Solidaritet med alt som lever

Solidaritet med arbeidere. Med arbeiderne på arbeidsplassen din og arbeiderne på andre arbeidsplasser. Med de som blir urettferdig behandla, forbigått og oversett. Med de som blir pressa til å gjøre ting de ikke vil – og med de som blir pressa til å la være. Takk til alle som gikk foran i toget, vi skal gjøre vårt for å fullføre det dere begynte.

Solidaritet med de som ikke har nok. Med de som jobber 12 timers vakter for luselønn hver dag og som ser langt etter fridager. Med de som produserer det vi kjøper, bruker og kaster. Graver det fram fra gruvene og høster det inn fra markene, farger og behandler og renser, som syr det sammen og pakker det i poser. Med de som kan se langt etter å få smake på friheten, velferden, tryggheten og mulighetene som vi har – vi som kler tingene på oss og putter dem i lommene våre.

For mange av tingene vi kjøper er produsert av barn og slaver. 40 millioner slaver finnes det i dag, har forskerne regnet seg fram til. Og enda flere er på grensen til å være det. Vi vet det så inderlig vel.

La parolene handle om levelønn og frihet for dem som ikke har det. Og la innkjøpene vi gjør ikke være styrt av hva som er billigst, men av hva som bidrar til å løfte arbeideres rettigheter. For hva vi som forbrukere velger å gjøre – som enkeltpersoner, kommuner, bedrifter og fagforeninger – er vevd sammen med livene til søstre og brødre på andre siden av kloden.

Solidaritet med de som skal arve jorden. Med de som Greta streiker i solidaritet med. Med de som må flytte fordi byen de bor i oversvømmes eller tørkes ut. Med de som drives på flukt og trenger husly, men bare møter murer å lene seg inn mot. Med de som skal finne ut hva vi skal leve av etter olja, i en verden som blir mer og mer ute av balanse. Med de hvis skjebne er overlatt til oss.

La oss ta toget for Greta og hennes generasjon. Vi skal tørre å ta valgene og gjøre endringene som trengs, så raskt som det trengs. For når huset brenner teller hvert sekund.

Solidaritet med arbeidsmaurene. Med blomsterbiene, med nedbryterne, trekkfuglene. Med melkekyr og rovdyr. Med bladene som råtner og fruktene som modnes. Med trærne som puster og med sårbare økosystemer. Med keiserpingvinkoloniene som synker i havet fordi isen kollapser under den, og som ingen siden den gang har sett noe til. La oss gå side om side i toget med maur og pingviner.

I solidaritet med alt som er del av den veven som vever alle ting sammen. En solidaritet som sørger for at veven ikke rakner.

Det er på tide å senke blikket. La kampene vi kjemper alltid være for de som ligger nede, og sjeldnere være for de som flyr høyt og har hånda på rattet. La oss stå på krava så flere kan reise seg.

For solidaritet er å kjempe for hverandres rettferdighet – ikke for vår egen. Og gjør vi det er det mer enn nok å kjempe for en god stund til.

I solidaritet med alt som lever og leve skal.