Vi vet for lite om effekten av å spise sprøytet mat

Saken ble publisert våren 2021.
Lagt til april 2023: Økologisk Norge har lansert en oppdaterte liste over sprøytegifter i mat, basert på Mattilsynets målinger. Importerte varer er verst, særlig sitrus-frukter og druer. Les mer her

I det meste av tiden vi mennesker har levd på jorden, har maten vår vært økologisk i ordets opprinnelige forstand. Den ble dyrket eller høstet basert på lokale og geografiske forutsetninger i et selvbærende og vedvarende system. En bestand eller en avling kunne ikke bli større enn de naturlige begrensningene i økosystemet. Men fra ca. 1950 begynte vi å dyrke maten vår ved å tilføre kunstgjødsel og syntetiske sprøytemidler, såkalt konvensjonell (som betyr vanlig) produksjon. Samtidig ble den opprinnelige maten gradvis uvanlig.

Det er ingen tvil om at overgangen til konvensjonell produksjon av mat har tilrettelagt for økt utbytte sammenlignet med tidligere metoder. Det er også liten tvil om at de endrede produksjonsmetodene har ført til drastiske endringer i våre økosystemer. Men har endringene påvirket vår helse? Svaret er at dette vet vi alt for lite om.

For i det meste av den tiden vi har spist mer konvensjonell mat på bekostning av den opprinnelige økologiske, har vi ikke systematisk kartlagt eksponeringen for sprøytemidler eller undersøkt effektene av dem. Så hva vet vi så langt?

Hva vet vi om sprøytemidler?

Vi vet at maten vi spiser inneholder rester av sprøytemidler. Når Mattilsynet hvert år skriver rapport over funn av sprøytemiddelrester fra stikkprøver, kan vi lese at det er mer vanlig at maten vi spiser inneholder sprøytemidler, enn at den ikke gjør det. I 2019 ble 1105 prøver av matvarer analysert, og det ble påvist rester av sprøytemidler i 56 prosent av prøvene (1). Tallene fra tidligere rapporter er nokså like. Mattilsynets rapporter forteller oss også at det var flere funn i importerte enn i norskproduserte varer, og at når det blir gjort funn over grenseverdiene er det nesten uten unntak snakk om importerte matvarer. Takk og pris for at vi bor i Norge, tenker du kanskje. Men tall fra SSB viser at sprøyting av jordbruksarealer er regelen, ikke unntaket i Norge og at de fleste arealer blir sprøytet flere ganger i sesongen (2). Og siden mengden omsatt sprøytemiddel er stabilt mens arealet går ned, blir dermed hvert eple og hver løk stadig sprøytet mer (2,3). Og med en selvforsyningsgrad på skarve 40 prosent på frukt, grønt og bær ender du uansett opp med mat med sprøytemiddelrester om du spiser konvensjonell mat. Og jo sunnere du prøver å spise, jo mer får du i deg.

Vi vet at restene av sprøytemidler tas opp i kroppene våre. De går over i voksende fostre og følger inn i de nyfødte barna våre med morsmelken. De sirkulerer i blodet og går inn i vevene. Noen av dem omdannes til mindre giftige stoffer i leveren og skilles raskt ut med urinen, mens noen av dem blir værende i kroppen vår i lengre tid. Vi har liten kunnskap om hva de gjør med oss mennesker mens de befinner seg i kroppene våre, men fra dyrestudier vet vi at de kan virke som hormonhermere og forstyrre finjusterte systemer for reproduksjon. Vi vet at de kan påvirke dyrenes metabolske helse og fremkalle kreft. Vi vet også at sprøytemidlene endrer tarmfloraen (4), og vi vet nå at tarmfloraen kan påvirke vår biologi på måter vi ikke tok med i beregningen da sprøytemidlene ble godkjent til bruk. Dermed kan slike stoffer påvirke helsen vår også uten at de tas opp i kroppen.

Spiser du økologisk? Sjeldent spørsmål i studier.

