Meninger
Oljeselskap får fortsette kjemikalieutslipp i verstingklassen
En kjemikalie mye brukt på oljeplattformer viser seg å være farligere enn antatt. Men siden det ikke finnes alternativer får bruken fortsette inntil videre.
Det snakkes mye om oljenæringens klimaproblem, men mye mindre om de vedvarende lokale forurensningene som oljeproduksjon fører med seg.
Stadig nye utslipp
Produksjonen av olje og gass fører nesten alltid med seg utslipp til luft og sjø. Det kan for eksempel være vann som brukes til å skylle opp olja. Det har ofte med seg kjemikalier eller olje når det slippes tilbake i havet. Det kan også være hydraulikkvæsker som smøres på bevegelige deler i boresystemet. Noen ganger er utslippene planlagt, andre ganger skjer det ved et uhell. I 2015 var forbruket av kjemikalier på sokkelen omtrent 517 000 tonn, hvorav 157 000 tonn havnet i sjøen.
Felles for utslippene er at miljømyndighetene kategorisk tillater dem. Selv om hvert enkelt oljefelt forurenser mindre i dag enn på syttitallet, gjør økningen i nye oljefelter at Miljødirektoratet forventer en økning i kjemikalieutslipp fra norsk sokkel – og tillater stadig nye søknader om giftige utslipp. Det gjør at vi er langt unna å nå nullutslippsmålet som Stortinget vedtok i 1997, om å fase ut de mest farlige kjemikaliene.
Verre enn antatt
For å kunne regulere bruken av kjemikaliene, testes de for å finne ut hvor nedbrytbare og giftige de er. De blir så kategorisert enten i grønn, gul, rød eller svart kategori, hvor svart er farligst. I fjor høst viste det seg at en hydraulikkvæske som brukes på flere oljeplattformer inneholder «2-ethylhexyl benzoate», et stoff som er langt mindre nedbrytbart enn tidligere antatt. Det gjorde at væsken flyttet seg fra gul til svart kategori.
Det er et stort hopp. Ifølge Miljødirektoratet er stoffet særlig skadelig for pattedyr og marine organismer, og har høy fare for såkalt bioakkumulering: Stoffet vil øke i konsentrasjon ettersom det beveger seg oppover i næringskjeden, fra mikrober, til fisk, til sjøfugl. Ettersom det foregår fiske i noen av områdene hvor stoffet brukes, vil høyst sannsynlig noe av det til slutt ende opp i mennesker.
Klarer ikke oljeselskapene å drive innenfor Norges lover, kan de alltids pakke sammen kjemikaliene og reise hjem.
Omkategoriseringen gjorde at oljeselskapene måtte søke om utslipp av stoffet på nytt basert på den nye kunnskapen. Samtlige selskaper fikk godkjent søknaden, til tross for protester fra miljøorganisasjoner. Ifølge selskapene finnes det ikke tilstrekkelige alternativer til væsken.
En godt vant næring
Miljødirektoratet godtok oljeselskapenes argument. Men det finnes selvfølgelig et alternativ: Klarer ikke oljeselskapene å drive innenfor Norges lover (forurensningsloven), kan de alltids pakke sammen kjemikaliene og reise hjem. Dette er rammen alle andre norske næringer opererer innenfor.
Til Miljødirektoratet og oljeselskapenes forsvar har forurensningen fra andre kilder, som brannskum, gått kraftig ned de siste årene. Gitt forutsetningen om å ikke stanse videre drift, gjør Miljødirektoratet antakelig alt de kan for å minimere utslippene. Men gitt nullutslippsmålet og føre-var-prinsippet, mislykkes de i å beskytte naturen.
