Professor og immunolog: - Jeg vil ikke ha COVID-19

LES OGSÅ: Rapport fra uke 2 i isolatet - da COVID 19 slo tilbake.

1. Dagbok fra koronaens tid

Det er tre uker siden Norge stengte, og barnehagebarn, elever, studenter, lærere og «alle» ble bedt om å holde seg hjemme. Siden har jeg bare gått korte turer i nærområdet. Ingen handleturer, ingen offentlig kommunikasjon, ingen nærkontakt med andre enn min aller nærmeste.

Vi er friske. Den lille forkjølelsen fra før lockdown er borte. Min glede over matauk og min generelle uvilje mot å kaste mat kommer til nytte nå. Vi har kalorier nok for flere måneder i isolasjon. Vi tærer på reservene og konkurrerer med oss selv: Hvor lenge klarer vi oss uten å gå i butikken?

Fra bekjente får jeg melding om at familien har hatt COVID-19 i nesten tre uker. Barna klarer seg fint. Den ene av de voksne er fortsatt slått ut med feber og har mistet luktesansen. Den andre har fått tilbake feberen og ryggsmertene fra de første dagene, etter å ha følt seg bedre noen dager. I tillegg er det blitt påfallende vanskelig å få i seg nok luft.

I VG forteller 30 personer om å være smittet: En rapporterer om svimmelhet og hodepine, en annen om stikkende smerter i brystet og tungpust. En forteller at det er fascinerende å se hvordan formen går opp og ned: Du tror du er frisk etter én uke og så blir det verre igjen.

2. Hele verden som laboratorium.
COVID-19 er en helt ny sykdom for alle. Ingen i hele verden har hatt sykdommen før de første tilfellene dukket opp i Kina for litt over tre måneder siden. Fra det øyeblikket pandemien var et faktum, har hele verden blitt et forsøkslaboratorium, der vi alle sammen deltar.

Hver nye pasient kan gi ny innsikt. Hvor mange blir smittet? Hvor mange blir syke? Hva er felles for dem som er syke? Hva er symptomene? Hva er behandlingen? Hvor lenge varer sykdommen?

I årets første tre måneder ble det publisert 1924 vitenskapelige artikler om COVID-19. Alle de store medisinske tidsskriftene har egne COVID-19 seksjoner med artikler, kommentarer og meningsutvekslinger. Forskere deler sine forskningsresultater i åpne artikkelarkiver før arbeidene er vurdert av fagfeller. Den forskningsbaserte kunnskapsutviklingen er flyttet ut i åpent lende. Biter av ny informasjon løftes fram i mediene, før de har blitt vurdert og etterprøvd av andre forskere.

3. SARS og COVID-19
Det nye koronaviruset som er årsaken til at vi må holde oss hjemme, har fått navnet SARS-CoV-2. Det likner på SARS-CoV-viruset som gav SARS, sykdommen som rammet flere land i Sørøst-Asia i 2003. Dette viruset var ikke like smittsomt. Det spredte seg hovedsakelig til dem som kom tettest på de syke. Epidemien ble stanset ved å isolere syke og smittede. SARS rammet særlig lungene. Pasientene fikk alvorlig akutt lungesvikt (severe acute respiratory syndrome (SARS)), og mange av de smittede døde.

De siste årene har jeg snakket til mange forsamlinger om immunforsvaret så folk kan forstå. Jeg har skrevet bloggtekster og bok som forklarer med enkle bilder og ord hvordan ulike deler av immunforsvaret virker.
Nå får jeg spørsmål fra lesere og journalister som jeg ikke kan svare på. Det bringer meg inn i ukjent faglig terreng.
Hvorfor er gamle mer utsatt for sykdommen? Hvorfor er menn mer utsatt enn kvinner? Hva skjer når viruset kommer inn i kroppen? 
Da møter viruset immunforsvaret.

Det begynte i korsryggen. Harvest-reporter rapporterer om livet med COVID-19

(Artikkelen fortsetter)