Skogsbilveiene ødelegger den siste villmarka

I 2014 åpnet daværende landbruksminister Sylvi Listhaug for å tillate statssubsidiert skogsveibygging i villmarksskoger og andre inngrepsfrie områder (INON). Det inkluderte veibygging i de siste restene av villmarkspregede skoger. Konsekvensen er at biologisk viktige arealer av gammelskog, levesteder for mange sjeldne arter, ødelegges med statlige subsidier. Skognæringen og Landbruks- og matdepartementet (LMD) synes tydeligvis at dette er helt fint, men sannheten er at truet natur og rødlistearter hogges i filler.

Skogen er vårt største naturskattekammer

60 prosent av alle kjente norske arter og 50 prosent av truede arter lever i skog. Truslene mot artsmangfoldet i skog skyldes i hovedsak ulike skogbruksaktiviteter. Hele 19 naturtyper i skog er på rødlista over truede naturtyper, og Miljødirektoratet melder at tapet av inngrepsfri natur bare fortsetter. Energiutbygging og skogsveibygging er, og har stort sett alltid vært, de største synderne. Nå er bare 11,5 prosent av Norges areal definert som villmarkspreget, det vil si natur som ligger fem kilometer eller mer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep. For hundre år siden var om lag halvparten av Norges fastlandsareal villmarkspreget. Sør-Norge har minst urørt natur, her var mindre enn fem prosent av naturen villmarkspreget i januar 2018.

Arealtap er politisk villet

Da Solberg-regjeringen i 2014 åpnet for å subsidiere skogsbilveibygging i inngrepsfri natur (INON) var dette i strid med faglige råd og Stortingets ønsker. Regjeringen avskaffet INON-begrepet som forvaltningsverktøy for å gjøre det enklere å bygge ned natur. Dette til tross for at to Stortingsmeldinger (St.Meld. nr. 21 (2004–2005) og St. Meld.nr. 26 (2006-2007)) hadde understreket et sterkere behov for å hindre ytterligere tap av nettopp disse områdene. Den første sier at «INON skal fortsatt være et viktig verktøy for å sikre inngrepsfrie områder som er av betydning for blant annet friluftsliv og biologisk mangfold». Det er altså et samfunnsmål å bevare de siste INON-områdene, men Solberg-regjeringen valgte politisk bort dette. I 2018 var det til sammen 48 200 km skogsbilvei og 57 000 km traktorveier, noe som betyr at det i skogene våre er veier som rekker to og en halv ganger rundt jordkloden! I 2018 ble det bygd 94 km med nye skogsbilveier i Norge. I tillegg ble det bygd 157 km med traktorveier og vinterbilveier samtidig som over 300 kilometer med eldre veier ble ombygd og utbedret.

Bygging av skogsbilveier subsidieres med ca. 350 millioner kroner i året.

I tillegg til å tillate veibygging inn i intakt villmarksnatur for å hogge de siste gammelskogrestene, økte også LMD budsjettet til dette formålet. For 2015 økte subsidiene til skogsbilveier med nær 40 prosent sammenliknet med 2013. De siste årene har tilskudd til skogveibygging ligget på nesten 100 millioner kroner per år i direkte statlige subsidier. I tillegg kommer årlige tilskudd fra skognæringens lovpålagte skogfondsordning. I 2018 var tilskudd herfra til skogsvei på over 250 millioner kroner.

Fagfolk er kritiske

En fersk rapport bestilt av Klima- og miljødepartementet, MENON-Publikasjon 3/2020 «Kartlegging av støtteordninger med negative konsekvenser for naturmangfold», peker på en rekke forbedringspunkter for skogbruket. En konklusjon er: «En annen ordning i skogbruket er støtte til skogsbilveier i vanskelig terreng. Det skal tas miljøhensyn ved tildeling av slike tilskudd, men det kan fortsatt være mulig å legge ytterligere krav til å hensynta biologisk mangfold ved tildeling.» Rapporten sier videre at «Utbygging av skogsveier, og veinettet generelt, medfører en negativ konsekvens for biologisk mangfold ved beslagleggelse av arealer, det vil si arealendringer og habitatpåvirkning, som resultat av utbygginger.» Rapporten nevner en rekke faktorer. For eksempel kan etablerte skogsveier være en permanent barriere for mange dyrearter. Betydningen for det biologiske mangfoldet er størst når inngrep gjøres i sjeldne og sårbare naturtyper. Det omfatter områder som inneholder truede arter og særlig gammelskog og naturskog som har fått utvikle seg fritt over lang tid nettopp fordi de er lite berørt av skogbruk på grunn av sin beliggenhet. Veibyggingen har utelukkende hogst som formål. Derfor er det ikke bare arealet skogsveien opptar som spiser av gammelskogen. Når veien er bygget flatehogges store gammelskogområder.

Andelen biologisk verdifull skog og viktige livsmiljøer er nesten like høy i villmarkspregede skogområder som i vernet skog, og dobbelt så høy som i vanlig drevet skog.

Villmarksskogene har store verneverdier

Forskning viser at villmarkspregede skogområder faktisk er sammenliknbare med naturreservat og nasjonalparker når det gjelder artsmangfold og viktige livsmiljø for skoglevende arter. Forskerne konkluderer med at andelen biologisk verdifull skog og viktige livsmiljøer er nesten like høy i villmarkspregede skogområder som i vernet skog, og dobbelt så høy som i vanlig drevet skog. Det betyr at slike skogområder er svært viktige i biologisk mangfoldsammenheng. Her finnes det også klart mer biologisk gammel skog, noe som er svært sjeldent i Norge. Knappe 2 prosent av skogarealene våre er eldre enn 160 år.

Myndighetene har vernet bare 3,8 % av våre produktive skoger, til tross for at forskerne har anbefalt minst 10 % vern.

Forskerne understreker at dette er viktig kunnskap i forvaltningen av disse skogene, siden arealene ikke har noe formelt vern. Naturvernforbundet mener at en kunnskapsbasert politikk skulle tatt forskningen på alvor og skjermet disse unike naturområdene. Landbruksmyndighetene og skognæringen gjør det motsatte. Det drives en politikk som ikke tar hensyn til viktig kunnskap. Ut fra den biologiske kunnskapen som finnes skulle mange av disse områdene gått inn i skogvernprosess, siden de biologiske verdiene er så store. Myndighetene har vernet bare 3,8 % av våre produktive skoger, til tross for at forskerne har anbefalt minst 10 % vern.

Landbruksmyndigheter med lave miljøambisjoner

Det er synd. Naturvernforbundet mener skogbruket er ei viktig næring, og som kan og bør bli miljøvennlig. Vi mener skogbruk kan drives med langt mindre arealendringer og arealødeleggelse enn i dag, men da må både LMD og skognæringa selv tenke nytt og offensivt. Dagens skogbruk er dessverre langt unna det, og veibygging og påfølgende flatehogster er ett av flere punkter der skogbruket, med LMDs hjelp, går i helt feil retning.