Fisketur med Kari Slaatsveen

Med garn, med line,
med pilk og stang,
med oter, å otre i solnedgang,
sakte dyppe årene og ro langs land.
Sola ned bak åsen et sted,
knirk fra årer i keiper.
Solgangsvind mot kjøl,
lukt av tjære og fiskeblod
i kvelden, i det blå lyset,
mot det stille vannet.
Mygg. Klegg.
Doven during fra brems, insektenes langsomme stealth.
En kjempesynlig tjukkas av et insekt vi burde få øye på, men som vi ikke får øye på, før den har saget av et trekantet stykke kjøtt fra en naken skulder, en bar rygg, akkurat i overgangen mellom t-skjorte og overarm, i en myk nakke.
Takk skal du faen i helvete ha.

Etter hvert en ugle.
Perleuglas sju fløyt, noen ganger ni.
Og årenes knirk, fiskesena skrått ned i vannflata.
Det er for sent for fisk, det er for sent, for sent,
men vannet er lunkent og natta er klar,
så la det ligge uti, vipp det over hånda,
legg deg på rygg i båten og se opp på de første stjernene som vises over deg.
Du får ingenting, det blir ikke mer i kveld.
Men en fisker, søvnig og sommerdoven, flytende,
svevende over ørret, abbor, sik og lake,
gjedde kreps stingsild,
mort sørv asp og suter,
laue flire brasme,
karuss karpe sandkryper,
krøkle ketalaks harr
og hornulke
røye gjørs hork
ørekyt harr
og hurr og hårr og herr og derr.
Og natta kommer.
Båten driver.
Natta kommer.
Båten driver.
Natta kommer.
Båten driver.
Natta kommer.