Vindturbiner ødelegger Finnskogleden

Det er et trist syn som møter meg oppe på Finnskogens høyeste punkt Kjølberget. To gamle kjemper, brutalt sagd ned, midt i Finnskogleden. Trærne har stått her i over hundre og femti år, det er en sjelden alder på skog i våre dager. Trærne er hugd ned for å gi plass til vindturbiner.

Hele gammelskogen her oppe står i fare. Alt gjøres for å få plass til Kjølberget vindkraftanlegg. Gammelskogen vil bli valset ned og byttet ut med betong, sprengstein og vindturbiner. Kongeørn, hønsehauk, tretåspett, storfugl, orrfugl, jerpe, spurveugle og en rekke andre fugler i området går en høyst usikker fremtid i møte. Slike områder er også viktig for arter som kan komme hit for å slå seg ned, som f eks hubro eller lappugle. Nordisk natur bygges ned bit for bit og mange arter blir presset vekk fra sine områder. Derfor er ikke området bare viktig for de artene som alt er etablert her, men også for fremtidige arter. Området vil være helt uinteressant hvis det nå gjøres om til et stort industrianlegg.

Uinteressant vil det også være for turister og andre som kommer langs Finnskogleden. Det har blitt jobbet aktivt på begge sider av grensen for å få leden inn på Unescos verdensarvliste. På et møte i februar 2019 uttalte Birgitta Âlvstrøm, som er leder for forprosjektet på svensk side, følgende: «Årsaken til at vi har historie er ikke at den er viktig i seg selv. Men at vi hele tiden lærer av historien vår. Det viktigste vi må forholde oss til i vår tid er klimaforandringer og migrasjon». Finnskogens lange kulturelle tradisjoner med en særpreget og rik natur trekkes også frem.

Så viser det seg, ironisk nok, at det nettopp er klimaet og et grønt skifte, som kan føre til at denne muligheten forsvinner. Med et vindkraftanlegg vil Finnskogleden aldri kunne komme med på Unescos verdensarvliste.

Daglig leder i Finnskogen Natur- og kulturpark, Herdis Bragelien, sier følgende om planene:
- Bare det å starte arbeidet med å dokumentere at kravene til verdensarv oppfylles, vil ha stor betydning. Det vil bidra til å styrke identitet, stolthet og å løfte statusen for Finnskogen. Den er alt på mange kart, men et slikt arbeid vil sette den på enda flere og skape enda større oppmerksomhet og interesse rundt om i verden.

Skogen her oppe på Kjølberget bryr seg lite om verdensarvlister. Den er opptatt med å opprettholde sitt eget lille økosystem, sin egen lille verden av sopper, insekter, fugler og dyr. Overalt finner jeg gamle, flotte treskulpturer. Vridde og skrukkete trær fylt med sjel. Skuldrene senkes og tankene får vandre fritt, små rom i skogen åpner seg, og jeg finner den ene fotografiske godbiten etter den andre. Noen steder har hakkespetten kost seg skikkelig. Sprekker, skrukker og rariteter er ikke bare til stor glede for en ihuga naturfotograf. Sprekkene er til glede for småfugl som både hekker der og bruker de til hvile. Også flaggermus setter pris på slike gamle sprekker og hulrom i trær.

Jeg kikker meg rundt og tenker på maskinene som snart vil valse inn og legge hele eventyret under tonnevis med stein og grus. Ingen katastrofe for oss mennesker foreløpig, men en katastrofe for det intakte økosystemet som har fått utvikle seg her oppe i tusener av år.

På min vandring gjennom Kjølberget og Buberget finner jeg møkk etter storfugl en rekke steder. Storfugl som tiur og røy finner man i hovedsak i nettopp slike områder med gammel barskog som her, dypt inne på Finnskogen. Jeg skremmer opp flere fugler på min vandring, det er en sikker indikasjon på at storfuglen trives godt her oppe i gammelskogen. På kartbladet til utbygger er det tegnet inn en tiurleik og en orrfuglleik midt mellom vindturbinene. Hvordan vil det da gå med tiuren og orrfuglen?, spør jeg meg.

Jeg finner informasjon på nettet fra Olav Hjeljord, prof. emeritus ved Universitetet for miljø og biovitenskap: «Særlig vinterstid fører hønsefugl en omflakkende tilværelse. Flokker av fugl trekker fra en trakt til en annen og vil være særlig utsatt for å kollidere med turbinene». Videre forteller Olav Hjelfjord: «Går vi sørover til kontinentet viser undersøkelser i Alpene at lyd fra vindturbiner antagelig forstyrrer hønsefuglenes kommunikasjon i leikperioden. I et studieområde i Østerrike forsvant orrfugl fra spillplassene i en radius av 1 - 2 km omkring vindturbiner, hønene forsvant først. Det ble antatt at lyd fra turbinene ødela kommunikasjonen mellom fuglene på leiken. (...) et vindkraftverk i Pyreneene er stoppet etter at storfugl i andre kritisk truede bestander i dette området forsvant etter anlegg av vindkraftverk».

