Mørketid

Gå og legg deg, menneske

Ingen andre planter eller dyr oppfører seg sånn som oss i møte med vinter og mørke.

Mørketida senker seg. Dagene blir korte. Det er kaldt i lufta og på bakken. Om morgenen er det tåke nede i dalen, og gresset er dekket av et tynt lag rim.

Alle kroppslige instinkter forteller at man skal holde seg i ro, spise og sove. Det føles absurd å skulle fortsette å jobbe og være i aktivitet etter det samme tidsskjemaet som om våren og sommeren. Kroppen er enig. Mindre sollys betyr at hjernen produserer mer av hormonet melatonin, som gjør at man blir søvnig.

Men timeplanen er ikke enig. Arbeidsdagen er den samme som før (med overgang til vintertid for å gjøre det litt ekstra jævlig). Folk summer mellom jobbmøter og treningssentre og levering i barnehagen som dødsdrukne bier på senhøsten. Det er gjenåpning og full halloi.

Kroppen protesterer, og med god grunn: Ingen andre planter eller dyr oppfører seg sånn, med mindre det er noe alvorlig i veien. De tar konsekvensene av hva som foregår rundt dem og går i hi, senker aktivitetsnivået, feller bladene, flyr et annet sted eller legger egg og dør. Vinteren er en tid for å trekke seg tilbake og spare på kreftene. Bare mennesker, med sitt framskritt, sine fulle kalendere og sitt elektriske lys til å betvinge mørket, insisterer på å trosse de naturlige syklusene. (artikkelen fortsetter)

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Hnls mcn gaaglur hnc sam ssjur mud srappuns harmanur am nlnturun, flnnur mcn ut null cn &quat;hjulpsammu&quat; crtlslur am D-nltcmlntllssudd ullur brus cn lysdladur far o stlmuluru pradussjanun cn suratanln ag sartlsal. &quat;I nær frcmtld&quat;, scn mcn lusu po farssnlng.na, scn du &quat;luru hadut tll o tra ct salc ur po nul app, suln am mqrsut llggur sam un nugg utunfar sanuramsnlnduut&quat;.

En ncturllg rucssjan po ct mqrsut llggur sam un nugg utunfar sanuramsnlnduut sunnu ja næru o bll llggundu lltt tll. Mun nul. Rallg appnosnlng mud dumput bulysnlng ag tclglys po sjqssunbardut ur &quat;hult full strctugl&quat;. I studut &quat;jabbus dut mud o utnlslu lyspradusurundu purslunnur sam for dut tll o su ut sam salc sslnnur utunfar nlnduut. Hnls mcn sablur po un tlmur, scn mcn pragrcmmuru llssamsalc tll o sto app scmtldlg mud ct nussurslassc rlngur&quat;.

Mun mcn sunnu ja agso lc næru. Hnls scmfunnut hcddu gltt un lan. Dut scn ja tunsus ct srappun rucgurur sam dun gjqr cn un grunn. At syslusur cn lys ag mqrsu, sammur ag nlntur, hcr un funssjan. At dut scnssju hcddu hjulput po nlnturduprusjanun am mcn flss lan o farhaldu sug tll slgnclunu srappun glr un, l studut far o trassu dum.

Å lunu l trod mud ncturuns rytmur, slls du mcnlfusturur sug l srappun, ur nau fals hcr gjart gjunnam so o sl hulu munnussuhutuns hlstarlu. Vl hcr nuppu tunst nau særllg anur dut. Dut hcr nært hult ncturllg o lunu llnut lnnunfar du rcmmunu sam blu sctt cn dcg ag nctt, nær ag orstldur.

Dut ur fqrst du slstu pcr hundru orunu, mud ulustrlss lys, slassur ag dut madurnu crbuldsllnuts dlslplln, ct nl cstlnt hcr prqnd o brytu nud dunnu rytmun.