Oljeforkjempere med kildebruk på bånn

Oljenæringen bruker nyhetssaker fra oljefinansierte forskere. Vi andre bruker fagfellevurdert forskning. Her er tre råd for å bedre faktagrunnlaget i diskusjonen.

Hval foran Goliatplattformen i Barentshavet

Foto: Thor Due / Natur og Ungdom

Striden dreier seg om hva som ville vært «klimaeffekten» om Norge skrudde igjen oljekrana av hensyn til klimaet. Miljøbevegelsen har lenge krevd en styrt avvikling av olje- og gassindustrien. Grunnen er simpelthen at utslippene fra forbrenning av norsk olje og gass er 10 ganger større enn alle andre norske utslipp – til sammen. Klima trenger handling, og de rike landene har råd til å kutte.

Arbeidsgiverforeningen og lobbyorganisasjonen for oljenæringen, Norsk olje og gass, mener på den annen side at vi kan bore videre med den beste samvittighet. Kutt i norsk oljeproduksjon, som har lavere produksjonsutslipp enn gjennomsnittet i verden, vil nemlig erstattes av andre lands produksjon. Det høres jo fortreffelig ut – men stemmer det? La oss ta en titt på kildene.

Råd 1: Les kilden før du refererer til den

På Norsk olje og gass sin egen nettside kan man få lese et «faktaark», hvor det blant annet påstås at kutt i olja vil ha null effekt. Kilden? En rapport bestilt av Framtiden i våre hender, som ganske enkelt konkluderer med det eksakt motsatte. Oljekutt er et godt og kostnadseffektivt klimatiltak. Håpte de at det norske sinn var for besudlet av oljepenger til å sjekke kilden?

Da Norsk olje og gass ble klar over glippen endret de riktignok kilden. Sikkert til publisert forskning fra uavhengige og anerkjente forskere, nå som øynene var rettet mot dem, tenker du? Neida! To nyhetssaker som retter kritikk av Framtiden i våre hender-rapporten, den ene fra en DNB-ansatt og den andre fra en tidligere BI-professor, Torbjørn Knus. Noen kilde på hvorfor påstanden deres er rett har de ikke.

Råd 2: Forskning er bedre enn en nyhetssak

Det er én ting at oljelobbyen bruker nyhetssaker som kilder – men at vi også ser det hos anerkjente medier er urovekkende. Aftenpostens leder 6. mars ser ingen grunn til å kutte i oljeproduksjonen, fordi forskerne er uenige om temaet. De viser til en kronikk av Torfinn Harding (Norges Handelshøyskole), en samfunnsøkonom som mener at oljekutt ikke vil ha nevneverdig effekt.

Publisert forskning fra ti norske samfunnsøkonomer viser imidlertid at dette ikke stemmer. Forbruk av fossil energi avhenger av tilbud og etterspørsel, og kutt i norsk olje vil selvsagt senke tilbudet. Lignende forskning er også publisert og fagfellefurdert i det anerkjente tidsskriftet International Association for Energy Economics.

Å sidestille en kronikk med fagfellevurdert forskning er merkelig og misvisende.

Råd 3: Finn en uavhengig forsker

At Torfinn Harding har hatt sitt professorat finansiert av Equinor siden 2014 finner heller ikke Aftenposten relevant å nevne. Den tidligere BI-professoren som Norsk olje og gass sitt faktaark refererte til har også koblinger til oljenæringen. At kildene deres har koblinger til oljenæringen betyr ikke nødvendigvis at de er råtne, for all del. Men en skulle nesten tro de kunne hostet opp én eneste uavhengig forsker til å tale oljas sak?

Skal vi nå 1,5-gradersmålet, må 75 prosent av all funnet fossil energi bli liggende i bakken. Dagens politikk, som legger opp til oljeproduksjon 20 år etter at verden skal ha netto null klimagassutslipp, må i det minste kunne begrunnes. Det har ikke oljeforkjemperne greid. Kanskje det rett og slett er så brutalt enkelt at oljekutt er klimakutt?