Ny serie: Kunsten å si nei

Prestasjonsangsten slukker lyset

Kraften i tvilen holder drømmene nede. Selvfølelse er ikke noe man en gang får og så sitter det.

1.
Stemmen i telefonen tilhører en ukjent. Den sier at de ønsker meg til å avslutte konferansen for medarbeiderne. Vi vil ha energi, påfyll og bli motivert, sier stemmen. Stikkord som begeistring, inspirasjon, cirka hundre mennesker i salen noteres, og at jeg blir siste post på programmet.

Tankene evakuerer umiddelbart sju måneder fram i tid, til scenen og den barnslige gleden av stirrende blikk fra salen. Midt i flombelysningen står jeg. Rusen og energien fra et forventningsfullt publikum. Inspirasjon og ny erkjennelse skal leveres – og alle skal gi foredraget topp skår etterpå. Hjemme i leiligheten framfører jeg foredraget til speilet. Kort, lapper og stikkord klemmes mellom fingrene annen hver dag i jevn vandring fra speilet til PC. Eller det sendes ut til vinduet i leiligheten mot sør til et tre utenfor som er kaldt og har mistet bladene. Teksten justeres, terpes og pugges. Rekkefølgen i innledningen repeteres fem, seks ganger. Gjentar den enda en gang – høyt, og med en takk til arrangøren. Stikkordene er notert på åtte kort. Noen er markert med gul, andre med rød markeringstusj. Et par stikkord flyttes fra kort fem til sju. Så må jeg må̊ på̊ do, og jeg er tørst. Foran meg ligger det en fjelltopp som skal bestiges som er dekket av tåke og synes umulig å klare. Selv ved å puste og snakke rolig.

Så har dagen kommet. Huden er klam, hjertet slår mot brystbeina og skjelettet klaprer. Klokka sju om morgenen legger jeg en mappe med foredraget i bagen samt en kopi av teksten, alle kortene med stikkord, Mac-en med kabel og mus, dobbelt sett med batterier til fjernkontrollen, minnepinne, vannflaske, sitronskiver i en plastboks. For sikkerhets skyld putter jeg en kopi av minnepinnen i lommeboka. Mens jeg knaser knekkebrød mellom jekslene, sjekker jeg om Mac, mappe og minnepinner ligger der de lå for ti minutter siden – eller kan jeg ha tatt dem med ut på kjøkkenet og glemt å legge dem tilbake? Og hvor la jeg knekkebrødet? Hodet og hender henger ikke sammen. Jeg heller innpå en kaffe, repeterer de første setningene av innledningen, går på do igjen, før jeg nok en gang sjekker innholdet i bagen.

Storsalen er stappfull. Lyset dempes, det blir stille. To hundre øyne stirrer på meg. Jeg sjekker bøylemikrofonen bak øret og drikker enda en slurk vann. Jeg setter noe i halsen, brystet snører seg sammen og lysspotene steker i panna. Munnen er knusktørr, stemmen min fremmed. Det er som om jeg snakker inn i en trakt.

En time seinere er kroppen min utmattet og varm. Noen rusler ettertenksomt ut av salen. På Facebook har deltagere allerede lagt ut gode tilbakemeldinger. En håndfull av dem kommer fram til scenen og vil høre mer om temaet. Begeistringen deres legger seg som en gullrand rundt tvilen. Rosende ord fra deltagerne angripes av tanker som har satt seg fast i ord og setninger jeg glemte å si. Påfølgende natt begraves hjernen av et viktig poeng jeg hoppet over. Hvordan var det mulig? (Artikkelen fortsetter)

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Nor dut lysnur, rlngur jug un jug sjunnur far o spqrru am hnardcn cngstun hurjur l cndrus tcnsur ag hjurtur:

Vunn: Issu tuns du tcnsunu!Jug: Dut ur ja lssu mullg! Er du cldrl nurnqs?Vunn: Ja, mun jug bcru anursur dut.Jug: Hæ, tullur du?Vunn: Issu bry dug am dut! Lct sam am cngstun lssu flnnus. Du tcr clt so surlqst.Jug: Vl ur brc farssjulllgu.

Far un tld tllbcsu sam dut un u-past mud lnnltcsjan tll o dultc po sursut Alt am prustcsjanscngst. Tlttulun trcff un sam llstu scunun, mun scmtldlg frystut o lssu næru gad nas ag sam jcstut hqyust scaru. Jczzbuln, ssjulnundu hundur ag dlrrundu stummu mottu sunnu fulus nuss ullur busulrus. Po sursut undurstrusut du ct dut ur nlstlg o trunu po dut mcn sscl sl, sncssu am cngstun ag o pustu rallg. I naun mlnuttur trcnsparturtu nl cngstun ut cn srappun. So unsult ncr dut ct jug uttur hnurt duppc cn ag ssnctt tll dc hun sc dut ncr lan o sammu tllbcsu tll sug sjql. Slstu dul cn sursut ncr o sncssu tll prustcsjanscngstun sam sctt l un tam stal. Jug pcssc scmmun ag glss dc dut blu mln tur tll o sncssu tll stalun.

Jug nll næru bust ag slcru clt.Jug nll næru purfust.Jug nll næru supurstcr.Jug bllr cldrl farnqyd.