retning. ISIS er kanskje det mest slående eksempelet på hvor mørkegrå man kan bli. Når fremtiden blir usikker, får autoritære strømninger bein å gå på.
![](https://harvestmag.imgix.net/pan/fdh5Al6ECUtUumAHZNSmi4ZmpbW6pAAD.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=b9ff56b6750d7e8b57c069a51dceb059 400w, https://harvestmag.imgix.net/pan/fdh5Al6ECUtUumAHZNSmi4ZmpbW6pAAD.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=b31ad7e707e5333e88df2acee05f32cb 650w, https://harvestmag.imgix.net/pan/fdh5Al6ECUtUumAHZNSmi4ZmpbW6pAAD.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=11ed7f338f9e7f3e6d8dca972a3a68a6 900w, https://harvestmag.imgix.net/pan/fdh5Al6ECUtUumAHZNSmi4ZmpbW6pAAD.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=2b3b09d25103d2f22b466a67ae069652 1150w, https://harvestmag.imgix.net/pan/fdh5Al6ECUtUumAHZNSmi4ZmpbW6pAAD.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=fe24a75ea8524962e2df8469ffaecd33 1400w, https://harvestmag.imgix.net/pan/fdh5Al6ECUtUumAHZNSmi4ZmpbW6pAAD.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=28d0936e83755eadfa90fd66eb74dccf 1650w, https://harvestmag.imgix.net/pan/fdh5Al6ECUtUumAHZNSmi4ZmpbW6pAAD.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=a827205c604261c20d1d0172bf5e0076 1800w)
Innsettelse av Vladimir Putin som Russlands president.
Foto: KremlDen første bølgen: De blå
Den første nye ideologiske retningen som vokste frem som alternativ til de grå var de blå.
Om eneveldet var den reneste grå styringsformen, så kan man si at bevegelsen vekk fra grå ideologi begynte allerede med Magna Carta i 1215. Adelsstanden og de geistlige gjorde opprør mot det absolutte eneveldet, og sikret seg mer makt på bekostning av kongen. Dette kan sies å være en overgang over tid fra monarkisme (der én har makten) til oligarkisme (der noen få har makten).
Men om vi holder oss til vår enkle kompassmodell, var jo dette bare en liten bevegelse rett oppover i kompasset. Mer interessant ble det på 1600- og 1700-tallet. Etter hvert som kapitalismen i sine tidlige former vokste frem, fikk kjøpmenn og storbønder stadig mer makt. Handelsstanden økte sin innflytelse særlig under de store seilskipenes tid, og ble etter hvert så mektig at den også fikk mer direkte innflytelse over lover og regler for samfunnet.
![](https://harvestmag.imgix.net/pan/Een_aantal_Oostindievaarders_voor_de_kust_Rijksmuseum_SK-A-3108.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=03967b8be0288a25f535afcd59e04bd7 400w, https://harvestmag.imgix.net/pan/Een_aantal_Oostindievaarders_voor_de_kust_Rijksmuseum_SK-A-3108.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=8825bdb35efe448413c40a0ab492d067 650w, https://harvestmag.imgix.net/pan/Een_aantal_Oostindievaarders_voor_de_kust_Rijksmuseum_SK-A-3108.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=d3361b346d2eb4df805c833ef8feda55 900w, https://harvestmag.imgix.net/pan/Een_aantal_Oostindievaarders_voor_de_kust_Rijksmuseum_SK-A-3108.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=56e884727a47eb698eee6123bb89730b 1150w, https://harvestmag.imgix.net/pan/Een_aantal_Oostindievaarders_voor_de_kust_Rijksmuseum_SK-A-3108.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=c7a325ede179ed464d9f4c6802633b3d 1400w, https://harvestmag.imgix.net/pan/Een_aantal_Oostindievaarders_voor_de_kust_Rijksmuseum_SK-A-3108.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=59b194d1ff1e8452e314f4d3f8db1bd8 1650w, https://harvestmag.imgix.net/pan/Een_aantal_Oostindievaarders_voor_de_kust_Rijksmuseum_SK-A-3108.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=3551ec9cb189d3542956c82cecb1e0ea 1800w)
Hendrick Cornelisz Vroom (ca. 1562–1640), «Ostindia-seilere ved kysten», Rijksmuseum Amsterdam
: Wikimedia CommonsDe ulike demokratibølgene i Europa har jo nettopp handlet om hvem som skal få ta del i styringen - typisk gjennom representasjon i en nasjonalforsamling. Den første demokratibølgen resulterte i at kjøpmenn (eller borgerskapet generelt) fikk et sete ved maktens bord. I Norge var kjøpmenn og embetsfolk representert på Stortinget fra 1814, men organiserte seg ikke i partier før Venstre og Høyre kom på banen i 1884.
