Vindkraft
Vindturbiner ødelegger Finnskogleden
Det er en skam at Norge nå ofrer våre rester av gammelskog for et såkalt grønt skifte.
![](https://harvestmag.imgix.net/images/finnskogen-1.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=800&q=80&sharp=10&w=600&s=7a88b9f65865c9f9e30e91bcfeace578 600w, https://harvestmag.imgix.net/images/finnskogen-1.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1133&q=80&sharp=10&w=850&s=949583ea9a0d6f8c62c9b38e8e5e9bd3 850w, https://harvestmag.imgix.net/images/finnskogen-1.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1467&q=80&sharp=10&w=1100&s=64224146af55153fef8642dbd34ca743 1100w, https://harvestmag.imgix.net/images/finnskogen-1.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1600&q=80&sharp=10&w=1200&s=4bc1d9ed710c65162c162b6e7dd7f518 1200w)
Det er et trist syn som møter meg oppe på Finnskogens høyeste punkt Kjølberget. To gamle kjemper, brutalt sagd ned, midt i Finnskogleden. Trærne har stått her i over hundre og femti år, det er en sjelden alder på skog i våre dager. Trærne er hugd ned for å gi plass til vindturbiner.
Hele gammelskogen her oppe står i fare. Alt gjøres for å få plass til Kjølberget vindkraftanlegg. Gammelskogen vil bli valset ned og byttet ut med betong, sprengstein og vindturbiner. Kongeørn, hønsehauk, tretåspett, storfugl, orrfugl, jerpe, spurveugle og en rekke andre fugler i området går en høyst usikker fremtid i møte. Slike områder er også viktig for arter som kan komme hit for å slå seg ned, som f eks hubro eller lappugle. Nordisk natur bygges ned bit for bit og mange arter blir presset vekk fra sine områder. Derfor er ikke området bare viktig for de artene som alt er etablert her, men også for fremtidige arter. Området vil være helt uinteressant hvis det nå gjøres om til et stort industrianlegg.
Uinteressant vil det også være for turister og andre som kommer langs Finnskogleden. Det har blitt jobbet aktivt på begge sider av grensen for å få leden inn på Unescos verdensarvliste. På et møte i februar 2019 uttalte Birgitta Âlvstrøm, som er leder for forprosjektet på svensk side, følgende: «Årsaken til at vi har historie er ikke at den er viktig i seg selv. Men at vi hele tiden lærer av historien vår. Det viktigste vi må forholde oss til i vår tid er klimaforandringer og migrasjon». Finnskogens lange kulturelle tradisjoner med en særpreget og rik natur trekkes også frem.
Så viser det seg, ironisk nok, at det nettopp er klimaet og et grønt skifte, som kan føre til at denne muligheten forsvinner. Med et vindkraftanlegg vil Finnskogleden aldri kunne komme med på Unescos verdensarvliste.
![](https://harvestmag.imgix.net/images/finnskogen-2.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=7d106ccfdf40666068812a603a941a92 400w, https://harvestmag.imgix.net/images/finnskogen-2.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=82e1688f6d82f2bf6db6419ccb6ca1bc 650w, https://harvestmag.imgix.net/images/finnskogen-2.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=bcc7a1983b2f47e93a516f17cbca2ae4 900w, https://harvestmag.imgix.net/images/finnskogen-2.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=ed63a8bbe5d90c362928da9eca199d48 1150w, https://harvestmag.imgix.net/images/finnskogen-2.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=7183ee1f7e19115d98cec45464b223d8 1400w, https://harvestmag.imgix.net/images/finnskogen-2.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=50046cea2e4fae54c06211113d6960c8 1650w, https://harvestmag.imgix.net/images/finnskogen-2.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=950932d4429a5edff29893d8f4e671d3 1800w)
Daglig leder i Finnskogen Natur- og kulturpark, Herdis Bragelien, sier følgende om planene:
- Bare det å starte arbeidet med å dokumentere at kravene til verdensarv oppfylles, vil ha stor betydning. Det vil bidra til å styrke identitet, stolthet og å løfte statusen for Finnskogen. Den er alt på mange kart, men et slikt arbeid vil sette den på enda flere og skape enda større oppmerksomhet og interesse rundt om i verden.
