Jeg har møtt ulv

Jeg har sett sjimpanser på fristeder (sanctuaries) for ville dyr. Jeg har sett tigre på nært hold i store innhegninger, tasmansk pungdjevel i dyrehage, og observert neshorn, løver og antiloper, hyener, vortesvin og sjiraffer i naturreservater og nasjonalparker. Jeg har ridd på afrikansk elefant, på dromedarer og esler. Jeg har kommet tett på dyr som har levd sine liv i menneskers tjeneste.

Ingenting har likevel gjort så sterkt inntrykk på meg som møter med ville dyr. Jeg har sett hegrer, traner og tiur. Jeg har sett hvithai i hvitøyet, møtt bever, rev og hare, iakttatt Humbold-pingviner og orrleik, og ekorn og skjærereirbygging i egen hage. Jeg har matet småfugler og fulgt meiser og finker tett gjennom alle årets dager, i deres jakt på mat, make og mating av unger. Jeg mater fiskemåker i byen og fryder meg når jeg følger musvåkens glideflukt over himmelen med øynene. Alt dette gir en enorm glede, en ærefrykt for livet, for dyr, planter og insekter og alt som lever i naturen.

Jeg har også møtt ulv. Dette myteomspunne dyret som så mange frykter, elsker og hater. Plutselig sto han der, foran meg og vi så hverandre inn i øynene. Det varte et år, det varte et minutt. Så vendte han rolig om og forsvant inn i skogen. Jeg sto igjen med bankende hjerte mens tårene rant. Jeg har kjempet for rovdyr i Norge i mange år. Nå har jeg møtt ett, en ulv. Dette øyeblikket kan jeg virkelig ikke beskrive med ord. Jeg er så fylt av kjærlighet og takknemlighet, ydmykhet og respekt. Jeg kommer til å huske det så lenge jeg lever. Livet blir nå betraktet i før-etter møtet med dette stakkars forhatte og forfulgte dyret. Det var nesten en religiøs erfaring. Jeg er ikke religiøs, men William James snakker om ‘peak experiences’ og dette var et slikt toppøyeblikk for meg.