De blå så ikke på seg selv som noen egen ideologisk retning før den franske revolusjonen tvang dem til å formulere hva de stod for i et ideologisk språk. Det ironiske er at den franske revolusjonen, selv om den tok høyde for å være en frigjøring av folket som helhet, i stor grad var borgerskapets revolusjon. Filosofene som formulerte de konservative tankene i møte med revolusjonen, ble i stor grad nettopp borgerskapets ledestjerner på sikt. Denne første, blå demokratibølgen ble nemlig etterfulgt av en gryende arbeiderbevegelse. De konservative og liberale tankene som tidligere hadde stått på hver sin side av barrikadene (og som for noen av oss representerer et tidlig utslag av grønn/grå polarisering) fant en våpenhvile i borgerskapet for å svare på den nye, røde ideologien som vant frem.
Noen av de viktige verdiene de blå har kjempet frem er frihet, selvstyre og beskyttelse av borgerne mot overgrep fra staten.
Den andre bølgen: De røde
På samme måte som økt handel skapte en voksende gruppe handelsmenn med felles interesser, skapte den industrielle revolusjonen en ny gruppe (ja la oss kalle det en klasse når vi først er i gang): arbeiderklassen.
![](https://harvestmag.imgix.net/pan/8527933591_54921a65a6_o.png?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=9a569d86cb1a0714c9e53acab6d88b20 400w, https://harvestmag.imgix.net/pan/8527933591_54921a65a6_o.png?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=0b7adf9e64d34894b1eb1dc5ab8aa699 650w, https://harvestmag.imgix.net/pan/8527933591_54921a65a6_o.png?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=fe3006d3c7983cda85c1ddae76f92a5e 900w, https://harvestmag.imgix.net/pan/8527933591_54921a65a6_o.png?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=fccca84370b8cc56ed134b7aac2df340 1150w, https://harvestmag.imgix.net/pan/8527933591_54921a65a6_o.png?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=f3efc39a9a23a131d0c745b99249359f 1400w, https://harvestmag.imgix.net/pan/8527933591_54921a65a6_o.png?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=a4726013670be22980166ac456e3bc43 1650w, https://harvestmag.imgix.net/pan/8527933591_54921a65a6_o.png?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=cfb6ff5886936b9d7b8d34800a7babb5 1800w)
Fra den industrielle revolusjon. YWCA, USA.
Foto: flickrEtter den første demokratibølgen var arbeiderne fortsatt ikke representert i maktens korridorer, før arbeiderbevegelsen fikk kjempet gjennom rettigheter og representasjon. I Norge ble Arbeiderpartiet stiftet i 1887 og var representert på Stortinget fra 1903 før de fikk sitt gjennomslag på 1920-tallet. Klassekamp, streikerett og sysselsetting var fanesakene, og med det overordnede målet å utvikle en velferdsstat som tok vare på arbeiderne gjennom hele livet.
Her er det verdt å merke seg at dette ikke var en konsekvens av at de eksisterende partiene ikke hadde politikk for arbeiderne – de hadde mange forslag og det var flere politikere i de «blå» partiene som jobbet for arbeidernes rettigheter. Det var bare ikke nok til å løse behovet. Man trengte nye partier som var helstøpt i den nye ideologiske retningen for å svare på de nye utfordringene. Nok en gang var slagordet at «ALLE jordens bundne treller» skulle løftes opp, men det var i stor grad arbeidernes interesser som ble løftet inn i nasjonalforsamlingen.
Den tredje bølgen: De grønne
Samtidig med at de røde jobbet hardt for å løfte både arbeiderne og befolkningen for øvrig inn i en ny hverdag, begynte nye understrømninger å røre seg i befolkningen. I andre verdenskrig hadde mange opplevd konsekvensene av å kombinere mørkegrå maktideologier med moderne våpenteknologi og industrialisering. Selv om nazistene og fascistene ble nedkjempet dukket nye mørkegrå regimer opp, som skrekkveldene til Mao og Pol Pot. De mørkegrå hadde sin renessanse og mange begynte å lete etter deres motsats.
