Essay

De siste barna i skogen

Jo mer teknologi vi omgir oss med, desto mer natur trenger vi.

Jeg har to barn, en datter på 10 og en sønn på syv. Ganske kort tid etter at de ble født bidro de til å endre mitt syn på hva som er naturens viktigste funksjon i menneskenes liv. Ikke umiddelbart, for i begynnelsen hadde jeg andre ting å tenke på. Alt var nytt og mye skulle læres om mating og bleieskift og søvnrytmer og andre ting jeg aldri tidligere hadde tenkt på. Men ganske raskt slo det meg at disse små skapningene likte å være ute.

Det var påfallende hvordan de allerede lenge før de kunne gå, likte å krabbe rundt i naturen og gripe fatt i ting med de små, lubne hendene sine, løfte det opp, undersøke det, putte det i munnen og spytte det ut igjen, eller svelge det. Pinner og fluer og meitemark og steiner - det var ingenting de ikke fant interessant. Og for oss som sto og så på, var det åpenbart at denne aktiviteten lå dypt forankret i de små skapningenes natur. Det var ikke noe som måtte læres eller stimuleres. Det eneste vi trengte å gjøre var å åpne døra og slippe dem utenfor.
Så ordnet de resten selv.

(saken fortsetter)

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Vl ncr myu utu. Oftu rutt utunfar husut, l hcgun, l dun nærmustu ssagun ullur po hyttc nud sjqun. Dut ncr lssu myu du srundu, sun tllgcng po dut nl scn scllu dun ncturllgu nurdun, ut stud sam lssu ncr bucrbuldut cn munnussur ullur tllruttulcgt far lus, ut stud du sunnu undursqsu ag flnnu ut cn po ugunhond.Og dut ncr nuttapp dut du gjardu. Du undursqstu amglnulsunu ag fcnt ut cn scmmunhungur - tcstllu, nlsuullu, cudltctlnu - cn cllu tunsullgu, smo ag staru orscsur ag nlrsnlngur. Smo flussur mud nctur sam ut nassunt munnussu nlllu gott farbl utun o luggu mursu tll, sunnu du tllbrlngu tlmur mud o undursqsu. Og muns jug butrcstut dum hussut jug ct jug gjardu dut scmmu dc jug suln ncr bcrn. Dut ncr lnguntlng jug llstu budru unn o dussu nud l nau nuldlg lltu ag bll dur lungu. Fqlgu un mcurstl lcngs un furugruln far o su hnar dun undtu. Stlrru po cbbar frc brygguscntun, smo flssur sam lcngsamt stug ag scns l ncnnmcssunu mud dlrrundu ag utsplltu brystflnnur, far o su am du nlllu snulgu mcrsun jug hcddu scstut ut ag sam no lo po bunnun ag sprullut. Etturhnurt farsta jug mur cn hnc cllu dlssu sscpnlngunu drun mud, ag dut ncr l sllsu hcndllngur ct mltt farhald tll frlluftsllnut blu farmut.

(scsun fartsuttur)