Friluftsliv

Rypejakt i februar 1996, i streng kulde og fint lys

Et innsyn i hvordan nordmannen før gikk kledd vinterstid - og hvordan han og hun fikk mat.

Det blåser fortsatt litt. Snøkornene sniker seg mellom tømmerstokkene i veggen før de med et lett dryss lander på kinnet mitt og gjør meg våken. Det er greit, klokka er 06 og det er snart lyst. Fra de andre køyene pustes det tungt. De sover trolig. Etter å ha hørt på vinden i et kvarter setter jeg beina på gulvet. Det er aldri godt å stå opp først for å varme opp bua. Termometeret ute viser 18 minus. Inne er det 0 grader. Dur og knitring fra ovnen overdøver etter hvert vinden, og når eimen av nykokt kaffe brer seg er det likevel godt å være først oppe. Sitte ved vinduet og se hvordan lyset sakte, men sikkert jager mørket ut av fjellet. Fargespillet – blått og pastell om hverandre. Det er fortsatt vanskelig å si sikkert om det er klarvær eller overskyet. Den lave temperaturen gjør at jeg tipper klarvær. Vi får se.

Fjellrype

Grønt under skia, gode votter og god lue, så er jeg klar. Det river i både nese og kinn når jeg myser utover fjellet. I dag går jeg sørover. En liten dal med noen bjørkekjerr lokker. Her sitter de ofte, halvt nedgravd, og lar den myke snøen beskytte seg mot kulden. Sporene fra i går er skjult av nattens vind og jomfruelig urørt viser fjellet seg fra en god side. Dyrelivets bevegelser i morgentimene avsløres av spor i snøen. Allerede har jeg sett spor etter rødpelsen som tuslet opp fjellsida – sikkert for å finne seg et sted i høyden og ta en velfortjent hvil etter nattens økt. Fjellets storvandrer, jerven, har også gått forbi, om noe tidligere i natt.

De er lette på vingene i dag. Det er ofte slik når det er litt vind. Lettere å bare legge seg med vinden og la seg forsvinne. Det viktigste er at de er der, og at vi er der og får se dem. Er jeg heldig kommer jeg nær nok og får muligheten til å putte en eller to i sekken. Nede, innimellom bjørkekjerrene, er jeg heldig, og får nærkontakt med de hvitvingede.

Etter matpausen, tre skudd og en del tilbakelagte kilometer, nærmer jeg meg bua igjen. Trangen til varme, hvile og mat drar meg tilbake. Det er korte og intense dager i rypefjellet. Jeg er mett av jakt og skigåing, for i dag. Skia til Oskar og Einar står utenfor og på veggen henger det tre nye ryper. Jeg henger opp min ved siden av. Døde, vakre og hvite.

Over reinsdyrgryta gjenfortelles dagens storslagne opplevelser. Innimellom nikker vi, smiler, og skåler med velfortjent aquavit. Etter hvert stilner praten, tung pusting brer om seg, og det dør ut i ovnen. Stillheten og roen gir rom for ettertanke. Rypene, den bitende vinden, tilfredsheten over å være her. Etter hvert tar også døsen meg. Og sakte, men sikkert er jeg igjen på vei sørover, mot bjørkekjerrene, for å se etter fjellets fugler. Det ser ut til å bli en fin dag…

Bekklegeret Knutshø.
Rypefangst Knutshø Web 45 cm