Medfølelse er den beste medisin: En stille helserevolusjon i en engelsk by

Leger har lenge vært bekymret over onde sirkler som ofte oppstår når folk blir syke. Sykdommen forårsaker trøtthet. Trøtthet påvirker mobilitet, med tilhørende nedgang i både energi og motivasjon til å forlate huset. Viljen til å gjøre hjemlige oppgaver som matlaging og rengjøring svekkes. Det samme skjer med viljen til å tjene til livets opphold. Denne passiviteten fører til sosial isolasjon og dermed en dårligere selvfølelse. Under slike forhold begynner ens identitet å viskes ut. Snart kan man begynne å lure på om det er noe poeng å være på denne jorden.

Ensomhet er ofte årsaken til, så vel som effekten av, slikt forfall, og kronisk ensomhet øker risikoen for tidlig død med mer enn 20 %. Det er det som kan skje når skrantende mennesker mangler et medfølende, varmhjertet samfunn rundt seg. I vår tid er det også et økende antall ellers sunne mennesker som rammes av en ødeleggende følelse av ensomhet og påfølgende tap av selvtillit. Dermed framhever sykes vanskelige situasjon problemer som går langt utover helsetjenestene. Den har blitt et lavmælt tegn på samfunnets sviktende hjerte.

Nye funn i byen Frome i Somerset i Sørvest-England tyder på at det mest effektive svaret på en slik voksende krise ligger i å gjenopprette en fornemmelse av medfølelse i samfunnslivet. Vi er sannsynligvis aldri mer menneskelige enn når vi blir berørt av andres nød, og den type medfølelse ønsker de fleste å dele. Det er sant at medfølelse er mer enn bare en følelse - det er en forvandlende handling skapt av vår fantasis evne til innlevelse. Det nyskapende arbeidet til Medfølende Frome-prosjektet (Compassionate Frome Project) har vist at ved å overføre spontan godhet basert på bekymring for ens medmennesker til effektivt organisert sosial handling, kan et lokalsamfunn få til mer enn å gjenopprette en følelse av verdi og mening hos omsorgspersoner og de med behov for omsorg: Det kan også gi betydelige praktiske og økonomiske fordeler for hele samfunnet.

Compassionate Frome-prosjektet begynte for tre år siden da byens helsevesen så behovet for å tenke nytt om måten de så på sykdom. Årsaken var bekymring for pasienter som kom til legen uten noen klart definert medisinsk tilstand men som åpenbart trengte omsorg og oppmerksomhet. En annen årsak var antallet pasienter som bare fylte sykehussenger av mangel på andre pleietilbud.

I Frome er det én allmennlegepraksis som dekker hele byen og området rundt, Mendip. Sjefen for den, Helen Kingston, hadde et bemerkelsesverdig klarsyn og tok initiativet til en egen "samfunnsutviklingstjeneste" i allmennpraksisen, Health Connections Mendip, under ledelse av den kreative og skarpsindige Jenny Hartnoll. Takket være dem ble en ny ordning med felleskapsbasert velferd tatt i bruk med velvillig økonomisk og strategisk støtte fra bystyret i Frome.

Ved å knytte allmennpraksisen, det lokale sykehuset og sosialtjenester sammen med omsorgstilbud fra lokale foreninger og andre grupper, og deretter rekruttere et stadig større nettverk av frivillige, har Compassionate Frome laget et opplegg som har klart å redusere akuttinnleggelsene på sykehus betydelig, med påfølgende kostnadsbesparelser. Ordningen har også vist hvordan medfølelsens kreative kraft kan brukes til å berike fellesskapet ellers i samfunnet.

Fornemmelsen av et medfølende samfunn er selvfølgelig ikke noe nytt. Gjennom hele vår evolusjon har mennesker alltid bodd i samfunn og hjulpet hverandre, selv i tider med konflikt. Selv om det ikke alltid er tydelig, er godhjertethet fortsatt rikelig tilgjengelig blant venner og naboer. Men økt sosial mobilitet og den påfølgende fragmenteringen av samfunnet har svekket mange av disse båndene. Dermed er spørsmålet hvordan disse båndene best kan styrkes og utvides.

Compassionate Frome-prosjektet fant fire viktige ting som måtte gjøres:
1) Kartlegge alle eksisterende fellesskapsressurser og deretter samle dem i en "tjenestekatalog";
2) Opprette et nettverk av frivillige, såkalte fellesskapskoblere (Community Connectors), som tilbyr støtte til de som trenger det og veileder dem til passende hjelp i "tjenestekatalogen";
3) Opprette grupper som innbyggerne har meldt behov for; og
4) Opprette én-til-én-støtte gjennom Health Connectors ansatt ved allmennpraksisen.

Ved starten av prosjektet kartla Health Connections Mendip, "samfunnsutviklingstjenesten" ved allmennpraksisen, hele bredden av foreninger og andre ressurser som allerede er tilgjengelige i byen og området rundt. