Når skal minimalismen slutte å fortelle hva vi skal ha på oss?

Det er fint å diskutere garderober som Prosjekt 333 eller ‘capsule wardrobe’, fordi det setter lys på overforbruket. Det kan derimot være problematisk å ha en slik minimalisme som mal, og særlig hvis du har mange klær fra før. «One size doesn’t fit all» er en åpenbar sannhet når det gjelder klær. Klær som ikke passer er den viktigste grunnen til at kvinner slutter å bruke de klærne de har. Det er en naturlig del av livet at vi vokser inn og ut av klær, samtidig som at størrelsen på garderobene også vil variere. Dette kan relaters til hvor mye plass vi har, alder og yrke, og interesse for mote og klær.

Blant de som har store garderober er det folk som kjøper mye, men også noen som kjøper lite.

De fleste garderober i Norge kategoriseres som store med rundt 359 plagg. Til sammenligning har for eksempel nederlendere i gjennomsnitt 173 plagg. Men betyr det at nederlendere har et mer bærekraftig klesforbruk fordi de har mindre garderober? Ikke nødvendigvis. Med data fra en internasjonal spørreundersøkelse (Kina, Tyskland, Japan, Storbritannia og USA) gjorde vi analyser av garderobestørrelser og så blant annet på hvor mye klærne ble brukt og hvorvidt de med mange klær i garderoben kjøper mer nytt enn de med få klær. De minste garderobene består av mindre enn 79 plagg og de største av over 130 plagg, men dette inkluderte ikke alle plaggene og er derfor i realiteten noe større. Vi fant at forbrukere med store garderober bruker sine klær lenger, men forbrukere med små garderober bruker sine klær hyppigere før de går ut av bruk. Blant de som har store garderober er det folk som kjøper mye, men også noen som kjøper lite. Det er altså mulig å gjøre begge deler.

Tallene om antall plagg i garderoben viser at det ikke bare er én, men mange måter å bygge opp og bruke en garderobe. Hvorvidt en kapselgarderobe er et utrykk for et bærekraftig klesforbruk, eller om flere ville redusere sin miljøbelastning gjennom å ta i bruk et slik ideal, er ikke sikkert. Alle gode råd som begynner med at du skal rydde og kvitte deg med en hel masse er problematiske. Kanskje vi snart får se en egen søppelfylling oppkalt etter ryddedronningen Marie Kondo eller Norges ‘kastespesialist’ Synnøve Skarbø, når så mange har kastet ting de ikke lenger vil ha etter den magiske oppryddingen. Mange av disse tingene er klær som ikke får et nytt hjem og som ender opp på et overfylt søppelberg i et land langt av sted.

Selv om minimalisme er på moten og gir råd om hvilke plagg og farger som er ‘tidløse’, er de klærne du allerede har ressurser som bør utnyttes bedre og først og fremst av en selv. Hvorvidt en liten eller stor garderobe er «bærekraftig» kommer an på hvor mye den enkelte kjøper nytt. I arbeidet med omlegging mot et bærekraftig forbruk må vi ta vare på gleden og kjærligheten til tingene våre og til at vi mennesker faktisk er forskjellige. Det som presenteres som et minimalistiske ideal kan også være del av en kommersiell vekstideologi der alt stadig skal skiftes ut. Takk og pris for alt som ligger trygt i skapet og ikke utsettes for rydde- og kaste-moter. Vil du bli et nytt og bedre menneske, ikke start med å kaste mer, men slutt å anskaffe det du ikke har bruk for og som du ikke vil bruke lenge.

Referanser

Klepp, I. G., & Tobiasson, T. S. (2020). Lettkledd: Bokvennen Forlag

Maldini, I., Duncker L. & Gregman L. (2017). MEASURING THE DUTCH CLOTHING MOUNTAIN: Data for sustainability-oriented studies and actions in the apparel sector