- Vår forskning på ethoxyquin er helt i forskningsfronten

– Har forskerne på Nifes, nå en del av Havforskningsinstituttet (HI), et tillitsproblem?
Havforskningsdirektør Sissel Rogne: – Tillit er ikke noe vi kan definere selv. Etter en slik artikkel som Morgenbladet og Harvest publiserte sist uke, vil det se ut som at vi får et tillitsproblem. Hvis jeg som vanlig leser hadde lest den, ville jeg fått følelsen av at det her er et institutt som er mer opptatt av næringens interesse enn folkehelse. Det er et vrengebilde. Når jeg ettergår hva Nifes (som 1. januar ble sammenslått med HI) har gjort av forskning på ethoxyquin, synes jeg det er trist at fokus er på forskningen fra Victoria Bohne frem til 2008, og ikke all den gode forskningen som er gjort det siste året. Vår forskning på ethoxyquin er i dag helt i forskningsfronten. Denne forskningen er tilliten verdig.

– Har Nifes vært for opptatt av å bidra til salg av fisk?
– Jeg er opptatt av nåtiden og fremtiden. Vi skal gi den beste kunnskapen, gi råd til forvaltningen, og det vil også gagne næringen og allmennheten. Vi gjør ikke dette for å tjene næringsinteresser. Hvor mye fisk man skal spise, skal ikke vi snakke om, vi er ikke en medisinsk institusjon. Vi skal levere kunnskap om fiskeressurser, akvakultur og fiskefôr, og ikke minst om hav og kystmiljø, med pålitelige metoder. Det er Folkehelseinstituttets oppgave å snakke om helsevirkninger.

– Er det et problem at helseforskningen på fisk er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, som også skal selge fisken?
– Nei. Vi skal gi kunnskapsbaserte råd til departementet, slik også helseforvaltningen får gode råd fra helseforskere. Hvis vi tar snarveier når vi snakker om tilsetningsstoffer og mat, kan vi ødelegge renommeet til både næring og forvaltning. Vi må være ærlige, transparente, konsistente og levere best mulig forskning.

– Direktøren for miljø og helse i Sjømat Norge var fra 2005 til 2011 nestleder i Nifes styre. Er en slik ordning problematisk?
– Der er vi inne på det prinsipielle med styrer for institutter som Nifes og HI. Der har vi sett at det er problemer, i tilfeller som SSB og Innovasjon Norge. Jeg er glad for at HI ikke har et styre, men styres gjennom tildelingsbrev.

– Vurderer du en gjennomgang av det arbeidet Nifes har gjort på ethoxyquin?
– Artikkelen konsentrerte seg om en tid for en del år tilbake. Forskning på ethoxyquin er veldig annerledes i dag. Vi kjører avanserte metoder med state of the art-utstyr. Jeg er kritisk til at Victoria Bohne tok med seg resultatene sine da hun sluttet, og ikke publiserte dem. Jeg er overrasket over at det ikke ble mer bråk da hun gjorde dette. Hun har sagt at hun har upubliserte data, og jeg vil være positiv hvis hun tar kontakt og ønsker å publisere dette i dag.

– Nifes hadde mellom 2005 og 2010 en akkreditert metode for å måle ethoxyquin. Burde man fortsatt hatt en akkreditert metode?
– Metoden var så elendig på reproduserbarhet av resultater at man ikke kunne trekke konklusjoner fra den. Vi har nå nye, nydelige, følsomme metoder. Vi jobber nå med å få metodene akkreditert igjen.

– Nifes-forskere mener de har fått problemer internt fordi de har gjort funn som er problematiske for lakseoppdrett. Hva tenker du om dette?
– Jeg vet ikke hva som skjedde i den tiden, det vil jeg ikke uttale meg om. Når det gjelder å formidle kunnskap, skal forskerne publisere, slik at andre forskere kan kritisere og bruke resultatene videre. Jeg ønsker ikke at noen resultater skal skjules.

– Forsker Anne-Katrine Lundebye undersøkes nå av Efsa for mulige dobbeltroller. Har du en kommentar til det?
– Det er vesentlig at man er nøye med å oppgi hvilke prosjekter man har, og er åpen om det. Dette forventer jeg, og det gjelder også Lundebye. Utover det har jeg ingen kommentar.

– Ansatte ved Nifes har tidligere vært flittige produsenter av kronikker om at det er sunt å spise fisk. Vil vi se mer eller mindre av dette?
– Jeg tror ikke slike kronikker vil være så hyppige fremover. Å fortelle hva som er sunt å spise, er en oppgave for helsemyndighetene og de som har folkehelsekompetanse. Vår oppgave er å levere god, relevant forskning slik at andre kan fatte gode beslutninger.

NB. Victoria Bohne er gjort kjent med Rognes kritikk av at hun tok med seg upubliserte data da hun sluttet. Bohne viser til et møte med daværende Nifes-direktør Øyvind Lie, der hun etter å ha sagt opp jobben på Nifes, fikk beskjed om å «rydde kontoret og ta med seg alt», inkludert upubliserte data. Lie sier at han husker møtet, men ikke hvorvidt det ble gjort avtaler om upubliserte data. (Saken fortsetter under annonsen).

