Derfor er De Grønnes valgseier i Frankrike historisk
Lyon, Bordeaux og Strasbourg er blant storbyene som nå får grønne ordførere. De har absolutte flertall i kommunestyrene – og seks år på å få til hva ordfører Eric Piolle i Grenoble allerede har klart: Å overbevise innbyggerne om at grønn lokalpolitikk fungerer i praksis.
Grenoble var den første franske storbyen med grønn ordfører, i 2014. Byen fikk stor oppmerksomhet da de fjernet reklameskilt i bybildet og erstattet dem med trær.
Foto: Eivind Hoff-ElimariDet er et lokalpolitisk jordskjelv som skjedde i gårsdagens andre runde i det franske kommunevalget. Det kan best sammenliknes med lokalvalget i 1977, da sosialistene for første gang brøt høyresida og gaullistenes dominans i Frankrikes den gang 36 000 kommuner. Det ble et forvarsel om sosialisten François Mitterands seier i presidentvalget i 1981. Parallellen er ikke blitt svakere av at sosialistpartiets tidligere partisekretær og parlamentariske leder Olivier Faure nå åpner for å støtte en grønn kandidat ved presidentvalget i 2022.
Småkonger snarere enn ordstyrere
Betydningen av gårsdagens kommunevalg skyldes at franske ordførere er mer småkonger enn ordstyrere: Valgsystemet gjør at valglista med flest stemmer får halvparten av kommunestyrerepresentantene, mens resten fordeles proporsjonalt mellom alle valglister. Med andre ord får én liste absolutt flertall. Derfor samler mange valglister flere mindre partier, slik at de til sammen skal ha en sjanse til å bli størst. Det er også grunnen til at man ikke kan måle oppslutningen om enkeltpartier nasjonalt i franske kommunevalg. Mange av listene ledet an av de nye grønne ordførerne samler en rekke partier fra venstresida. Noe rent «grønt» program har de derfor ikke, men de har både mulighet til og ansvar for å gjennomføre det de har gått til valg på.
Suksessen i Grenoble
For å få det til, gjør de klokt i å se til Grenoble, som ved forrige kommunevalg i 2014 ble den første franske storbyen med grønn ordfører. Eric Piolles liste fikk 40 % av stemmene den gang, og ble raskt omtalt i nyhetsmedier over hele verden da byen erstattet reklamemontrene fra JCDecaux med trær. Andre tiltak har vært lavere fartsgrenser, lokale borgerråd og involvering av innbyggerne i å bestemme kommunebudsjettet. I tillegg har Piolle, som var sjef i Hewlett-Packard og fikk sparken da han nektet å kutte arbeidsplasser, valgt en ordførerlønn som er halvparten av den de fleste andre ordførere i større franske byer har. I går kom velgernes dom over de siste seks årene: Lista ledet av Piolle fikk 53 % av stemmene.
Gårsdagens valg var utsatt fra april på grunne av pandemien. Det er antakelig én av forklaringene til at den absolutt største valgvinneren i går var sofaen: Valgdeltakelsen sank fra 62 % i 2014 til drøye 40 %. Signalet er uansett at franske velgere ønsker et ekte grønt skifte.
Ved en tilsynelatende tilfeldighet har president Macron i dag 29. juni lovet sine første svar til «borgerrådet for klimaet» som for en uke siden vedtok 149 forslag til hvordan Frankrike skal kutte sine klimagassutslipp med 30 % de neste ti årene. Om han skal ha sjanse til gjenvalg i 2022, bør han omfavne deres forslag om bl.a. lavere fartsgrenser, reklameforbud og vern av matjord og natur.