Kun et fåtall av de store befolkningsstudiene som kartlegger folks matinntak og registrerer deres helsetilstand over tid, har inkludert spørsmål om økologisk versus konvensjonell mat i sine spørreskjemaer. Dermed, når vi undersøker inntak av frukt, grønt, bær, nøtter, helkorn og andre plantematvarer vi anser som sunne, vet vi ikke om deltakerne har spist dem med eller uten rester av sprøytemidler. Men siden det meste av produksjonen de siste tiår har vært konvensjonell, kan vi anta at de har spist mest av de konvensjonelle. Siden de som spiser mye slike matvarer stort sett har bedre helse enn de som ikke gjør det, kan vi også anta at det er bedre å spise planter med sprøytemiddelrester i, enn å ikke spise dem i det hele tatt. Men kan vi ut fra dette si at økologisk mat ikke er noe bedre for oss enn konvensjonell mat?

Noe av den kunnskapen vi har om dette kommer fra vårt eget Fokehelseinstitutts mor, far og barn-undersøkelse: MoBa. Forskerne som designet studien tidlig på 2000-tallet var forutseende nok til å inkludere spørsmål om økologisk mat i sine spørreskjemaer. Da statistikerne sammenlignet data fra mødrene, fant de ca. 20 prosent redusert risiko for svangerskapsforgiftning (5) hos mødrene og en halvering av risiko for misdannelser i kjønnsorganene hos guttebarn (6) hos de som spiste mest økologisk sett mot de som spiste minst.

I befolkningsstudier fra Frankrike og USA er det funnet 25 prosent redusert risiko for kreft, 20% lavere odds for diabetes type 2, 31% lavere forekomst av metabolsk syndrom og 23% lavere odds for overvekt hos de som spiser mest økologisk mat sammenlignet med de som spiser minst (7–10). Vi vet også at menn som spiser mye økologisk mat har bedre sædkvalitet enn de som spiser lite. Ifølge en studie utført ved en fertilitetsklinikk i USA har de som får i seg mest sprøytemidler via maten bare halvparten så mange spermier - hvorav flere av dem er deformert - sammenlignet med de som får i seg minst (11).

Men: Er det maten eller livsstilen?

Men i hvilken grad kan vi tro på at mer økologisk mat gir mindre helseproblemer? Slike kostholdsstudier er jo ofte belemret med et metodisk problem vi kaller for the healthy user bias: de som spiser sunt gjør mye annet som påvirker helsa positivt. Vi kan derfor ikke vite om det var maten som utgjorde forskjellen. Men i studier der økologisk og konvensjonell mat blir sammenlignet, vil nettopp et høyt inntak av for eksempel frukt og grønt samtidig medføre et høyt inntak av sprøytemiddelrester. Det er dermed mindre sannsynlig at forskjeller skyldes en sunnere livsstil, og mer sannsynlig at forskjellen skyldes en faktisk forskjell i eksponering for fremmedstoffer.

Så kan vi si at den konvensjonelle maten har påvirket helsen vår negativt? For å svare godt på dette trenger vi egentlig randomiserte, kontrollerte studier der én gruppe mennesker eksponeres for sprøytemiddelrester og én gruppe ikke eksponeres. Så må vi følge deltakerne over lang tid og se hva som skjer med dem. Men studier der middelet er å gi mennesker gift, og formålet er å avdekke skadelige effekter kan man glemme å få godkjent i Regional forskningsetisk komité. Alternativet er å gi økologisk mat til én gruppe mennesker og la en annen gruppe fortsette med konvensjonell mat. Fra slike studier vet vi at nivåene av sprøytemidler i urinen hos både barn og voksne stuper når de får et kosthold bestående utelukkende av økologisk mat. Men vi vet ikke hva denne forskjellen betyr på lang sikt.

Cocktail-effekten.

