Hvorfor du bør låne ut hytta di til en helsearbeider når dette er over

De siste tolv månedene har jeg reist Norge på tvers og på langs og snakket om verdien av hvile. Jeg har snakket med folk i bygd og by om hvordan immunforsvaret blir sterkere når vi hviler fordi kroppen kan prioritere det framfor å mobilisere en flykt eller kjemp respons. Jeg har snakket med folk i alle aldre om hvordan hvile styrker våre kognitive funksjoner og hvordan det å prioritere relasjoner framfor jobb og skjerm gir oss den sosiale næringen vi trenger. Tilhørerne spisset gjerne ørene litt ekstra da jeg snakket om hvordan det å hvile gjør at vinen smaker mer og hvordan orgasmene blir lengre.

Nå opplever mange at de har havnet i en situasjon der verden har stoppet opp og de har mer tid til nettopp å gjøre ingenting. Jeg er fullstendig klar over at dette ikke gjelder alle, og kommer tilbake til denne skeivheten snart.

Min lærer, forfatteren Michael Stone, sa ofte at vi må lære oss å stoppe opp. Først da kan vi gi hele vår oppmerksomhet til situasjoner og mennesker, og i forlengelsen handle ut i fra gode etiske vurderinger. Det ligger et etisk potensial i det å klare å stanse opp i en verden som stort sett akselererer så fort at de fleste av oss ikke makter annet enn å klamre oss fast. Nå som vi har fått denne muligheten til å stoppe opp tredd over oss, har vi en unik anledning til å stille de store spørsmålene om hvordan vi ønsker å leve og hva som er viktig. Under hvile har kroppen forutsetninger for å reetablere en form for balanse, også kalt homeostase. Dette øyeblikket på tidslinjen kan være et vendepunkt, både personlig og som felleskap, der vi både tar med oss dugnadsånden og solidariteten videre inn i framtiden. (Artikkelen fortsetter)

Nå er det snart to uker siden regjeringen innførte omfattende tiltak overfor befolkningen. I denne situasjonen er det mennesker som står på dag og natt for å begrense smitte, pleie syke og å holde samfunnshjulene i gang. Jeg opplever at det er en anerkjennelse og stor takknemlighet i befolkningen for denne innsatsen. Den viser seg blant annet på sosiale medier og høres gjennom applaus ut av vinduer og balkonger.
Jeg syns vi skal gå et skritt lenger.

Mange av de som er i arbeid nå er i yrker som ikke er knyttet til høy inntekt. Sykepleiere, butikkansatte, bussjåfører og renovasjonsarbeidere er ikke i den sosioøkonomiske demografien som eier flest hytter på fjellet eller sommerhus ved sjøen. Så la oss først og fremst sørge for at disse yrkesgruppene får rettferdig kompensasjon for innsatsen de gjør for fellesskapet, med risiko for egen helse.

Når dette er over og de virkelig fortjener noen uker med god, restituerende hvile, hadde det sikkert vært fint å ha en hytte eller et sommerhus å reise til sammen med familien. Det jeg oppfordrer til er at de som vanligvis har godt betalte jobber og jobber fra hjemmekontoret nå, kan låne ut sine feriesteder når krisen er over, sånn at sykepleiere kan kose seg smakfull vin på terrassen, butikkansatte kan få styrket immunforsvaret, bussjåfører får tid med sine nærmeste og renovasjonsarbeidere få lengre orgasmer.