Til ordførerne våre: Hvem vil bli Norges første «stjerneby»?

Mørket er ikke nevnt i loven. Ikke stjernene heller. Heller ikke månen. Nattsvermerne, flaggermusene og uglene har ingen rettigheter. Mørket er skummelt. Lys skaper trygghet – dette er hva loven sikrer.
Men lysrett eksisterer, det hadde jeg lest gjennom artikkelen til Christian Lysvåg. Rundt verdens største astronomiske forskningsstasjoner er lys strengt regulert, og i USA har hele 18 stater egne lover som beskytter utsynet mot stjernehimmelen. Selv om jeg kjapt kunne konstatere at vi i Norge ikke har lover eller høyesterettsdommer om lysforurensning, visste jeg at vi har lover med miljøet for øyet, slik som naturmangfoldloven, forurensningsloven og plan- og bygningsloven. Disse lovene gir jo forvaltningen rett, kanskje til og med plikt, til å regulere av hensynet til miljøet.
Hvem kunne ha anvendt loven og beskyttet oss mot lyset? Jeg sendte melding til 40 norske kommuner. I tillegg sendte jeg melding til alle fylkesmennene i Norge, som er den lokale forurensningsmyndigheten.

Jeg avslører med en gang. Heller ikke kommuner og fylkesmenn har regulert lysforurensning i særlig grad. Men klager har de mottatt:
”Er det nødvendig at hele det ganske land skal være oransjelysende om vinteren? I utlandet er det jo vernede områder der det er mørkt, hvorfor kan ikke også vi ta vare på mørketiden? Folk betaler jo faktisk tusener av kroner for å se nordlyset. Jeg ber om å få vintermørket tilbake.” Finnøy er kjent for sine tomatgartnerier.

Her, fra er en annen klage: ”Anlegget som er tatt i bruk, er «flombelyst» kveld og natt, så selv mørket som kunne ha dempet de visuelle virkningene noe, må gå tapt. Solnedgangen i fløyelsmyke sensommerkvelder er blitt til en grell fluorlysende opplevelse”. Oppdrettsanlegg ligger ofte naturskjønt til. Undervannslys øker veksten på fisken og forhindrer at den blir kjønnsmoden.

Her er en tredje: «Å få sitt liv snudd opp ned med en slik brutal inngrepen i våre liv har allerede påført oss psykisk belastning. Å komme til sitt hus, å få det fullstendig "overtent" av mange tusen kilowatt lys er en inngrepen som en kommune ikke kan være ansvarlig for.» Tre lyskanoner var plassert på baksiden av Rjukanbadet. De lyste opp en fjellvegg i kommunen.

En fjerde, fra en advokat: «De nevnte har alle hytter i området og er sterkt plaget av lysforurensning. Noe som i første omgang kan fremstå som noe spesielt, men dimensjonen samt vinkel på de lys som er etablert, medfører at de nevnte eiendommer er opplyst 24 timer i døgnet i vinter/høst-halvåret.» Uskjermet lys i fjellområder er ekstra problematisk. Det kan lyse opp store områder.

En femte klage: «Gjenskinn i sjøen gjør at vi som bor på Terneholmen, mot byen, får belysningen rett inn i husets rom. I soverom plager det også barn og voksne når de skal legge seg. Det er sjenerende og ubehagelig og av en helt annen karakter enn vanlig belysning fra byen.» Klagen gjelder den store infotavla utenfor Arendal kulturhus.

To av eksemplene ovenfor var faktisk sendt til kommuneleger. Mange nordmenn opplever lys som et helseproblem. Lysforurensning er også et folkehelseproblem. Det kan for eksempel føre til både døgnrytmeforstyrrelser og stress. Allikevel gjør de fleste kommuneleger ingen ting. Ofte svarer de at den helsemessige ulempen er bagatellmessig.

Henvendelsen om tomatgartneriene på Finnøy var til den lokale forurensningsmyndigheten Fylkesmannen i Rogaland. Klagen ble avvist. Men fylkesmannen var allikevel positiv: Man viste forståelse for sjenansen - og bekymring for lysets innvirkning på miljøet. De ønsket virkelig å gjøre noe med det. Men dessverre. De kunne ikke gjøre noe. I svaret skrev de: «Myndigheten til å behandle saker om lysforurensning, er ikke delegert videre fra departementet.»

Lys er faktisk regnet som forurensning etter forurensningsloven § 6. Dette er det eneste stedet Norge har regulert lys. Ingen ting er allikevel gjort. Siden loven ble vedtatt i 1981, har det gått 37 år, og lysforurensningen har økt drastisk siden den tid, særlig de siste årene som følge av det mer lysforurensende LED-lyset.

Jeg maler et mørkt bilde av vår regulering av lysforurensning. Men det er noen lyspunkter. Vi er for eksempel ganske gode på å regulere lysskilt – store byer som Bergen og Oslo har egne skiltvedtekter. I tillegg har noen byer, sånn som Ulstein og Hammerfest mer gjennomtenkte lysplaner. Og ja, jeg var også litt sarkastisk da jeg i innledningen skrev at lys er trygghet. For det er det jo også i mange tilfeller. Problemet i Norge er at vi har et ubevisst forhold til lysforurensning. Vi tenker over det vi ønsker å belyse, som gatene eller oppkjørselen, men vi er blinde for at vi også ofte lyser opp mer. Det er den unødvendige belysningen vi må slutte med.

Det er ikke nødvendigvis så mange motstridende interesser. Det er som regel ingen krig mellom lysets og mørkets venner. Vi trenger bare en oppvåkning. Vi må se hvordan vi søler rundt oss med lys. Ser vi dette, og gjør noe med det, ser vi også mer av verden rundt oss. Med jevn belysning, forsvinner mørke skygger. Uten blending ser vi landskapet rundt oss. Og med skjermet lys kommer stjerner frem. Unngåelse av lysforurensning er bra for miljøet, stjerneutsikten og helsa, og det er også energieffektivt og ofte mer estetisk. Vi må vinkle riktig, bruke passe styrke og skru av når vi ikke er tilstede.

I Norge strides Tromsø, Alta og Hammerfest om hvem som er Norges «nordlysby», men jeg er usikker på om noen kvalifiserer til tittelen. I 2001 ble Flagstaff i USA kåret til verdens første «International Dark Sky City» av International Dark-Sky Association på grunn av deres belysningsplan som særlig verner utsynet mot himmelen.

Hvilken ordfører tar utfordringen: Hvem vil bli Norges første «stjerneby»?

Erling Fjeldaas' masteroppgave i lysrett vant pris ved Universitetet i Oslo.