Serie: SAMARBEID MELLOM HARVEST OG MORGENBLADET

- Vi ønsker ikke å bruke oppdrettslaks på grunn av det mulige innholdet av ethoxyquin

Nestlè kuttet oppdrettslaks i barnematen på grunn av mulig ethoxyquin-innhold. Lakseprodusenter jobber nå med erstatninger. Lerøy opplyser at selskapet har kuttet helt.

Nestlé har i flere år vært opptatt av ethoxyquin og har fulgt den internasjonale diskusjonen om det syntetiske tilsetningsstoffet nøye.
Det opplyser Anders Tharaldsen, matregelverksansvarlig i Nestlé Norge. Allerede i 2013 sluttet den sveitsiske matgiganten å bruke oppdrettslaks som kunne inneholde stoffet.
- Nestlé følger med på alle risikovurderinger og regelverksprosesser med betydning for virksomheten vår. På grunn av de svært strenge regelverkskravene for restmengder av dette stoffet i barnemat, besluttet vi at vi ikke kunne bruke oppdrettslaks som ingrediens. Vi bruker villfanget laks i barnemat. Vi ønsker ikke å bruke oppdrettslaks på grunn av det mulige innholdet av ethoxyquin, sier Anders Tharaldsen.
- Vi barnematprodusenter er vant til å etterleve ekstra strenge krav på alle matregelverksområder, så holdningen vår til ethoxyquin er en naturlig konsekvens av dette, sier han.

Harvest og Morgenbladet skrev fredag om det syntetiske stoffet ethoxyquin, som norske myndigheter mener er trygt i bruk, men som EU ønsker å fase ut snarest fordi man ikke vet nok om effektene på mennesker, dyr og miljø. Ethoxyquin tilsettes blant annet fiskemel brukt til fôr til oppdrettslaks.
Tilsetningsstoffet er omdiskutert, da det omdanner seg til såkalte metabolitter som hoper seg opp i kroppens organer. Stoffet har blitt gjenstand for en rekke møter over flere år i EUs mattrygghetsorgan, EFSA. Flere internasjonale medier har omtalt usikkerheten rundt ethoxyquin. I en foreløpig siste rapport om stoffet, i 2015, konkluderte EFSA med at det forelå kritiske kunnskapshull om stoffets potensielle virkninger. EFSA omtaler spesielt en metabolitt: Ethoxyquin quinone imine har strukturelle egenskaper som kan gjøre det skadelig for arvestoff, kreftfremkallende og medføre DNA-binding.

Heller ikke barnematprodusenten HiPP bruker oppdrettslaks, opplyser business manager Monica Wadell i HiPP. Likevel gjøres kontroller der de leter etter stoffet.
- Fôr som kan være forurenset med ethoxyquin er derfor ikke et problem for oss. Men, som ledd i våre kvalitetskontroller, bruker vi mye tid på å analysere råvarene våre, særlig fisk, og der har vi sett etter ethoxyquin. Vi garanterer at råvarene er fri for ethoxyquin, sier Wadell.
Barnematprodusenten Semper bruker både villaks og oppdrettslaks.
-Ethoxyquin er blant de stoffene vi gjør regelmessige målinger og kontroller på i våre råvarer. Vår grenseverdi for ethoxyquin i barnemat er 10 parts per billion (0,01 mg ethoxyquin per kilo mat, red. anm), sier Malin Westling i Semper.

Også politikere vil ha stoffet vekk
Flere politikere tar nå til orde for at stoffet må fases ut. Rasmus Hansson i MDG krevde mandag at bruken må avsluttes, men fiskeriminister Per Sandberg mente det ikke var grunn til å bekymre seg for at stoffet er i laksen. Holdningen fra norske myndigheter har lenge vært at bruken av ethoxyquin er uunngåelig, fordi det er påbudt å tilsette i fiskemel som fraktes med båt fra Sør-Amerika.
Nå opplyser flere lakseprodusenter at de jobber med alternativer, som å hente mer fiskemel lokalt.
- Etter noen dialogrunder med selskapene fikk vi alt vårt fôr fritt for ethoxyquin fra 1.juni 2017, sier Harald Sveier i Lerøy Seafood Group.
- Hva var foranledningen?
- Vårt markedsfokus. Kombinert med at EU jobbet med re-godkjenning av ethoxyquin som tilsetningsstoff. Det har lenge vært satt spørsmålstegn ved høye inntak av ethoxyquin. Vi fant det da legitimt å komme med det kravet. Samtidig som vi hadde muligheten til det fordi kunnskapen om bruk av andre antioksidanter ble bedre, sier Sveier.
Han opplyser at de i stedet bruker tokoferoler, altså naturlige e-vitaminer. Siden dette ikke er en fullgod erstatning ved lange transporter, kjøper Lerøy nå fiskemel fra Island, Danmark, Norge og Storbritannia i stedet for de store fiskemelprodusentene Chile og Peru.
Han legger til: -Vi gjør dette fordi vi kan. Men det er ikke til å legge skjul på at det er kostnadsdrivende. - Vi mister jo tilgang til halvparten av verdens tilgjengelige fiskemelsproduksjon, i Sør-Amerika. Det gjør oss mer sårbare for svingninger i markedet.

