Den vanskelige balansen og nødvendige debatten om flytende drivstoff

Ingen energikilder er både ubegrensede, billige og klimavennlige samtidig. Derfor bør myndighetene erstatte dagens omsetningskrav for biodrivstoff med krav til utslippsreduksjoner for transport, uavhengig av teknologi. Og forby palmeolje.

Debatten om drivstoff har gått fra å være enkel til å bli sammensatt og litt komplisert over tid. Derfor er det så viktig at alle aktører i drivstoffmarkedet er opptatt av gode, kunnskapsbaserte løsninger som fungerer for både klima og samfunn.

Det finnes foreløpig ingen perfekt enkeltløsning for å bryte avhengigheten til fossilt flytende drivstoff som kommer fra energibehovet i transportsektoren utviklet over hundre år. Å erstatte det fossile kommer ikke uten store omveltninger i måten lokalsamfunn i landet vårt er bygget opp på. Det finnes mange former for energiproduksjon, energilagring og energidistribusjon. Men ingen av dem er både ubegrenset, billig og klimavennlig samtidig. De fleste klimavennlige energiformer er verken billige i sin helhet eller ubegrenset. Derfor trenger vi flere fornybare energiformer samtidig for å nå internasjonale klimamål og begrense temperaturøkningen som resultat av økt CO2 konsentrasjon i atmosfæren.

Den mest skånsomme måten å ta ned utslippene på uten å skape potensielt negative ringvirkninger kan være å redusere selve trafikkveksten: at flere velger å ta beina fatt i hverdagen, at flere sykler og velger kollektivtrafikk. I Uno-X har vi valgt å engasjere oss bredt i sykkelsporten i Norge og Danmark og håper gjennom det å inspirere til mer hverdagssykling, som er en genial og sunn mobilitetsløsning for korte distanser. Når det gjelder transport for flere personer eller tyngre gods finnes det nye teknologier, og den mest utbredte er fremdeles kjøretøy med forbrenningsmotor. Vi må klare å fase inn nye klimavennlige teknologier med ny infrastruktur og samtidig gjøre eksisterende teknologier klimavennlige. Det er ikke selve forbrenningsmotoren som er problemet; det er drivstoffet vi putter inn i den. Sirkulærøkonomi og en lukket karbonkrets bør være like bra for klima som fornybar energiproduksjon: og her spiller både biodrivstoff, biogass, CO2-håndtering (CCS) og bruk av fornybar elektrisitet til å lage drivstoff (Power-to-X) en viktig rolle.

Det gode må ikke bli det bestes fiende

Teknologiutviklingen går veldig fort og akselererer for hver dag. Energien brukt på mobilitet har de siste tiårene vært begrenset til bensin eller diesel, men det dukker stadig opp flere alternativer: fra elbil med batteri, til hydrogenbil med brenselcelle, biodrivstoff eller biogass. Vi vet ikke hva som vil skje i årene som kommer – men vi vet at hver av dem har sin plass i veitransporten, og hver av dem løser konkrete problemstillinger. Batteridrevne kjøretøy med grønn strøm er en fantastisk løsning for korte til middels avstander. Hydrogenkjøretøy er kanskje bedre egnet for tyngre laster og lengre distanser. Begge er relativt nye teknologier og krever ny infrastruktur. Biodrivstoff løser det meste for både korte og lange distanser, og all slags tyngde, samt gjenbruker eksisterende infrastruktur. Men så genial er den ikke, for tilgang kan være begrenset, og råstoff kan ha tvilsom klimanytte hvis feil råstoff brukes til produksjon (les palmeolje).

