Oppga feil milljøgiftverdier i sjømat

En ny EU-rapport konkluderer med at folk i alle aldre får i seg for mye miljøgifter gjennom maten. Fet fisk og sjømat er en hovedkilde til disse giftstoffene i maten, fordi giften ender i havet og hoper seg opp i næringskjeden der. Folks tålegrense for giftstoffene er betraktelig lavere enn før antatt, skriver EUs mattrygghetsorgan EFSA i rapporten som ble offentliggjort nylig, etter tre års arbeid. Rapporten har sett på helseeffekter av dioksiner og dioksinlignende PCB i kostholdet.
Konklusjon: Disse miljøgiftene bidrar til dårligere sædkvalitet hos menn, endret fødsels-ratio, altså at det fødes færre gutter enn jenter, samt utviklingsforstyrrelse i nyfødte, og medfødte tannhelseproblemer. Grensen for tolerabelt ukentlig inntak (TWI) har siden 2001 vært på 14 pikogram (dioksiner og DL-PCB) per kilo kroppsvekt. Nå sier EFSA at denne grensen ikke beskytter oss godt nok, den er satt syv ganger for høyt. Ny grense er nå 2 pikogram.

Så, hva gjør vi? I debatten som oppsto, om kildene til disse miljøgiftene, sendte Folkehelseinstituttets Helle K. Knutsen ut en tabell over mengden miljøgift i ulike matvarer, som kjøttdeig og laks, gjengitt først i Dagsavisen (tabellen er nå oppdatert), senere også på Twitter og Facebook. Noen av våre lesere reagerte på tallene. Oppdrettslaks kom nå betraktelig bedre ut enn i offisielle årlige målinger i Norge (Sjømatdata). I tabellen ble giftnivåene i laksen oppgitt å være 0,360 pg giftenheter per gram våtvekt. På Sjømatdata er snittet på 0,60 (Min: 0,28. Maks: 1,11). Også for annen sjømat som makrell og sild var det forskjeller fra målinger på Sjømatdata.
Ingen stor sak, tilsynelatende. Men i lys av EFSAs rapport og den drastisk reduserte grenseverdien (TWI), kan selv små tall om giftmengder få betydning. Ekstra viktig siden Folkehelseinstituttet sendte ut tabellen for å informere befolkningen.
Etter å ha bedt Folkehelseinstituttet (FHI) om utregningen, går det frem at to ulike metoder er benyttet, giftstoffer i fisk er beregnet etter lowerbound-prinsippet mens gift i kjøtt og ost er beregnet etter upperbound-prinsippet.

Helle K. Knutsen og pressevakten i FHI kom raskt med oppklaringen: "Her er en oppdatering av innhold i kjøtt og fisk og som Harvest Magazine ba om datagrunnlaget for, og som jeg tror vår medievakt har sendt deg. Jeg har i etterkant blitt oppmerksom på at jeg brukte LB (lowerbound, red anm) i fisk og UB (upperbound, red anm) i kjøtt, jeg burde brukt det samme i begge typer mat. Det gir relativt stort utslag for matvarer der det er stor forskjell mellom LB og UB. Forskjellen mellom LB og UB sier noe om usikkerheten i analysene av nivåene og «sannheten» ligger et sted imellom dem."

I henhold til EUs regler skal upperbound anvendes. (EUs direktiv, fotnote 32, side 20). Et problem med lowerbound er nemlig at den angir giftnivået i det som analyseres, til 0 - hvis analyseapparatet er ufølsomt og ikke klarer å kvantifisere giftmengden. Bruker man utrangert måleutstyr, kan 0-verdier oppstå der moderne analyseverktøy ville greid å måle giften. Samtidig kan mer moderne analyseutstyr på sikt også finne at giftmengdene er lavere enn angitt ved upperbound. I den oppdaterte tabellen fra FHI oppgis verdiene i både lowerbound og upperbound.

Helle K. Knutsen forklarer i en e-post: "Upperbound er med på å sikre at gode nok analysemetoder brukes. Det er også krav i regelverket til maksimal forskjell mellom UB og LB, avhengig av fett% i matvaren. Det er ikke mulig å si om det er UB eller LB som er nærmest sannheten, og det varierer sannsynligvis fra prøve til prøve. Begge deler er derfor like riktig eller like feil.
Jo mer følsom analysemetode, desto lavere blir andel ikke-detekterte, og jo lavere blir forskjellen mellom UB og LB. Og jo mindre forskjell, jo mindre usikkerhet i eksponeringsberegninger. Så det er klart at følsomme analysemetoder er en fordel for eksponeringsberegninger, men slike metoder er også mer kostbare (jeg kjenner ikke prisen).
Det er vanlig å oppgi både UB og LB for å vise usikkerheten. Samtidig blir det vanskeligere å forklare resultater på en enkel måte, fordi UB og LB samtidig må forklares. Det er nok derfor vi valgte å ikke vise begge i faktaarket. Inntaksberegning i VKMs risiko-nyttevurdering av fisk i 2014 ble gjort både med LB (underestimat) og med UB (overestimat)."

EFSA-rapporten viser at gjennomsnittlig eksponering for disse giftstoffene hos ungdom, voksne og eldre er opptil fem til 15 ganger høyere enn den nye grensen (TWI). Den samme overskridelsen gjelder for barn. Fet fisk er en primærkilde til giftstoffene i kosten, men også kjøtt og ost bidrar. For småbarn er mor kilden under graviditet og amming.
Helsedirektoratet anbefaler å følge kostholdsrådene (2-3 fiskemiddager i uka) frem til norske eksperter i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har gjennomgått den europeiske rapporten - og vurdert negative helseeffekter som EFSA og andre studier omtaler opp mot sjømatens helsegevinster. VKM får oppdraget om kort tid. Forslag til bestilling er sendt ut på høring.