For å få vite mer om hva som skjer må vi ty til dyrestudier. Når insekts-, ugress- og soppgifter testes på forsøksdyr som mus, rotter, kaniner, geit, storfe og hund, oppstår blant annet glukoseintoleranse (forstadium til diabetes type 2), vektøkning, nedsatt reproduksjonsevne og kreft. Siden alt - til og med vann - er skadelig i store doser, er målet med slike dyrestudier å finne den dosen som ikke forårsaker skade. Denne dosen brukes som utgangspunkt for å sette en grenseverdi, og for å ta høyde for forskjeller mellom individer og mellom arter legges en sikkerhetsmargin inn ved å dele dosen på 100. En hundredel av et stoff som ikke forårsaket en negativ effekt hos forsøksdyr kan da ikke være noe problem? Men stoffene testes ett og ett, og vi mennesker eksponeres nå for en daglig cocktail av fremmedstoffer. I følge data fra Framsenteret er vi nordmenn på en tvilsom verdenstopp med gjennomsnittlig 300 fremmedstoffer i kroppene våre (12), og mange av disse kommer fra maten.

Går vi tilbake til Mattilsynets rapporter kan vi lese at det i 2019 ble gjort 253 funn fordelt på 120 norske prøver, mens det i importerte matvarer ble gjort 1328 funn fordelt på 495 prøver. De fleste stikkprøver med sprøytemiddelrester inneholder altså stoffer i kombinasjoner. Rosiner utmerker seg gang på gang med mange sprøytemidler i kombinasjon - så mange som 16 ulike i ett funn i 2019-rapporten (1). Hvem vet dette, blant de som legger en rosineske i barnas matpakke og tenker at det er frukt? Ingen av stoffene var over grenseverdien, men kan vi hvile på den puten når vi ikke har undersøkt hvordan kombinasjoner av sprøytemidler kan påvirke oss? Vi vet imidlertid noe om hvordan de påvirker dyrene vi tester stoffene på, og det vi vet er ikke beroligende.

Når vi gir forsøksdyr flere stoffer i kombinasjon, i doser som hver for seg ikke fremkaller skadelig effekt, oppstår likevel skadelige effekter i dyrene, slik som redusert spermdannelse, overvekt og glukoseintoleranse hos mus og rotter (13, 14). De helseproblemer som oppstår i mindre grad hos de som spiser mest økologisk mat er dermed beslektet med de som oppstår når forsøksdyr får kombinasjoner av sprøytemidler i maten. Blant de som forsvarer bruken av sprøytemidler er det vanlig å argumentere mot slike funn ved å kreve humane studier, men så kan vi altså ikke utføre slike studier på grunn av etiske hensyn. På den ene siden stoler vi fullt og helt på dyrestudier når de utgjør godkjenningsgrunnlaget for sprøytemidler, mens når dyrestudier viser skadelige effekter, er de ikke bra nok.

Hva vi vil betale for.

Vi vet fortsatt altfor lite om hvordan rester av sprøytemidler påvirker oss. Så hva skal vi gjøre mens tvilen råder? Skal vi spise den konvensjonelle maten med knusende ro, eller skal vi prioritere de giftfrie alternativene hardt i matbudsjettet? For det er ikke til å stikke under en stol at det koster å spise mindre gift. Men hvis økologisk og konvensjonelt lå side ved side til samme pris, hvor mange hadde foretrukket mat med sopp-, ugress- og insektsgifter? Samtidig er vi ivrige etter å skaffe oss kjemiske stoffer som påvirker vår biologi positivt når de heter næringsstoffer og antioksidanter. Vi betaler gjerne mer for disse, og vi tar dem som tilskudd. Men vi er ikke så nøye med å unngå kjemiske stoffer som påvirker vår biologi negativt – fremmedstoffene, og vi vil ikke betale mer for mat som er fri for slike.