Stortingspolitikere vil stanse ethoxyquin-bruken, barnematprodusenter har avsluttet bruken av oppdrettslaks, mens lakseoppdrettere jobber med alternativer. Her er noen reaksjoner på Morgenbladet og Harvests sak.

POLITIKERE:
Rasmus Hansson, (MDG):
– Fiskeriminister Sandberg må forby bruken av ethoxyquin i norsk lakseindustri med øyeblikkelig virkning. Denne laksen ligger på tallerkenen til tusenvis av norske småbarnsfamilier hver dag. Tvilen om ethoxyquins helsevirkninger blir nå uakseptabelt store.
Kjersti Toppe (Sp):
– Det er bekymringsfullt at det er EU som vil forby det, mens Norge holder igjen ut i fra næringshensyn og for at «det ikke er bevist at det er farlig». Føre-var-prinsippet må være gjeldende i slike saker.
Olaug Bollestad (Krf):
– Jeg mener det er rett å innta en føre-var-holdning her. Vi kan ikke eksperimentere med folks helse, og jeg er spesielt opptatt av barns og ammendes helse i slike sammenhenger.
Ruth Grung (AP):
– Vi må ha sikkerhet for at de anbefalingene som myndighetene gir er riktige, og dersom det er usikkerhet, må det raskt avklares. Norge er en sjømatnasjon og vi må sikre at Havforskningsinstituttet (tidligere Nifes), Mattilsynet og Veterinærinstituttet har nok ressurser til å følge opp en av våre viktigste næringer.
Per Sandberg (Frp), fiskeriminister:
– For at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon, må sjømaten som omsettes være sunn og trygg å spise. Dette ansvaret tar jeg på høyeste alvor. […] Jeg støtter meg til de norske tilsynsmyndigheter og kunnskapsinstitusjonene. Disse uttaler at det ikke er noen grunn til bekymring, og at det ikke er farlig å spise oppdrettslaks.

BARNEMATPRODUSENTER:
Anders Tharaldsen, Nestlé Norge:
– På grunn av de svært strenge regelverkskravene for restmengder av dette stoffet i barnemat, besluttet vi at vi ikke kunne bruke oppdrettslaks som ingrediens. Vi bruker villfanget laks i stedet.
Monica Wadell, HiPP:
– Vi bruker ikke oppdrettslaks. Som ledd i våre kvalitetskontroller, bruker vi mye tid på å analysere råvarene våre, særlig fisk, og der har vi sett etter ethoxyquin. Vi garanterer at råvarene våre er fri for ethoxyquin.
Malin Westling, Semper:
– Ethoxyquin er blant de stoffene vi regelmessig måler og kontrollerer i våre råvarer. Vår grenseverdi for ethoxyquin i barnemat er 10 parts per billion (0,01 mg ethoxyquin per kilo mat).
LAKSEOPPRETTERE:
Harald Sveier, Lerøy Seafood Group:
– Etter noen dialogrunder med selskapene fikk vi alt vårt fôr fritt for ethoxyquin fra 1. juni. […] Vi gjør dette fordi vi kan. Men det er ikke til å legge skjul på at det er kostnadsdrivende.
Ola Helge Hjetland, Marine Harvest:
– Marine Harvest forholder seg til det til enhver tid gjeldende regelverk og vurderinger fra myndighetene. Vi har siden i sommer likevel valgt å også produsere laks fôret på fiskemel uten ethoxyquin, og tilbyr det til de kundene som ønsker det.
Andreas Kvame, Grieg Seafood:
– Vår holdning er at vi kjøper råvarer uten ethoxyquin der det er tilgjengelig. Vi støtter tiltak for å redusere bruken, og har gitt alle våre fôrleverandører melding om dette.
Astrid Aam, Cermaq:
– Når Efsa har uttrykt usikkerhet knyttet til ethoxyquin, har vi i løpet av de siste par årene, gjennom tett dialog med våre fôrleverandører, redusert bruken. Fra andre kvartal 2018 skal fiskemelet være fritt for ethoxyquin.

ANDRE:
Jan Alexander, Folkehelseinstituttet:
– Efsa mener det mangler dokumentasjon om ethoxyquin, og jeg stiller meg bak den vurderingen. En del av disse gamle stoffene er godkjent i en tid der man trengte mindre dokumentasjon, men kravene har økt. Blant flere forhold er det restmengder i fisken og særlig noen av ethoxyquins omdannelsesprodukter (metabolitter) som Efsa ønsker mer informasjon om. Det er fornuftig å tette disse kunnskapshullene.
Henrik Stenwig, Sjømat Norge:
–Sjømat Norge har ikke kunnskaper om hvilke eller omfang av tilsetningsstoffer som benyttes i de ulike fôrråvarene.