Korona og klima

Måtte de beste ideene vinne!

Krisepakkene fra verdens regjeringer må designes slik at de ikke bare gir økonomisk førstehjelp, men også stimulerer det grønne skiftet.

Markedsliberalisten Milton Friedman uttalte for lenge siden noe i retning av at bare en krise, reell eller oppfattet, kan skape reelle og dyptgripende endringer. Han hevdet at når krisen inntreffer, vil måten vi møter den på akutt og mer langsiktig, avhenge av hvilke ideer vi har «liggende rundt». Og spørsmålet som da er nærliggende å stille er; hvilke ideer og hvem sine ideer «ligger rundt» og vil vinne frem i kjølvannet av koronakrisen?

At kriser byr på både opportunisme og muligheter er ingen ny tanke. Vi ser det etter naturkatastrofer, krig, finanskriser, terroranslag – og pandemier. Tiltakene som settes inn, endrer samfunnet og institusjonene potensielt radikalt. I nyere historie er The New Deal som ble igangsatt etter den store økonomiske depresjonen i 1930 årene i USA et godt eksempel på hva som åpner seg av muligheter for en holistisk og bred transformasjon av samfunnet. EUs nye grønne giv (The Green New Deal) er et forsøk på det samme – en helhetlig og sosial transformasjon, men i møte med en mer saktegående krise, nemlig klimakrisen.

Koronakrisen krever akutte tiltak og må selvsagt løses på kort sikt. De langsiktige konsekvensene er vanskelig å ta innover seg akkurat i disse dagene når verden og livet slik vi har levd det til nå, ikke er til å kjenne igjen. Men aldri før har det vært viktigere å kunne tenke både kortsiktig og langsiktig på en gang. Klarer vi ikke det, kan resultatet bli fatalt og det vi nå er i berøring med vil kun være en smakebit av det som kan komme.

Helsekrisen som følger i kjølvannet av utbruddet ser ut til å ha en kortvarig positiv effekt på globale utslipp av CO2. Utslippene verden over stuper som følge av en omfattende stans i produksjon av varer og tjenester verden over. Den kortsiktige gevinsten er likevel nettopp bare det – kortsiktig. På lengre sikt kan utbruddet av koronaviruset utgjøre en markant trussel for de mer langsiktige klimatiltakene – som for eksempel investeringer i og utbygging av fornybar energi. Tiltak vi er helt avhengig av å få på plass hvis vi skal ha en sjanse til å nå Parisavtalens mål om en maksimal temperaturøkning på 2 grader og unngå en krise som er så dramatisk at den er vanskelig å forestille seg.

Fem fly i lufta over sør-Norge søndag 22. mars kl 20. Skjermbilde fra flightradar24.com

Flytrafikken over Europa søndag 22. mars kl 20, fra flightradar24.com. Vanligvis ser man ikke fastlandet.

Det internasjonale energibyrået (IEA) indikerer at de økonomiske konsekvensene av Covid 19 vil bremse den økonomiske veksten på kort sikt og dermed holde utslippene nede en stund fremover. De snakker om kanskje ett års tid. Men de advarer samtidig om at en slik nedkjøling av den globale økonomien også vil kjøle ned de investeringene og satsningen verden nå trenger for å få til en reell grønn omstilling. Øverste leder i IEA, Fatih Birol, uttalte til The Guardian nylig at denne kortsiktige nedgangen i utslipp absolutt ikke er noe å feire og at det ikke vil vare dersom vi nå ikke følger opp med virkemidler av strukturell art.

Koronakrisen har skapt frykt for økonomisk resesjon på børsene over hele verden og gitt oss det betydeligste fall i oljepriser siden finanskrisen i 2008. Dette har igjen tappet de største energiselskapene verden over for milliarder. I en presset økonomisk situasjon, er det lett å tenke seg at igangsatte omstillingsprogrammer og planlagte investeringer knyttet til fornybare energiløsninger må vike for å få «hjulene i gang». Men hvilke hjul er det vi skal få i gang? Kanskje vil denne situasjonen gi oss en unik mulighet til å virkelig omstille oss, la gamle og forurensende industrier, prosesser og produkter ligge, og bruke økonomiske muskler på å investere i den samfunnsutviklingen vi vet kan være bærekraftig over tid.

Året som kommer kan bli det første året siden 1980 at veksten i solenergi faller, ifølge en ny rapport fra Bloomberg New Energy Finance (BNEF). De regner med en 16 prosent nedgang i etterspørsel. Det forventes også en nedgang i salg av el-biler. Litt bedre kan det gå med vindenergi, takket være effektive utbygginger og gode systemer for leveranse av deler og spesialisert utstyr som ofte leies for en begrenset tid. Men likevel en stor potensiell nedside også på vind. Dette ser de på som en indikasjon på at Covid19 vil kunne ha en negativ effekt på satsningen på fornybar energi og dermed underminere viktige klimatiltak.

Sjefsanalytiker i Sustainable Finance i Nordea, Thina Saltvedt, uttalte nylig til Finansavisen at det kraftige oljeprisfallet og utsiktene for på nytt å se «lower-for-longer» oljepriser understreker bare nok en gang hvor viktig det er at vi får fart på omstillingen i Norge. I stedet for å forsøke å holde liv i forrige århundres forurensende industrier, har vi nå en gylden mulighet for å stimulere og intensivere industrier som er med på å underbygge og skape bærekraftige og sosialt rettferdige samfunn. Ifølge IEA er 70% av globale investeringer i fornybar energi drevet frem av statlige aktører, enten gjennom direkte investeringer eller gjennom skatter, avgifter og insentiver. Det er derfor så viktig nå at de planlagte stimuli og krisepakker fra verdens regjeringer designes slik at de i tillegg til å gi økonomisk førstehjelp, også stimulerer til en langsiktig vekst i industrier vi trenger for å lykkes med det grønne skiftet og overgangen til fornybar energi.

Vi står fremdeles på terskelen av et avgjørende tiår for menneskeheten. Covid19, tross de dramatiske konsekvensene dette har på kort sikt, er kanskje vårt aller beste mulighetsvindu for å endre utviklingsretning og -takt. I kjølvannet av finanskrisen i 2008 ble vi bedt om å handle mer så økonomien kunne komme på fote. Å møte løsningen på denne krisen med slike tiltak, vil være katastrofalt for både mennesker og natur. Foran oss venter en kamp om hvilke av ideene som vi «har liggende rundt» vil dominere samfunnsutviklingen i dette avgjørende tiåret. Vi vil gjøre vårt for at de helhetlige, grønne og sirkulære ideene vinner frem og bidrar til å skape det samfunnet vi ønsker.