EU besluttet 7. juni 2017 å fase ut stoffet: «Siden fortsatt bruk av tilsetningsstoffet ethoxyquin kan medføre en risiko for mennesker, dyr og miljø, skal tilsetningsstoffet og fôr som inneholder det, trekkes fra markedet så raskt som mulig». Noen få næringer har dispensasjon til å bruke det i en overgangsfase, eller til forskningen viser at stoffet er trygt. Dette har norske forskere jobbet med inntil nå. Data skal være innsendt til EU.
Flere produsenter jobber nå med alternativer.
Ola Helge Hjetland i Marine Harvest opplyser på e-post:
- Marine Harvest forholder seg til det til enhver tid gjeldende regelverk og vurderinger fra myndighetene. Vi har siden i sommer likevel valgt å også produsere laks fôret på fiskemel uten ethoxyquin, og tilbyr det til de kundene som ønsker det.
Konsernsjef Andreas Kvame i Grieg Seafood opplyser på SMS:
-Vår holdning er at vi kjøper råvarer uten ethoxyquin der det er tilgjengelig. Vi støtter tiltak for å redusere bruken, og har gitt alle våre fôrleverandører melding om dette.
Trond Tuvstein, finansdirektør i Salmar, skriver i en e-post:
-Ingen av våre øvrige kunder har per i dag særskilte krav relatert til ethoxyquin. Som følge av endret forvaltning av ethoxyquin, er vi kjent med at våre leverandører jobber med nye antioksidanter og utfasing av råvarer hvor stoffet benyttes som tilsetning i dag.
Astrid Aam, Communications Officer i Cermaq, skriver:
- Når EFSA har uttrykt usikkerhet knyttet til ethoxyquin, har vi i løpet av de siste par årene gjennom tett dialog med våre fôrleverandører, redusert bruken.
Også Cermaq bruker tokoferoler, naturlige antioksidanter. Nedtrappingen har vært gradvis, og fra andre kvartal 2018 skal fiskemelet være fritt for ethoxyquin, ifølge Aam.

Kunnskapshull må tettes
Jan Alexander er fagdirektør i Folkehelseinstituttet med særlig ansvar for miljø og helse. Han sier:
-EFSA mener det mangler dokumentasjon om ethoxyquin, og jeg stiller meg bak den vurderingen. Endel av disse gamle stoffene er godkjent i en tid der man trengte mindre dokumentasjon, men kravene til dokumentasjon har med tiden økt. Blant flere forhold er det restmengder i fisken og særlig noen av ethoxyquins omdannelsesprodukter (metabolitter) som EFSA ønsker mer informasjon om. Det er fornuftig å tette disse kunnskapshullene.
- EU faser ut stoffet, mens akvakulturnæringer har fått dispensasjon til å bruke det i en overgangsperiode. Hva tenker du om det?
- Min oppgave er å fortelle om status på stoffet. Det er at EFSA foreløpig mangler informasjon for å konkludere. Da er det opp til godkjenningsmyndighetene å bestemme hva de skal gjøre i mellomtiden.

Norske forskere har siden rapporten fra EFSA utkom i 2015 forsket videre på potensiell giftighet av ethoxyquin. Henrik Stenwig, direktør i Sjømat Norge, opplyser at Sjømat Norge er del av et konsortium som har søkt EU om regodkjenning og videre bruk av ethoxyquin. Konsortiet består primært av ethoxyquin-produsenter. En rekke aktører er nå involvert i forskningen. Resultatene vil bli oversendt EU straks de er klare. Endelig vedtak gjøres i EU før overgangsperioden avsluttes april 2020.

FAKTA: USIKRE TALL PÅ ETHOXYQUIN I LAKS
Det er ikke lett å få oversikten over hvor mye ethoxyquin (EQ) og EQ-metabolitter som finnes i norsk laks. NIFES trakk i 2010 den akkrediterte metoden for å måle stoffet, grunnet usikkerhet rundt målingene, som heller ikke målte alle metabolittene.
Men ifølge Rapport 2017, program for overvåking av fiskefôr (NIFES), ble det i 2016 tatt 74 prøver av laksens ”fullfôr” der man så etter ethoxyquin. Heller ikke denne målingen er akkreditert, tallene er derfor usikre.
Snittet for prøvene lå på 11,6 mg ethoxyquin per kilo fôr. Laveste verdi var 1,6 mg/kg, mens høyeste funn var 74,4 mg ethoxyquin per kilo fullfôr. Grenseverdien er 150 mg/kilo fullfôr. For fiskemel ble det i 2016 tatt 10 prøver. Snittet lå på 117 mg ethoxyquin per kilo fiskemel. Laveste verdi: 15 mg/kg. Høyeste verdi: 405 mg ethoxyquin/kg fiskemel.
NIFES (nå Havforskningsinstituttet) opplyser at de nå har ny metode for å måle ethoxyquin, og at jobber med å få den akkreditert.