Vi har dugnad mot plastforurensing. Den bør utvides til miljøgifter.

Flere artikler om miljøgifters påvirkning på folkehelsen her.

Miljøgifter er en usynlig forurensning som overføres blant annet under svangerskapet til fosteret og etter fødselen gjennom morsmelken til barnet. Nivået av miljøgifter er spesielt høyt hos små barn og kan påvirke barnets psykomotoriske utvikling. Mange miljøgifter har en halveringstid på mer enn 10 år og vil over tid konsentreres i kroppen. De er assosiert med utvikling av autisme og ADHD, reduserer sædkvaliteten, og gir økt risiko for senere hjertekarsykdom, diabetes, overvekt og kreft. Det er så ille at den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet (EFSA) i 2018 reduserte det anbefalte maksimale inntaket av ulike miljøgifter dramatisk. Ukentlig anbefalt inntak av dioksiner og dioksinlignende PCB-er ble redusert med hele 85 prosent, og nivået av andre miljøgifter som PFOA ble satt ned fra 1500 ng/kg til 13 ng/kg. For 60 år siden var det vanlig å finne seks-sju miljøskadelige stoffer i norske kropper. Nå ligger tallet på 200-300 stoffer. Forskere ved Framsenteret slår fast at nordmenn er på verdenstoppen i antall miljøgifter i kroppen. Disse miljøgiftene påvirker vår helse. I Tidsskrift for Den norske legeforening skrev forskere i 2017: «Miljøgifter er en global helsemessig utfordring. I flere land er det opprettet egne enheter, Pediatric Environmental Health Specialty Units (PEHSU), som underviser og gir råd om miljøgifter og deres betydning for barns helse. Det synes å være behov for en tilsvarende organisasjon i Norge. Mange studier viser at miljøgifter kan ha negative helseeffekter hos barn, selv ved de relativt lave bakgrunnsverdiene av miljøgifter vi har i dag. Vi har i realiteten ingen mulighet for å fastsette sikre grenseverdier for miljøgifter i mat. Vi må alle arbeide for å redusere nivået av miljøgifter i mat og bidra til at befolkningen velger et kosthold med et lavest mulig innhold av giftstoffer». Forskning viser at organiske miljøgifter tilføres gjennom maten vi spiser, hovedsakelig gjennom fet fisk. Oppdrettslaks og annen fet fisk er med andre ord betydelige kilder til miljøgifter. At fisk er det sunneste av alt, er ikke så sikkert lenger. Med de nye reglene fra EFSA er det for en voksen i utgangspunktet anbefalt å ikke spise oppdrettslaks mer enn maksimalt to ganger i måneden. Dette utfordrer sterke norske næringsinteresser. Norske myndigheter fortsetter likevel å promotere laks uten begrensninger til bl.a. barnehagebarn, for eksempel gjennom det nasjonale kostholdsprogrammet Fiskesprell, som har som mål å øke sjømatkonsumet blant barn og unge. Det er flere eksempler på at norske helsemyndigheter har arbeidet for å tillate økte mengder av miljøgifter i maten av økonomiske grunner. Harvest og Morgenbladet avslørte i fjor at Norge i 20 år har arbeidet for at EU skal tillate mer miljøgifter i fôret til oppdrettslaks. Norge har også klart å få EU med på å øke grenseverdien av plantegiften endosulfan i laksefôr. Mattilsynet uttalte at: «Grenseverdien for innhold av endosulfan i fôr til laksefisk er av stor økonomisk betydning for oppdrettsnæringen både på kort og lengre sikt».

Den norske lakse- og ørretindustrien medfører også betydelige utslipp av farlige organiske miljøgifter i norske fjorder. Dette forringer kvaliteten også på villfisk og sjødyr og kan på sikt gjøre denne maten uspiselig.

Det er på tide å slutte å tjene penger på å forurense på denne måten, med alvorlige konsekvenser for fremtiden. Det er ikke akseptabelt at myndighetene beskytter en industri på bekostning av folks helse. Gjennom Stockholm-konvensjonen om persistente organiske forbindelser (POPs-avtalen) har Norge forpliktet seg til å redusere utslipp av miljøgifter. Det er uten tvil på høy tid å kreve at helsemyndighetene endrer kostholdsrådene iht. EFSAs anbefalinger, og at det settes fokus på miljøgiftenes påvirkning på barnas helse. Derfor vil Bergen SV legge frem en uttalelse om temaet på partiets landsmøte i helgen. Vi skal også uttrykke et krav om at fôret til oppdrettslaks skal renses for alle miljøgifter, og at lakse- og ørretindustri må gå over til utslippsfrie anlegg. Sædkvalitet og barns helse - hvem har lyst til å tukle med det? Det er viktig å regulere en alvorlig forurensning der en norsk industri er en stor medvirker med velsignelse av norske myndigheter. Dugnaden er i gang mot plastforurensning. Den bør utvides til miljøgifter nå.

Kronikken er basert på et innlegg på SVs landsmøte i helgen. Flere i SV ønsker nå å sette miljøgifter høyere på den politiske agendaen.