På seksti- og syttitallet møtte disse ikke-vold-strømningene en ny miljøoppvåkning. Allerede under nyromantikken hadde kunstnere som Edvard Munch beskrevet menneskets angstfylte møte med moderniteten (i f.eks. «Skrik»), og lengten tilbake til naturen. Nå forstod man at man stod i fare for å miste store deler av den, da forskere hadde funnet ut hvor ille det stod til på grunn av forurensning og overforbruk av jordas ressurser – og bøker som Rachel Carsons Silent spring (1962) kom ut.
Søppelproblemet på Guyana-kysten, 2010.
Foto: Nils Ally / Wikimedia CommonsNye tenkemåter som dypøkologi vokste frem side om side med at ny teknologi gjorde det lettere å spre nyheter og informasjon om sosiale ulikheter blant verdens befolkning. Hungersnød, naturkatastrofer, krig og undertrykking var problemer det ble stadig vanskeligere å feie under teppet.
Solidaritet med andre mennesker, med naturen og de andre dyrene og med fremtidige generasjoner danner grunnmuren for grønn ideologi.
Det var duket for en ny bølge i demokratiet. Denne gangen var det de stemmeløse som trengte representasjon i nasjonalforsamlingene. I Norge ble Miljøpartiet De Grønne stiftet i 1988 og representert på Stortinget i 2013. Partiet ble stiftet på basis av tre solidaritetsprinsipper: Solidaritet med andre mennesker. Solidaritet med naturen og de andre dyrene. Solidaritet med fremtidige generasjoner. Disse tre prinsippene danner grunnmuren for grønn ideologi.
Eksisterende partier hadde naturligvis også hatt solidaritet med svake grupper på agendaen. De blå vil umiddelbart påpeke at de var tidlig ute med de Castbergske barnelover, mens de røde har en rekke tiltak for fattige i både inn- og utland å trekke frem. Mange partier i Norge har tydelige innslag av grønn tenkning, og på samme måte som du ofte kan finne røde og blå fløyer i partiene, finner du sterke motsetninger mellom grønne og grå i de fleste partier. Men ingen av de eksisterende ideologiene hadde systemene på plass for å løse de grunnleggende problemene som rammet «de stemmeløse», og en ny ideologisk retning ble født.
I Norge er det vanlig å se på Arbeiderpartiet som toneangivende for de røde (til protester fra de som er lengre ute på venstresiden), Høyre for de blå og Miljøpartiet De Grønne for de grønne. Den grå retningen har ingen turt å ta tydelig eierskap til, ettersom det er lett å bli slått i hartkorn med veldig mørkegrå bevegelser, men enkelte politikere har foreslått begreper som «nasjonalkonservatisme» som nok vil kunne regnes som en tydelig, grå posisjon. Det er likevel viktig å huske på at det er betydelig potensiale for mange partier å ta del i den grønne blokka, så lenge man klarer å ta et oppgjør med eventuelle sterke grå fløyer i det aktuelle partiet og dermed ender med å gå i en tydelig, grønn retning.
Det er også åpenbart at selv om de av oss som er tilhengere av et større innslag av grønn tankegang i norsk politikk mener at de som ikke er klare for grønne løsninger er altfor langt på den grå siden – så er det enorm forskjell på den grå politikken som styrer dagens Norge og virkelig mørkegrå politiske strømninger. På samme måte som det ville være direkte misvisende å anklage Arbeiderpartifolk for å være kommunister, Høyrefolk for å være laissez-faire kapitalister og MDG-folk for å være øko-anarkister, så er det like feil å anklage noen som er for dårlige på å forsvare rettighetene til de svakeste blant oss, dyra og fremtidens generasjoner for å være fascister. Den grå retningen er en legitim politisk retning, og de fleste velfungerende samfunn vil ha innslag av alle fire retninger – rød, blå, grå og grønn – i politikken sin – selv om noen av oss mener det er på høy tid med mindre grått og mer grønt i norsk politikk.
Les også essayets annen del: Det politiske kompasset – forskjellen på rød, blå, grønn og grå tenkning i politikken.