Meninger

Jeg orker ikke mer kortreist kål!

Nå kommer svart-kålen. Det blir den neste. Sann mine ord.

Nå er det snart høysommer, og jeg har ikke spist eller sett en eneste ramsløk denne våren heller. Jeg har holdt utkikk etter den, hver gang jeg har vært i skogen, og jeg bor i et område der den skulle trives. Men nei. Jeg har bykset til og trodd at tiden endelig var inne, men så har det vært konvaller. Den er lett å finne, skriver kokkejævlene, den vokser vilt, skriver bloggerne, og ikke minst: Nordens hvitløk smaker fantastisk. Ramsløk-pesto, syltet ramsløk, ramsløk i salat.

Men jeg har da sådd grønnkål. Kale, som den kalles på Manhattan. Denne på mange måter ordinære grønnsak. Sunn, bitter som tonic, men bedre etter et par frostnetter på jordet. Før pleide de å henge den opp i hønsehuset om vinteren, så hønene hadde noe å holde på med. Nå er den høyeste prestisje-spise i East Village. Og som det heter på et svensk nettsted: Antingen odlar man den som matväxt eller för den rustika skönhetens skull.

Men nå kommer svart-kålen. Det blir den neste. Sann mine ord. En kulinarisk sunnhetsbombe. Med en overraskende søtlig touch. Black-cale altså. Eller Lacinato Kale eller Toscana kål, cavolo nero, hipstere har mange navn, akkurat som Pak Choi, eller Pok Choi eller Bok Choy, som jeg dyrker selv, som en av få hobbybønder. Vi snakker om en bedre variant av den lenge forhatte kinakålen (som nå er på vei tilbake, som sentral ingrediens i den sørkoreanske supermaten kimchi).

Pak Choi er forlengst avbildet over en helside i D2, den smaker ganske godt etter en runde i wok-panna med hvitløk og kanskje litt soyasaus, den er lett å dyrke, men mer gidder jeg ikke å si om Pak Choi, for folk har da annet å tenke på enn kålsorter, der de strever med fotballtreninger og vårdugnader.

Dette er Pac Choi eller bok-choy eller hva den nå heter.

Hvem er det egentlig som spretter ut for å lage seg granskuddsirup til pannekakene, når granskuddene er som finest nå tidlig i juni? Hvem er det som lager disse lammepølsene fra bunnen av? Det er ingen. Eller veldig få. Men det skrives mye om sånt i avisene og i bloggene og det virker som om avsenderne beundres, på en ganske annen måte enn utøvere av andre dekadente hobbyer.

Det er ingenting galt hverken med lammepølser eller granskuddsirup, ikke engang ramsløk. Slett ikke. Kortreist mat burde vært en pilar i jordbrukspolitikken, ikke en hashtagg for hipstere. Økologisk skulle vært et naturlig valg nå, ikke en alternativ bevegelse. Men mat er blitt et middel, til å bekjenne verdier, markere identitet og vise hvilken klasse man tilhører. Det blogges om hvert eneste byggryn, og en lokalprodusert ost er feriens gjeveste funn. Vi lever i en verden der hvetemel kan bli presentert som det største problemet i ditt liv, mens gjeld på tre millioner er lurt.

Øl er ikke bra for helsa, men hvis det er kokt i hop innerst i Atnadalen, med en einerkvist og en sjelden lokal humle, stiller det seg annerledes. Syltetøy er skadelig sukkeroppløsning, men hvis det er rørt sammen i Ringebu, av solbær langtidsmodnet i 650 meters høyde, er det et vidundermiddel.

Engang hadde vi komfyr. Nå har Siemens lansert sin flex-induksjon, uten begrensende kokesoner. Likefullt kommer vi stadig oftere hjem med Fjordland eller Hellstrøm eller Toro. Mange vegrer seg mot å invitere på middag - i frykt for å servere noe middelmådig og kanskje bomme på pestoens trendkurve: Pasé med basilikum. På vei opp med nesler og andre ville vekster.

Vi har 40 kokebøker og matapper, matprogrammer og kokkekjendiser, men når spiste vi sist en hjemmelaget fiskegrateng? Og når helgen kommer kan vi heller ikke lage god mat, for da skal vi imponere med mangosaus. Imponer med kongekrabbe i helgen!, som matforretningene skriver i sine annonser.
Gi oss heller en fiskepudding med fisk i. Uten stivelse og vann. Få de gamle, norske kornslagene bort fra livsstilsmagasinene og helsekostbutikkene og inn i det butikkbakte brødet! Selg epler uten gift, med flekker.

Matskribentene klager over det forferdelige utvalget i norske supermarkeder sammenlignet med svenske. Jada, jeg har selv kjøpt ferskt kalvekjøtt på en liten Konsum noen mil etter Svinesund. Men er det vareutvalget som er det største hinder for gode matvaner i norske hjem? Det er vel heller det at så få ville vite hva de skulle gjøre med en lammebog, om de plutselig skulle få den i hendene. Og hvis de visste det, så ville de ikke hatt tid. For der ute i den vanlige norske hverdagen, for de såkalte folk flest, gjelder det å overleve, ved å spise raskt og billig.
Og derfor er dyrt og langsomt det gjeveste. Toppen av skalaen er å sette et granskudd på Maaemo, for den som er stinn av byggryn. Marinert i bjørkesaft fra Bjørkelangen.

Det er morsomt med ville vekster, nesler er næringsrikt og smaker heller ikke verst. Men det er noe dill. Det har så liten betydning, i forhold til oppdrettsfisk, kyllingindustri, de store strukturene i moderne matproduksjon. Å snakke om hvetegrass og grønnkål redder verken verden eller hipsterne.
For alt som er trendy blir snart u-trendy. Vide olabukser blir erstattet av trange. Svartkål tar over for grønnkål, for selv å bli erstattet av spansk høylandsskinke. Så finner noen ut at tang kan spises, ja, at det er den nye supermaten. Nye tester på gris viser forresten at fet mat gjør grisen mer sosial og mindre aggressiv. Hjernen vår trenger fett, sier forskerne. Så slurp i deg. Men pass litt på balansen omega 3 - omega 6, det er en særdeles undervurdert faktor og grunnen til at rapsolje er bedre for deg enn soyaolje.

Og kok ikke brocollien mange sekundene, helst masererer du den bare i hendene, hvis du er ute etter å leve lengst mulig. Husk da også på grønnkålen, i hvert fall om du skal til New York eller California i sommer, men det skal du vel ikke, for å fly så langt er jo enda verre for klimaet enn å spise kjøtt. Dessuten er siste nytt i San Fransisco toast. Artisanal toast, vel å merke. Brød laget av en håndverker. Mørkt brød. Ristet. Organisk, selvfølgelig. Med avocado og pepper. Og håndkjernet smør.
So simple its silly. So healthy and clean. And it looks good on Instagram, too.

Trykk her om du vil ha vår ukentlige oversikt over våre beste saker.