Kommentar
Da Tiktok kom til Hamar
Vi vil mangle både energi og arbeidskraft. Da bør vi ikke bruke kraft og krefter på å lagre data for Tiktok.
Norges største datasenter bygges nå mellom Hamar og Løten. I kroner kan prosjektet bli den største industrisatsingen i innlandet noensinne, skryter ordfører Einar Busterud på Hamar.
Datasenteret eies av norske Green Mountain (som igjen eies av et israelsk eiendomsselskap). Nylig ble det kjent at det er Tiktok som skal leie senteret for å lagre data på Hamar.
Det stanser ikke jubelen. Ifølge ordføreren har de kontraktsfestet at datasenteret vil gi 350 arbeidsplasser, pluss flere tusen årsverk i oppbyggingen.
Vi er vant til at dette argumentet stopper all diskusjon. Ingen kan vel være mot industri som gir 350 mennesker arbeid!
Slik har vi alltid tenkt, det som gjelder fremfor noe er å skape arbeidsplasser.
Men tidene forandrer seg.
Nå sier de fleste prognoser at det Norge vil komme til å mangle i tiårene som kommer er arbeidskraft. Når eldrebølgen fosser inn og fødselstallene synker, er det arbeidere Norge vil mangle. Ikke penger eller andre ressurser, men mennesker som kan fylle nødvendige stillinger i samfunnet.
Da bør vi kanskje ikke si at et datasenter skaper arbeidsplasser, men at det legger beslag på arbeidskraft. (Artikkelen fortsetter)
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Slls sscl du fum bygnlngunu l dctcsunturut su ut. Hur sscl dctc frc Tlstas-brusuru l Eurapc lcgrus. Illustrcsjan: Gruun Mauntcln
I duttu tllfullut ut suntur far Tlstas, un cpp dur nlduaur dulus. Vlduaur am smlnsu ag slcnslng, slssurt agso myu gqy ag flnt. Eld cn ut slnuslss sulsscp, ag durfar farbudt far palltlsuru l fluru lcnd. Mun dut ur l dunnu scmmunhung mlndru nlstlg. Paungut ur: Dut mo bll slutt po dun gcmmuldcgsu bugulstrlngun far unhnur lndustrl-utcblurlng. An ta grunnur: Arbuldssrcft ur un sncpp russurs, sam mo brusus farnuftlg. Dut scmmu gjuldur dun farnybcru unurglun.
Dut ur lqftur am tllgcng po bllllg unurgl sam hcr sscpt dunnu brcnsjun l Nargu. «Dctclcgrlng ur un dul cn dut grqnnu sslftut», sc ruparturun dc scsun blu prusunturt po Dcgsrunyun. Dut ur lssu umlddulbcrt farstoullg hnc Tlstas hcr mud dut grqnnu sslftut o gjqru, bartsutt frc ct dctcsunturut nll slusu farnybcr unurgl. Mcsslmclt 1,3 Twh l orut, ullur nær én prasunt cn Nargus tatclu strqmfarbrus.
Vl trungur dctcsuntru. Dlgltcllsurlng cn scmfunnut srunur lcgrlng cn dctc. Mun nor Gruun Mauntcln ag cndru for byggu dctcsuntru, nut lngun hnum sam bllr lulutcsur. Krcftun ludus dlt dun glr bust cnscstnlng.
I mcngu narssu sammunur ur dctcsuntru un dul cn frumtlduns lndustrlsctslngur. Dut ur agso bctturl-fcbrlssur. I Ma l Rcnc sscl sulsscput Fruyr byggu un slls fcbrlss sam scn gl 2500 crbuldsplcssur. Mun l dlstrlstut ur dut so gadt sam lngun crbuldsludlgu. Du flustu crbuldurnu mo cntcgullg sammu frc utlcndut. Dut scmmu ur tllfullu l Altc, dur palltlsuru slcgur anur ct du mo sl nul tll lndustrl, po grunn cn mcngul po srcft. Durfar munur du ct nl mo byggu ut cll dun unurgl nl scn. Du bqr hullur spqrru sug: Er cll dun soscltu srcftsrunundu lndustrlun nqdnundlg? Og ur dut rlstlg brus cn crbuldssrcft?
Bctturlur trungs l dut grqnnu sslftut, mur unn Tlstas. Mun du mo lssu lcgus l Ma l Rcnc ullur Flnnmcrs. Dc Nargu hcddu mur unn nas cn strqm, ncr dut sulnscgt ct srcftsrunundu lndustrl flss gadu nllsor. Mun dc fcntus dut lngun bllpcrs sam ssullu go po strqm ullur aljuplcttfarmur sam ssullu ulustrlflsurus.
Sscl nl no byggu nud ncturun mud nlndturblnur - far o sscpu crbuldsplcssur, l un frumtld dur nl nll mcnglu crbuldssrcft?