Kanskje forskning på andre fremmedstoffer kan rettlede oss om hva som er den smarteste veien videre? For i 2018 kom en rapport fra EUs mattrygghetsorgan EFSA, som konkluderte med at miljøgifter er langt giftigere enn tidligere antatt. Rapporten foreslår en ny grense for inntak som er syv ganger lavere enn den vi tidligere har orientert oss etter. Det har tatt mange tiår med eksponering før forskning har kunnet dokumentere helseeffekten miljøgiftene har på oss mennesker. Når nye sprøytemidler nå utvikles raskere enn vitenskapen kan avdekke utilsiktede effekter, er vi i ferd med å gjøre den samme feilen på nytt?

Kilder:

1. Gran HM. Overvåkingsresultater for plantevernmidler i næringsmidler 2019. 2019;97.

2. Bye AS, Aarstad PA, Løvberget AI. Jordbruk og miljø 2018. Tilstand og utvikling. 2018;185.

3. Str G-H, Nibio U ved K statistikkdivisjonen. Hvor mye matjord blir faktisk bygd ned? Nationen.

4. Tang Q, Tang J, Ren X, Li C. Glyphosate exposure induces inflammatory responses in the small intestine and alters gut microbial composition in rats. Environ Pollut. 2020;261:114129.

5. Torjusen H, Brantsæter AL, Haugen M, Alexander J, Bakketeig LS, Lieblein G, mfl. Reduced risk of pre-eclampsia with organic vegetable consumption: results from the prospective Norwegian Mother and Child Cohort Study. BMJ Open. 2014;4(9):e006143.

6. Brantsæter AL, Torjusen H, Meltzer HM, Papadopoulou E, Hoppin JA, Alexander J, mfl. Organic Food Consumption during Pregnancy and Hypospadias and Cryptorchidism at Birth: The Norwegian Mother and Child Cohort Study (MoBa). Environ Health Perspect. 2016;124(3):357–64.

7. Baudry J, Assmann KE, Touvier M, Allès B, Seconda L, Latino-Martel P, mfl. Association of Frequency of Organic Food Consumption With Cancer Risk: Findings From the NutriNet-Santé Prospective Cohort Study. JAMA Intern Med. 2018;178(12):1597–606.

8. Sun Y, Liu B, Du Y, Snetselaar LG, Sun Q, Hu FB, mfl. Inverse Association between Organic Food Purchase and Diabetes Mellitus in US Adults. Nutrients. 2018;10(12).

9. Baudry J, Lelong H, Adriouch S, Julia C, Allès B, Hercberg S, mfl. Association between organic food consumption and metabolic syndrome: cross-sectional results from the NutriNet-Santé study. Eur J Nutr. oktober 2018;57(7):2477–88.

10. Kesse-Guyot E, Baudry J, Assmann KE, Galan P, Hercberg S, Lairon D. Prospective association between consumption frequency of organic food and body weight change, risk of overweight or obesity: results from the NutriNet-Santé Study. Br J Nutr. 2017;117(2):325–34.

11. Chiu YH, Afeiche MC, Gaskins AJ, Williams PL, Petrozza JC, Tanrikut C, mfl. Fruit and vegetable intake and their pesticide residues in relation to semen quality among men from a fertility clinic. Hum Reprod Oxf Engl. 2015;30(6):1342–51.

12. Nordmenn er i verdenstoppen i antallet miljøgifter i kroppen. Framsenteret. Tilgjengelig på: https://framsenteret.no/arkiv/nordmenn-er-i-verdenstoppen-i-antallet-miljoegifter-i-kroppen-5398354-146437/

13. Ravula AR, Yenugu S. Effect of oral administration of a mixture of pyrethroids at doses relevant to human exposure on the general and male reproductive physiology in the rat. Ecotoxicol Environ Saf. 2021;208:111714.

14. Lukowicz C, Ellero-Simatos S, Régnier M, Polizzi A, Lasserre F, Montagner A, mfl. Metabolic Effects of a Chronic Dietary Exposure to a Low-Dose Pesticide Cocktail in Mice: Sexual Dimorphism and Role of the Constitutive Androstane Receptor. Environ Health Perspect. 2018.