Barn og friluftsliv
Bruk denne tiden for alt den er verdt
Et råd fra eventyrer Stein P. Aasheim.
Jeg fikk nettopp en mail fra Fjell og Vidde, medlemsbladet til DNT:
– Vi skal lage en sak om hva man kan gjøre i påska, nå som hytteturen for mange er avlyst og reisemulighetene begrenset. Har du et tips du vil dele med oss?
Hvorfor spør de meg? tenkte jeg. Jeg som ikke har gjort annet gjennom hele livet enn å fråtse i de reisemulighetene som verden har bydd på.
Jeg har kokt bålkaffe i Sibir og Alaska, padlet gjennom Tasmania og Canada, gått på ski over Grønland og Antarktis, klatret i Nepal og Peru, syklet gjennom Sahara og Island, ridd gjennom Mongolia og Argentina – og nå skal jeg opptre som en slags spesialist på turer som kan gjøres innenfor et steinkast hjemmefra?
Det hender jeg tenker tilbake. Det hører vel alderen til. Jeg mener, det er mer å se tilbake på enn fram mot. Og så tenker jeg, hvis jeg hadde fått gjenoppleve en – tja, la oss si en femårs-bolk av livet mitt, hvilken periode ville jeg ha valgt? Hva kjenner jeg på nå i ettertid som den mest spennende, fascinerende og utbytterike delen av livet mitt?
(artikkelen fortsetter)
![](https://harvestmag.imgix.net/images/Stein-P2.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=3235c56d000b9680ce13edda1575776a 400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Stein-P2.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=1893d2c2fadaffff07b9971aa279f52c 650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Stein-P2.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=5ee39eb8667646ac4378ae08256be024 900w, https://harvestmag.imgix.net/images/Stein-P2.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=bacab0436492a3f4f36703f6cc7212e2 1150w, https://harvestmag.imgix.net/images/Stein-P2.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=4f487511c8d0415f8d8c7455310fbdbd 1400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Stein-P2.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=4d4e53d13c55fcdfcab758d1c755bc8e 1650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Stein-P2.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=6e73d205c9018d0a1626941c078e38c0 1800w)
Svaret er enkelt.
Jeg ville ha tatt de årene da ungene var små. Store nok til å springe rundt i graset, men små nok til at de skulle leses for ved sengetid. Jeg ville ha valgt de årene hvor hver tur i fjæra var en oppdagelsesreise, hvor pannekakene på primusen var helgas høydepunkt, hvor det lå et forskningsprosjekt i hver rumpetrolldam oppi skogen, hvor vi snekret fuglekasser med ”VELKOMEN!” under inngangshullet, hvor vi lekte gjemsel i blomsterenga, hvor mestringshylet etter å ha hoppet tørrskodd over bekken kunne ha målt seg med hvilken som helst Everest-bestigning, og ble kun overgått av tilsvarende hyl da den første ørreten satt på kroken, men som umiddelbart gikk over i utrøstelig gråt da fisken øyeblikket etter falt av.
Jeg ville ha valgt de årene der, da spenningen ved teltturen en kilometer fra kjøkkendøra ikke sto tilbake for noen ørkenkryssing, jungelferd eller polarekspedisjon. De årene det ble delt ut Michelin-stjerner for brente pinnebrød og kalde pølser, og barkebåter i Håkåhølen var seilskip på Atlanterhavet.
Tipset jeg vil dele er dette: Bruk denne tiden for alt den er verdt.