Bare blåbær?

I en verden der matvareindustrien har mestret kunsten å etterligne det meste (tenk bare på lab-dyrket kjøtt – en tanke som virker helt surrealistisk), er det én ting de fortsatt ikke har klart å mestre: Blåbær.

De har selvfølgelig gjort forsøk, men de store blåbærene du finner i fruktavdelingen, de mangler den autentiske smaken. De blåbærene i frysedisken? De savner den naturlige syrligheten. Og hva med blåbærsyltetøyet? Er det virkelig det beste matvareindustrien kan gi oss? Ærlig talt, det smaker så kunstig.

De ekte blåbærene – en perfekt balanse mellom syrlighet og sødme, som blir så ekstra godt når det blandes med sukker – de finnes ikke i butikken. Slike kvaliteter kan ikke kjøpes. De må plukkes, helst av deg selv. Eller hvis du er virkelig heldig, av besteforeldrene dine. Ja, det hender faktisk.

Besteforeldre vet nøyaktig hvor de skal finne de beste blåbærbuskene. De går rolig inn i skogen med store bøtter, og plukker, liter etter liter, uten å bli distrahert av selfies, tiktok eller andre 5G-signaler. Det kan ta timer, men tid spiller ingen rolle for dem. De har all tid i verden.

Når bøttene er fulle, drar de hjem, og blåbærene blir deretter brukt som agn for å få barnebarna til å komme på besøk. Hos denne generasjonen er det en skam å ikke servere blåbærpannekaker når barnebarna er på besøk.

Ekte blåbær kan altså ikke kjøpes – verken i sin naturlige form eller som syltetøy. Hvis du glemmer å plukke dem selv, blir det rett og slett umulig å lage de ekte blåbærpannekakene. Selvfølgelig kan du lage pannekaker med bringebær eller til og med pannekaker med bacon og lønnesirup. Men det er bare ikke det samme. Dette er noe besteforeldregenerasjonen vet, og noe vi også har lært.

Uten blåbær er pannekakene ufullstendige. Blåbærene gir dem ikke bare smak, men også en historie, og en dypere glede med måltidet.