Nasjonal ramme for vindkraft: Godt svar på feil premisser

Av opprinnelig 43 "analyseområder" over hele landet mener Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at det er 13 som er "mest egnet" for vindkraft på land i Norge. Mange av områdene er kraftig nedskalert, slik at det endelige forslaget inkluderer under en femtedel - 16 705 km2 - av de 89 000 km2 som NVE opprinnelig mente kunne være aktuelle. Det skyldes ikke minst at NVE har tatt hensyn til de fleste av Miljødirektoratets og Riksantikvarens forslag til eksklusjon av områder.

NVE hadde tidligere antydet at de ville plukke ut 15-20 områder som prioritert for vindkraft. Det er særlig i Nord-Norge at det er blitt færre områder: Med unntak av et område lengst sør i Nordland, er det kun ett område i Finnmark som står igjen. Reindrift og dårlig kapasitet til å overføre strømmen sørover er hovedforklaringen.

Et generelt trekk er at de fleste områdene ligger mellom kysten og høyfjellet. Nesten ingen av områdene ligger helt ute mot kysten, men i hei- og lavfjellområdene innenfor. Bakgrunnen er blant annet Miljødirektoratet har foreslått å ekskludere mange kyst- og fjellarealer basert på verdier knyttet til friluftsliv, landskap og naturmangfold. Totalt dekker de 13 områdene ca. 29 000 km2, men nesten halvparten av dette er altså ekskludert.

Overflatisk klimaargument

Om man synes glasset er halvt tomt eller halvt fullt avhenger nok først og fremst av hvor mye man tror på klimaargumentet for vindkraft på land i Norge.

NVEs direktør Kjetil Lund var på lanseringen åpen på at "du kan ikke etablere vindkraft uten å berøre en interesse." For ham må ulempene for de interessene veies opp mot at "Norge har veldig gode forutsetninger for å skape det som verden trenger mest nå: utslippsfri energi." Sammen med forslaget til nasjonal ramme har NVE derfor publisert den korte rapporten "Norsk vindkraft og klimagassutslipp". Der anslår NVE klimaeffekten av 10 terrawatt-timer (TWh) ekstra vindkraft i Sør-Norge (i tillegg til de 18 TWh vindkraft NVE forutsetter for 2025). Rapporten bekrefter den kvalitative analysen Pan presenterte i desember, og tallfester effekten til 5 millioner tonn CO2 lavere utslipp fra europeiske kraftverk i 2025. Rapporten påpeker at effekten på totale klimagassutslipp er høyst usikker siden lavere utslipp fra europeiske kraftverk i utgangspunktet gjør at prisen på EUs klimakvoter synker og utslippene dermed øker fra industri, flytrafikk og andre som må levere inn klimakvoter for utslippene sine. Det gjelder særlig når vi nærmer oss 2030, når kvotemarkedet antakelig vil begynne å fungere "normalt" (for en detaljert forklaring se vår analyse). I Kjetil Lunds presentasjon av nasjonal ramme blir denne sammenhengen forbigått i stillhet.

Bedre enn fryktet

Tror man ikke på klimaargumentet, blir hver vindturbin en turbin for mye, en flis som verker i landskapet. Med NVEs forslag blir det atskillig færre fliser enn det ellers kunne blitt, men det hjelper lite for den som opplever at kjente landskap ødelegges. På de 16 705 km2 er det store arealer som allerede har vist seg kontroversielle, som vindkraftprosjektet i Birkenes i Agder. Miljødirektoratet har heller ikke alltid fått viljen sin: Området som er foreslått i Østfold ønsket Miljødirektoratet å ekskludere pga. rovdyr. NVE anbefaler likevel å la den gode beliggenheten med tanke på krafteksport trumfe hensynet til gaupa og ulven.

Dersom man i stedet tror på den norske vindkraftens effekt på europeiske klimagassutslipp, og vektlegger det, er forslaget godt. Det er heller ikke slik at det vil være fritt fram på de 16 705 km2. På lanseringen understreket både NVE og Miljødirektoratet tydelig at kartene er begrenset av hva det finnes gode nok kartlag for. Det betyr at det finnes antakelig flere områder som bør ekskluderes basert på annen kunnskap som ikke kunne puttes inn i et nasjonalt kart. Fugletrekk er et godt eksempel. "Der vi mangler informasjon har vi ikke ekskludert på føre-var basis," sa Svein Skogen fra Miljødirektoratet. Et annet eksempel på hva som nå i høringsrunden kan gi grunnlag for ytterligere vindkraftbegrensninger, er regionale friluftsanalyser – kort sagt hvilke friluftsområder folk bruker og hvorfor de gjør det. Det er også viktig å huske at nye vindkraftprosjekter fortsatt må søke individuelt – og kan få avslag – selv om de ligger innenfor et av de 13 områdene.

Et annet av naturhensynene forslaget nevner som det ikke finnes kartlag for, er sammenhengende naturområder. Det er Solberg-regjeringens arvtaker for "inngrepsfrie naturområder" (INON) som Miljødirektoratet kartla fram til 2013. Siden det ikke finnes noe kart over sammenhengende naturområder i Norge, valgte Pan i fjor høst, i samarbeid med Topps.no, å lage et oppdatert kart over hva som per 2018 fortsatt er urørt natur. Det sammenstilte vi med NVEs 43 analyseområder og fant at nesten 60 000 km2 eller 37 % av all urørt natur i fastlands-Norge ble vurdert for sin egnethet for vindturbiner. Det tallet er atskillig lavere innenfor de 13 foreslåtte områdene for vindkraft, og vi kommer til å publisere et nytt kart med analyse i løpet av de neste dagene.

Debatten vil ikke løye av

NVEs forslag skal nå ut på høring, før regjeringen fatter en beslutning. NVE har sagt at i mellomtiden kan ikke nye søknader utenfor de foreslåtte områdene regne med å bli prioritert – antakelig vil de inntil videre bli lagt på is. Det gjelder f.eks. de foreslåtte vindkraftverkene Davvi i Finnmark og i Setskog i Akershus.

Men forslaget har ingen konsekvenser for de mange prosjektene (tilsvarende 18 TWh) som er under bygging eller er gitt endelig tillatelse. Med andre ord vil debattstormene rundt vindkraft i det ganske land neppe løye av med det første. Kanskje blir det til og med motsatt, ettersom NVEs forslag betyr en innstramming. Det gjelder bl.a. på Frøya, der innbyggerne i dag stemmer over vindkraft – for andre gang. Prosjektet har allerede fått konsesjon, men på kartet NVE presenterte i dag over egnede områder for vindkraft, er hele Frøya ekskludert. Slikt gir ny ammunisjon til vindkraftmotstanderne. I kveld får vi altså en første indikasjon på effekten av NVEs forslag på kampen om vindkraften.