Med tanke på at det også er rype og jerpe i området, samt hønsehauk og kongeørn virker det ikke særlig klokt å legge vindturbinanlegget til et så verdifullt område.

Så spesielt er området at fylkesmannen i brev av 24.02.2014 hadde innsigelse til vindkraftverket. Fylkesmannen mente det var vanskelig å tillate vindturbiner og veier inne i et område som kunne bli vernet etter naturmangfoldloven.

Jeg kikker nordover og tenker på Liv og Magne Sletten, et ektepar på snart 80 år. De har funnet sitt eldorado i en hytte ved bredden av Høljesjøen i Trysil. Her har de planlagt å tilbringe resten av sin pensjonisttilværelse, nyte stillheten, fuglelivet og den storslåtte naturen. Fra terrassen har de fritt utsyn til Kjølbergåsen, det er en skogkledd horisont i evig endring. Her kan de sitte å se hvordan fargene endrer seg gjennom hele døgnet, fra blått til fiolett, fra rødt til dypsvart. Når det nå er planlagt en rekke med digre vindturbiner oppe på Kjølbergåsen vil landskapsbildet få en helt annen karakter. Kveldshimmelen vil fylles med blinkende lys, og turbinene vil skape en evig støy i de ellers så rolige skogåsene. Jeg spør om når de fikk vite om Vindkraftanlegget.
- Det dukket opp en prøvemast rundt 2014, de skulle visst måle vind og se om det var mulig med vindkraft der, forteller Magne. - Så ble den borte, og vi tenkte at dette blir det aldri noe av. Vinteren 2019 sto det plutselig en artikkel i avisen Glomdalen og Østlendingen, der sto det at alt var klappet og klart for vindkraftanlegg. Vi hytteeiere ble veldig overrasket, det må ha foregått i det stille.

Også hyttenabo Gry og Frank Norstad reagerer på prosessen.
- Ingenting er hellig for de som står bak dette, det er helt tragisk, sier Frank og forteller videre:
- Mellom oss og vindkraftanlegget ligger Skjeftkjølen naturreservat og Rysjøen dyrelivsfredningsområde. Her finnes det en lang rekke fuglearter som blant annet tårnfalk, jordugle, smålom, storlom, stjertand, sangsvane, storspove, tårnfalk, dvergfalk, gjøk og ikke minst er det hekking av kongeørn i området her. Dessverre er brushanen borte som hekkefugl, og den siste kjente hekkingen av vipe var i 1999, men i år har vi sett den, så kanskje.

Vindkraftindustrien vil ligge nær syv norske og svenske verneverdige reservater. Fylkesmannen har gitt tillatelse til at propellbladene fra vindturbinene kan gå inn i det tilstøtende Buberget naturreservat. Saksbehandler hos Fylkesmannen opplyser at så lenge propellene ikke er til skade for de naturverdiene som reservatet er ment å verne, så ser de ingen problemer med dette.

Kjølberget Vindkraftanlegget bygges i Våler kommune, selv om anlegget ligger helt på grensen til Trysil kommune, så er utbygger tydeligvis ikke forpliktet til å informere de berørte i Trysil kommune. Dette er etter min mening en stor svakhet med dagens system. Så store naturinngrep, som griper inn i livene til så mange, og som skader naturen med irreversible inngrep burde være et nasjonalt anliggende, med berørte kommuner, deres innbyggere og hytteeiere involvert. Når man ser ordføreren i Roan skryte i beste sendetid på riksdekkende tv, over alt kommunen nå kan få kjøpt for pengene de mottar for å tillate vindkraft - ja, da er det all grunn til å være skeptisk. Norsk natur skal forvaltes til alles beste, den skal ikke ligge skadeskutt tilbake fordi en kommune har hatt behov for å fylle en slunken kommunekasse.

Vi må selvsagt redusere klimagassutslippene, men samtidig må vi også unngå å bygge ned mer natur en nødvendig. Det er tap av arealer som bør volde størst bekymring, ikke hvorvidt vi går tom for strøm eller ikke. Ja, vi kan nå målene og bli klimanøytrale i 2050 med vindkraft, men hva blir konsekvensene, hvis hele landet fylles opp med vindturbiner? Hva har det å si for folks helse og for naturen?