Utfordringer kommer særlig med produksjon i stor skala. Biodrivstoff fortrenger iblant matproduksjon og kan gå på bekostning av dyrefôr. Komponenter til batterier i elbilene våre må fortsatt hentes fra koboltgruver i Kongo eller i sjeldne jordarter fra Kina. Hydrogenproduksjon med fornybar strøm er økende, men det meste av hydrogen rundt i verden lages av fossil gass. Til og med vindkraft, som den reneste form for fornybar energi, er en utfordring for lokal befolkning. Alle teknologier har sine ulemper, men hver for seg bidrar de til reduksjon av fossil avhengighet, og summen av alle utgjør en reell forskjell. Det finnes håp og muligheter for å bedre verdikjedene, ta ned de indirekte utslippene og gjøre veitransporten grønnere gjennom en inkluderende og målrettet nasjonal og internasjonal politikk.

Ambisiøse målsettinger er inspirerende og vi mener det er realistisk at vår bransje skal omsette bare fornybar energi innen 2040. For å nå dette målet ønsker vi en overgang fra dagens krav om at en viss andel av drivstoffet som omsettes skal være biodrivstoff, til en reduksjonsplikt, hvor myndighetene stiller krav til utslippsreduksjoner bransjen skal bidra med, uavhengig av teknologi. Alle teknologier bør bidra i oppfyllelse av reduksjonsplikten, nemlig el, hydrogen, biodrivstoff, biogass, Power-to-X, CCS osv. Velger man å fortsette med et omsetningskrav bør kravet til biodrivstoff trappes opp raskere om man får tilgang på norsk produksjon, og det bør satses på avfallsbasert råstoff som det mest klimanyttige og som ikke gir avskogingsrisiko. Dagens dobbelttelling av avansert biodrivstoff bør avvikles, blant annet for å gjøre det lettere å forstå og kommunisere. Vi har også lenge tatt til orde for at palmeolje i drivstoff må forbys. Full åpenhet om råstoff i biodrivstoff er helt sentralt: burde ikke forbrukere få vite hva de putter i tanken sin?

Full åpenhet om råstoff i biodrivstoff er helt sentralt: burde ikke forbrukere få vite hva de putter i tanken sin?

Vi bør holde to tanker i hodet samtidig

Uno-X Energi, med stasjonskjedene Uno-X og YX, var det første drivstoffselskapet som tok fullstendig frivillig avstand fra palmeolje i drivstoff. Majoriteten av bransjen har fulgt etter. Deretter stanset vi innblandingen av soya. Vi er opptatt av at det vi blander inn i vårt drivstoff skal ha minst mulig avskogingsrisiko og andre ulemper for natur, miljø og biodiversitet. Aller helst skulle vi sett at vi kunne fått mer kortreist fornybart drivstoff. Her er det nødvendig med en offentlig-privat dugnad, med utgangspunkt i ambisiøse og langsiktige klimamål fra myndighetenes side. Vi skal fortsette å presse på for mer bærekraftig, kortreist fornybart drivstoff. Det trenger vi for å nå vår drøm om å selge bare fornybar energi til våre kunder innen 2040.

Igjen, det er mye vi ikke vet. Vi tror det er klokt å være åpne både i møte med nye teknologier og i måten vi diskuterer løsninger på. En debatt om hva som er de beste løsningene for å redusere utslipp fra transportsektoren synes vi er viktig, for det bidrar til å bringe samfunnet fremover. Samtidig bør vi anerkjenne verdiskapning og samfunnsutvikling som har vært et direkt resultat av fossil produksjon, spesielt i Norge. Det bør vi være takknemlige for, og vi må inkludere produsenter av fossilt drivstoff i debatten om en rask og effektiv endring av vårt samfunn i en bærekraftig retning.

Tross alle ulike innfallsvinkler opplever vi at det er bred enighet om det viktige målet – et bærekraftig lavutslippsamfunn. Vår oppfatning er at om vi skal nå det målet må ha med oss både de som sykler og går, de som fyller flytende drivstoff, hydrogen, biogass og de som lader bilen sin. Vårt ansvar er overfor våre kunder, overfor de lokalsamfunnene hvor vi er tilstede og overfor vårt felles klima.

Derfor skal vi greie balansen mellom å tilby flytende drivstoff som markedet vil ha, samtidig som vi tar hensyn til miljø og klima ved å øke andelen fornybar. Alle klarer vel å holde to tanker i hodet samtidig?