Nyttig dronningpynt

Hvis du er en vandrer som ofte ferdes i gammelskog i Norge, har du kanskje sett den: naturens egen julepynt, huldrestry, Usnea longissima – også kjent som verdens lengste lav.
Huldrestry liker seg på gamle grantrær, i ikke altfor lukket skog, den liker at luftfuktigheten er høy, og at det ikke er tørke. Lyse øst- og nordvendte daler med elveleie er ordene denne lavsorten ville skrevet inn i søkefeltet på Finn hvis det gikk an å lete etter grantrær å bosette seg på.
Med sine lange, bleke, sølv-grønne tråder, som henger ned fra grantreet i lange laser, med kortere, tynne tråder som vokser ut fra hovedtråden, kan man absolutt se for seg at det er Huldra som har vært ute og pynta til fest i gamleskogen. Eller henspiller kanskje navnet på Huldras vakre, lange hår? Tilnavnet «dronningen av lav» er uansett en passende betegnelse, for det er noe dramatisk og elegant over et gammelt grantre med huldrestry på.
Den enkleste måten å beskrive huldrestry er å si at det ser ut som juletreglitter, men faktisk er det jo omvendt. Det er juletreglitteret som ser ut som huldrestry, og det sies at huldrestry må ha vært inspirasjonen til tradisjonen med juletreglitter, lametta som det kalles på tysk – for tradisjonen startet i Nürnberg i 1610.
Dessverre er huldrestry utryddet ikke bare i Tyskland, men antakeligvis i hele Europa sør for Skandinavia og vest for Ural.

Lav er en fascinerende organisme som veldig enkelt fortalt består av en sopp og en alge som lever i symbiose. Soppen gir støtte og beskyttelse, sørger for fuktighet og tar inn mineraler fra atomosfæren til algen. Algen lager mat via fotosyntese. Treet eller barken blir verken brukt eller ødelagt av lav som vokser der.

Huldrestry er en såkalt epifyttisk hengelav. Epifytt vil si at den vokser på en plante. I Norge finnes det omtrent 40 ulike varianter av hengelav, og av disse er fjorten rødlistet. Flere heter noe med stry.
Stry kommer fra norrønt, strÿ, som betyr strie eller grove trevler i sammenviklet floke. De har ulike egenskaper og bruksområder fra gammelt av. Grovstry Usnea barbata for eksempel, er ekstremt antennelig når den tørkes, og ble derfor brukt til å lage ild.
Hvis du er redd for å bli «lurt opp i stry», altså rundlurt, så er det forståelig. Men selv om både huldre og stry er kjent for å lure folk, så har huldrestry ingen onde hensikter. Den renser lufta og er på mange måter et slags forurensingsbarometer – hvis lufta er for sur så trives den ikke, og kan dø. Den har aldri vurdert parklivet i storbyen. Hvis du er et sted det finnes mange lavarter med stor variasjon i farge og utseende, ja da kan du trygt ta et magadrag med gnistrende ren luft.

Huldrestry består altså av to deler, en du kan se, soppen, og inni soppen bor algen, som du ikke kan se. Huldrestry henger ned fra toppen av grana og fra greinene, og trådene til huldrestry kan variere fra ti-tjue centimeter, til å bli flere meter lange.
Huldrestry er kategorisert som sterkt truet på rødlista fordi den er i kraftig tilbakegang. Men i motsetning til andre mer saktevoksende lavarter, kan denne rekordholdende varianten doble lengden sin på ett år ved ideelle vekstforhold. Faktisk kan trådene bli opptil seks meter lange. Og huldrestry liker gamle grantrær best, selv om den også har blitt sett på løvtrær og furu.

Her i Norge er det Østlandet som kan skryte på seg å ha mest huldrestry. Du kan finne spredte forekomster i Nordland og Trøndelag, og noen på Vestlandet, men kjerneområdene er i åser i Akershus, Buskerud og Oppland. For eksempel i Nordmarkas hjerte, på nordøst-vendte åssider, kan du være heldig å finne den. Og da er det selvsagt en ting som gjelder – se, men ikke røre. Men inhaler gjerne den søte skogslufta.