Skogen her oppe på Kjølberget bryr seg lite om verdensarvlister. Den er opptatt med å opprettholde sitt eget lille økosystem, sin egen lille verden av sopper, insekter, fugler og dyr. Overalt finner jeg gamle, flotte treskulpturer. Vridde og skrukkete trær fylt med sjel. Skuldrene senkes og tankene får vandre fritt, små rom i skogen åpner seg, og jeg finner den ene fotografiske godbiten etter den andre. Noen steder har hakkespetten kost seg skikkelig. Sprekker, skrukker og rariteter er ikke bare til stor glede for en ihuga naturfotograf. Sprekkene er til glede for småfugl som både hekker der og bruker de til hvile. Også flaggermus setter pris på slike gamle sprekker og hulrom i trær.
Jeg kikker meg rundt og tenker på maskinene som snart vil valse inn og legge hele eventyret under tonnevis med stein og grus. Ingen katastrofe for oss mennesker foreløpig, men en katastrofe for det intakte økosystemet som har fått utvikle seg her oppe i tusener av år.
På min vandring gjennom Kjølberget og Buberget finner jeg møkk etter storfugl en rekke steder. Storfugl som tiur og røy finner man i hovedsak i nettopp slike områder med gammel barskog som her, dypt inne på Finnskogen. Jeg skremmer opp flere fugler på min vandring, det er en sikker indikasjon på at storfuglen trives godt her oppe i gammelskogen. På kartbladet til utbygger er det tegnet inn en tiurleik og en orrfuglleik midt mellom vindturbinene. Hvordan vil det da gå med tiuren og orrfuglen?, spør jeg meg.
![](https://harvestmag.imgix.net/images/finnskogen-4.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=7840f4881faea9a7d0fdfde9c4756650 400w, https://harvestmag.imgix.net/images/finnskogen-4.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=2527a0b72384eef8829c23b9b2d64cf6 650w, https://harvestmag.imgix.net/images/finnskogen-4.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=78828a7fe2e8ab9e62f51339ae7344b9 900w, https://harvestmag.imgix.net/images/finnskogen-4.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=595b1fe8cbb3fdf5a420f813bb055811 1150w, https://harvestmag.imgix.net/images/finnskogen-4.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=b71fa6205d71f19543a00f6c3d5d959b 1400w, https://harvestmag.imgix.net/images/finnskogen-4.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=003722b2e69a18b4a6f14daaa9678036 1650w, https://harvestmag.imgix.net/images/finnskogen-4.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=adb775417d0ea3698bfb29292a050ae2 1800w)
![](https://harvestmag.imgix.net/images/finnskogen-3.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=7729436681870287320052743a571b8f 400w, https://harvestmag.imgix.net/images/finnskogen-3.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=1199224678d666ff275a5c3a70dc7c0b 650w, https://harvestmag.imgix.net/images/finnskogen-3.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=461bac42cdbe42bd352afebfe124ec35 900w, https://harvestmag.imgix.net/images/finnskogen-3.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=06623b06f31418648745c920b54c7853 1150w, https://harvestmag.imgix.net/images/finnskogen-3.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=337b3405a7296b3fe90aeeae2890aa59 1400w, https://harvestmag.imgix.net/images/finnskogen-3.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=469b0bf7984b9af39b5ad5f3c69669f9 1650w, https://harvestmag.imgix.net/images/finnskogen-3.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=6f0ee9a2c6638f6f4e1edcf8dd3aeec1 1800w)
Jeg finner informasjon på nettet fra Olav Hjeljord, prof. emeritus ved Universitetet for miljø og biovitenskap: «Særlig vinterstid fører hønsefugl en omflakkende tilværelse. Flokker av fugl trekker fra en trakt til en annen og vil være særlig utsatt for å kollidere med turbinene». Videre forteller Olav Hjelfjord: «Går vi sørover til kontinentet viser undersøkelser i Alpene at lyd fra vindturbiner antagelig forstyrrer hønsefuglenes kommunikasjon i leikperioden. I et studieområde i Østerrike forsvant orrfugl fra spillplassene i en radius av 1 - 2 km omkring vindturbiner, hønene forsvant først. Det ble antatt at lyd fra turbinene ødela kommunikasjonen mellom fuglene på leiken. (...) et vindkraftverk i Pyreneene er stoppet etter at storfugl i andre kritisk truede bestander i dette området forsvant etter anlegg av vindkraftverk».
Med tanke på at det også er rype og jerpe i området, samt hønsehauk og kongeørn virker det ikke særlig klokt å legge vindturbinanlegget til et så verdifullt område.
Så spesielt er området at fylkesmannen i brev av 24.02.2014 hadde innsigelse til vindkraftverket. Fylkesmannen mente det var vanskelig å tillate vindturbiner og veier inne i et område som kunne bli vernet etter naturmangfoldloven.
