Sushi

Del 2:
Råvarene

Er fiskebitene det de utgir seg for å være? Kan vi stole på produsentene, importørene og restaurantene?

På mitt første oppdrag som selvutnevnt gravejournalist var jeg på en dyr og jålete sushirestaurant. Besøket vekket appetitten min på å finne ut mer om sushi og annen sjømat vi stapper i oss. Hvor kommer råvarene fra? Hvorfor bruker alle de samme fiskeslagene? Hvorfor benytter ikke sushibransjen seg av norsk villfisk? Kan vi stole på produsentene, importørene, restaurantene og utsalgsstedene?

Denne gangen har jeg kjøpt et plastbrett med sushi hos min lokale sushipusher, et upretensiøst høl i veggen på Majorstua, drevet av Roger – en fyr med stort hjerte, asiatisk utseende og sjarmerende aksent. Her koster «Stor sushi» - et brett med ti nigiribiter og åtte makier – 158 kroner. Det er mest oppdrettslaks, men jeg ser scampi og noe som antakelig er kveite, kamskjell og tunfisk.

Bitene likner mistenkelig på nigirien og makien du får servert hos alle andre billigsushisjapper i hele Norge, variasjonen består i hvor mye smøreost og chilimajones de bruker i makien – en trend fra USA som har vokst seg stor de siste årene. Disse «fem store» - oppdrettslaks, kveite, tunfisk, scampi og kamskjell – står for over nittifem prosent av all sushi som forsvinner ned norske svelg.

Jeg setter meg på en krakk langs vinduet, tar spisepinnene ut av papirposen, blander soya og wasabi i plastbegeret og hugger innpå.

(artikkelen fortsetter)

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Illustrasjon: Børge Bredenbekk/ByHands