Huldrestry har i tusenvis av år hatt tilholdssted i nordlige barskoger verden over, men dessverre er den utryddet flere steder, og er på tilbakegang overalt. Hovedgrunnen til dette tror man er forurensing og fjerning av habitat. I tillegg viser det seg at de norske huldrestry-typene har liten genetisk variasjon og sprer seg ved ukjønnet formering, noe som gjør dem mer sårbare.

Som mange andre hengende lavarter har huldrestry ofte lokale tilnavn som har noe med skjegg å gjøre. På engelsk kalles den Methuselah's Beard Lichen, altså «Metusalems skjegg», etter den eldste mannen i det gamle testamentet, som også var farfar til Noah, du vet, han med arken. I Asia har den blitt kalt «Lao-tzes skjegg»- etter den berømte kinesiske filosofen som levde 600 f.kr og var grunnlegger av Taoismen. Den har også blitt kalt «granens gasbind». Huldrestry er beskrevet i de eldste kinesiske urtemedisinske tekster, fra år 500, og antas å ha vært i bruk som urtemedisin hos urfolk verden over i flere tusen år. Dakota-indianerne kalte Hulderstry for «Chan wiziye» - som kan oversettes til noe sånt som «Sjelen til nordavinden». De hadde stor respekt for den nyttige huldrestryen.
Og det er her det begynner å bli virkelig interessant. For huldrestry er ikke bare flott, men nyttig. Huldrestry har blitt brukt som fyll i dyner og puter i Canada i eldre tider, for da fantes den i overflod, og til å tette kanoer og farge tekstiler med (med ulike typer lav kan man få farger til hele regnbuen). Men huldrestry inneholder også medisinsk verdifulle stoffer. I Mongolia har de lenge brukt huldrestry som urtemedisin, fordi den inneholder stoffer som er slimløsende. Usnea-artene generelt har blitt brukt i gresk, egyptisk og kinesisk folkemedisin. Man har laget avkok, trukket alkoholtinkturer, bløtlagt store biter og brukt som omslag rett på sår, eller tørket lav og laget pulver.

Ulike typer lav i Usnea-slekten inneholder fenolsyre, også kalt usninsyre, som er et naturlig antibiotikum. Innenfor naturmedisinen har man brukt lav i Usnea-slekten som slankemiddel, som smertestillende, og for å dempe feber – og ikke har den så mange bivirkninger, slik kunstig fremstilt antibiotika har. Lav kan helbrede sårskader – og har også blitt brukt direkte på huden, både i Ronja Røverdatter og i virkeligheten, og som munnskylling mot munnsår, sår hals og forkjølelser. Det sies at fenolsyre virker godt på bakterietyper som stafylokokker og streptokokker, og med tanke på overforbruk av antibiotika og penicillin i vestlige deler av verden, kunne man tenke seg at en videre utforskning av framdyrket lav til medisinsk bruk kunne være en god idé.

Tidligere fryktet man at alle former for hogst og skogsdrift var ødeleggende for huldrestryen. Nyere forskning gjort av eksperter på huldrestry ved Institutt for skog og landskap, viser imidlertid at nennsomt utførte lukka hogster kan være levelig for huldrestry, vel og merke i følge med eksperter som bevarer trærne med huldrestry, og ved at man ikke snauhogger områder, som fører til uttørking, noe vi vet huldrestry ikke liker.

Den bibelske Metusalem, han med det lange skjegget som er opphav til det engelske navnet på huldrestry, døde angivelig i en ikke beskjeden alder av 969 – det året syndefloden kom.
Norge har et særlig globalt ansvar for å beskytte huldrestry så ikke den blir et offer for vår egen vestlige syndeflod av utslipp og overforbruk. Hvis du er så heldig å se den en dag du vandrer i de gamle skoger, vil det absolutt være på sin plass å tralle på «Du grønne glitrende tre, goddag, velkommen du som vi ser så gjerne.»