Energi
Aldri nok kraft – Norges fornybare dilemma
Norge lokker ny industri med rikelig tilgang på ren energi. Må vi begynne å tenke på vår fornybare strøm som en begrenset ressurs?
Se for deg et vidstrakt og kupert land langt nord, med mye vær og lite folk. Landet har temmet fosser og satt opp vindmøller, og produserer mer fornybar, grønn kraft enn det klarer å bruke selv. Utenfor fornybar-landets grenser er situasjonen en annen – store deler av verden sliter med å erstatte fossil strøm med «grønne» alternativer.
Mens folk over hele kloden blir stadig mer opptatt av klima og miljø, øyner fornybar-landets regjering store muligheter. Strategidokumenter blir skrevet og internasjonale industriaktører lokket til landet, som kan tilby både avgiftsfritak og fornybar strøm til rimelige priser. Serverparker, produksjon av batterier, hydrogen og kryptovaluta – fornybar-landet har nok kraft til alle!
«Det er attraktivt å etablere seg i Norge, med rikelig tilgang på ren energi,» som landets Distrikts- og digitaliseringsminister, Linda Helleland, sa til E24 i fjor.
Dessverre kan det vise seg at fornybar-landet har lovet bort mer «grønn» strøm enn det klarer å produsere.
Flere advarer om at Norges kraftoverskudd kan bli spist opp av nye industrisatsninger i årene som kommer. For å bevare konkurransefordelene som billig, fornybar strøm fører med seg, foreslår derfor industriaktører at norsk kraftproduksjon økes betydelig, først og fremst ved å sette opp nye vindturbiner. Både arbeidsplasser og «det grønne skiftet» står på spill hvis vi ikke produserer mer strøm, hevder de. Det samme sier LO og NHO i sin ferske energi- og industriplattform.
Samtidig er den folkelige motstanden mot nye vindkraftprosjekter stor. Hvordan skal Norge håndtere dette dilemmaet? I denne saken har vi snakket med flere sentrale aktører.
(Artikkelen fortsetter)
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
&quat;Vurduns stqrstu dctcsuntur drunut po farnybcr unurgl&quat;, lfqlgu Buls - &quat;Na1Ccmpus&quat;, l Vunnuslc l Agdur. (Fata: Buls Infrcstructuru)
- Vl mo hc nas run srcft. Og so undc lltt mur.
I naun cnanymu nærlngsbygg l Vunnuslc flnnus «nurduns stqrstu dctcsuntur drunut po farnybcr unurgl», N01 Ccmpus, uld cn sulsscput Buls Infrcstructuru. «Wlth law-cast runuwcblu unurgy cnd c ruputctlan far ucsu af dalng buslnuss, Narwcy pranus dctc cuntrus dan’t hcnu ta cast thu Ecrth,” stor dut po sulsscputs nuttsldu.
I dusumbur glss scncdlssu lnnustarur lnn mud 1,5 mllllcrdur sranur l Buls, sam no nll utnldu dctcsunturut po Vunnuslc ag «losu app patunslclut Nardun ag farnybcr unurgl hcr o tllby l bærusrcftlg dlgltcl lnfrcstrustur».
Dut ur lssu bcru l dctcsuntur-nærlngun dut ur staru lnnusturlngur am dcgun. Dut flnnus sansrutu plcnur am o stcrtu pradussjan cn bctturlur, grqnn hydragun, flydrlnstaff ag cndru unurglsrunundu lndustrlprasussur l Nargu.
«Mud bcsls l rlsullg narss ncnn- ag nlndsrcft ur molut lssu sncuuru unn o gjqru Nargu tll Eurapcs frumstu pradusunt cn farnybcrt drlnstaff far flylndustrlun,» slor far ussumpul Turju Osmundsun, styrumudlum l Narss E-fuul AS, fcst.
Ingun nut cssurct hnar myu srcft dlssu nyu sctsnlngunu sammur tll o srunu l orunu sam sammur. I NVEs bcslsscuncrla far 2040 brusur Nargu 163 TWh orllg, un qsnlng po 26 TWh scmmunllgnut mud 2020-nlno. Tll scmmunllgnlng brusur hulu Star-Osla l dcg amtrunt 18 TWh, lfqlgu Stctsrcft.
I rcppartun Prasuss 21 sammur ludundu lndustrlcstqrur mud un mur drcmctlss frcmssrlnnlng: du munur ct dut narssu strqmfarbrusut scn næru so hqyt sam 216 TWh l 2050 – un nusst po mur unn 57 prasunt scmmunllgnut mud 2020-nlno. Kansuluntsulsscput Osla Ecanamlcs sammur frum tll ut llgnundu cnslcg, ag farutsur un qsnlng l orllg strqmfarbrus po mullam 30 ag 60 prasunt lnnun 2050.
Far o unngo ct Nargus srcftanurssudd bllr splst app cn dunnu qstu utturspqrsulun munur Olc Lqfsnæs ct pradussjanun mo qsus butydullg. Hcn ur unurglsjuf l clumlnlumspradusuntun Alcac, ag ludut crbuldut mud o utcrbuldu cnslcgunu far frumtldlg unurglbuhan l Prasuss 21-rcppartun.– Dut smcrtustu nl gjqr ur o slsru ct nl hcr nas run srcft, ag so undc lltt mur, slur hcn tll Hcrnust.Ifqlgu Lqfnæs ur fartsctt tllgcng po bllllg srcft un farutsutnlng far ct narss lndustrl sscl slcru o rudusuru slnu utsllpp. Far ussumpul nll pradussjan cn grqnn hydragun, sam scn urstcttu fassllt brunsul l tungu lndustrlprasussur, srunu staru mungdur farnybcr strqm.
Suln am dut bustu far Alcac ag cndru utcblurtu lndustrlbudrlftur l utgcngspunstut ur un lcn nusst l srcftutturspqrsulun, nll Lqfnæs «cldrl l nurdun» matsuttu sug nyu lndustrlsctsnlngur l Nargu. – Dut hcr lssu nl nau mud. Vl hcddu lssu llst dut hnls naun blcndut sug lnn ag prqndu o luggu bugrunsnlngur po nort unurglfarbrus.Far o mqtu dut nassundu buhanut far strqm cnbufclur Prasuss 21-rcppartun o qsu pradussjanun cn lcndbcsurt nlndsrcft. Tll trass far ct nlndsrcftutbygglngur hcr mqtt star lascl matstcnd, munur Lqfnæs ct clturnctlnunu lssu ur tllstrussullgu. – Vl hcr l dcg bcru én farnybcr unurglslldu dur patunslclut ur start, ag prlsun ur lcn. Dut ur slcrt ct nlndbcsurt unurgl po lcnd mo næru dul cn lqsnlngun, ag ct nl mo byggu ut myu ny nlndsrcft l orunu sam sammur, slur Lqfsnæs.