Jeg kikker nordover og tenker på Liv og Magne Sletten, et ektepar på snart 80 år. De har funnet sitt eldorado i en hytte ved bredden av Høljesjøen i Trysil. Her har de planlagt å tilbringe resten av sin pensjonisttilværelse, nyte stillheten, fuglelivet og den storslåtte naturen. Fra terrassen har de fritt utsyn til Kjølbergåsen, det er en skogkledd horisont i evig endring. Her kan de sitte å se hvordan fargene endrer seg gjennom hele døgnet, fra blått til fiolett, fra rødt til dypsvart. Når det nå er planlagt en rekke med digre vindturbiner oppe på Kjølbergåsen vil landskapsbildet få en helt annen karakter. Kveldshimmelen vil fylles med blinkende lys, og turbinene vil skape en evig støy i de ellers så rolige skogåsene. Jeg spør om når de fikk vite om Vindkraftanlegget.
- Det dukket opp en prøvemast rundt 2014, de skulle visst måle vind og se om det var mulig med vindkraft der, forteller Magne. - Så ble den borte, og vi tenkte at dette blir det aldri noe av. Vinteren 2019 sto det plutselig en artikkel i avisen Glomdalen og Østlendingen, der sto det at alt var klappet og klart for vindkraftanlegg. Vi hytteeiere ble veldig overrasket, det må ha foregått i det stille.
Også hyttenabo Gry og Frank Norstad reagerer på prosessen.
- Ingenting er hellig for de som står bak dette, det er helt tragisk, sier Frank og forteller videre:
- Mellom oss og vindkraftanlegget ligger Skjeftkjølen naturreservat og Rysjøen dyrelivsfredningsområde. Her finnes det en lang rekke fuglearter som blant annet tårnfalk, jordugle, smålom, storlom, stjertand, sangsvane, storspove, tårnfalk, dvergfalk, gjøk og ikke minst er det hekking av kongeørn i området her. Dessverre er brushanen borte som hekkefugl, og den siste kjente hekkingen av vipe var i 1999, men i år har vi sett den, så kanskje.
![](https://harvestmag.imgix.net/images/finnskogen-5.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=a1df2c026e640925ce3624bc2151e990 400w, https://harvestmag.imgix.net/images/finnskogen-5.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=b3f2f523d151765f1442fd3fd8138411 650w, https://harvestmag.imgix.net/images/finnskogen-5.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=4a00e674e864d10986bb783b7e4d8f3f 900w, https://harvestmag.imgix.net/images/finnskogen-5.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=8745d56b9795a5cdfe42f13e61ffdc52 1150w, https://harvestmag.imgix.net/images/finnskogen-5.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=24e26ee491c4db49d5f4abad4304985a 1400w, https://harvestmag.imgix.net/images/finnskogen-5.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=aa5d5717d46128d47be5f4f11e057bc7 1650w, https://harvestmag.imgix.net/images/finnskogen-5.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=0c58e205b59faaa4fc81fa8f84c0dec2 1800w)
Vindkraftindustrien vil ligge nær syv norske og svenske verneverdige reservater. Fylkesmannen har gitt tillatelse til at propellbladene fra vindturbinene kan gå inn i det tilstøtende Buberget naturreservat. Saksbehandler hos Fylkesmannen opplyser at så lenge propellene ikke er til skade for de naturverdiene som reservatet er ment å verne, så ser de ingen problemer med dette.
Kjølberget Vindkraftanlegget bygges i Våler kommune, selv om anlegget ligger helt på grensen til Trysil kommune, så er utbygger tydeligvis ikke forpliktet til å informere de berørte i Trysil kommune. Dette er etter min mening en stor svakhet med dagens system. Så store naturinngrep, som griper inn i livene til så mange, og som skader naturen med irreversible inngrep burde være et nasjonalt anliggende, med berørte kommuner, deres innbyggere og hytteeiere involvert. Når man ser ordføreren i Roan skryte i beste sendetid på riksdekkende tv, over alt kommunen nå kan få kjøpt for pengene de mottar for å tillate vindkraft - ja, da er det all grunn til å være skeptisk. Norsk natur skal forvaltes til alles beste, den skal ikke ligge skadeskutt tilbake fordi en kommune har hatt behov for å fylle en slunken kommunekasse.
Vi må selvsagt redusere klimagassutslippene, men samtidig må vi også unngå å bygge ned mer natur en nødvendig. Det er tap av arealer som bør volde størst bekymring, ikke hvorvidt vi går tom for strøm eller ikke. Ja, vi kan nå målene og bli klimanøytrale i 2050 med vindkraft, men hva blir konsekvensene, hvis hele landet fylles opp med vindturbiner? Hva har det å si for folks helse og for naturen?