Nytt system for kartlegging av natur i Norge

Artsdatabanken svarer om NiN: Systemet er utviklet for å være et felles verktøy for mange ulike formål i samfunnet, der en kan beskrive natur og økologi på en sammenlignbar måte.

Storstilt datainnsamling i felt kombinert med umoden metode i stadig endring, har gjort at tidenes satsing på naturkartlegging så langt knapt kan brukes i arealforvaltningen.

Ved Ågotnes vest for Bergen går det en skarp grense på et kart – mellom svært verdifull natur og triviell natur. Men når du står der, ser du knapt forskjell.

I fire år arbeidet en gruppe med å integrere systemet «Natur i Norge» (NiN) i kartleggingen av naturtyper. I 2015 ble arbeidet lagt i en skuff, og et helt nytt system måtte bygges opp fra bunnen. Hvordan kunne det skje?

Det nye systemet for naturkartlegging fanger ikke opp alle naturverdiene, og Miljødirektoratet gjør ikke nok for å ordne opp, mener biologer.

Skogeierforbundet mener at systemet «Natur i Norge» (NiN) er feil adresse for kritikk av Miljødirektoratets nye naturtypekartlegging.

Kunnskap om naturverdiene er en forutsetning for et bærekraftig skogbruk. Denne kunnskapen har ikke skogbruket i Norge. Naturmangfoldet blir taperen.

I flere artikler i Pan tegnes et bilde av en kostbar, faglig svak og delvis bortkastet omlegging av systemet for kartlegging av norsk natur. Miljødirektoratet kjenner seg ikke igjen i dette bildet, men mener at naturkartleggingen er på rett kurs.

Norge har brukt over 250 millioner kroner på å utvikle et nytt system for naturkartlegging, selv om vi hadde et system i verdensklasse fra før.

– Dette er en umulig oppgave, men jeg tar den likevel, svarte Rune Halvorsen da han ble spurt om å lede arbeidet med å skape et nytt, verdinøytralt system for naturkartlegging,

- Jeg syns det er skremmende at man ikke velger å bruke litt mer tid på å få systemet på plass, før man drar ut for å kartlegge mest mulig, sier Astrid Skrindo i Vegvesenet om det nye systemet for naturkartlegging.

Norges nye naturkartlegging snur opp ned på hvordan natur rangeres. Det meste av naturen kan ende opp som "svært viktig". Gjør det naturkartleggingen irrelevant for politikerne eller vil det bety mer vern?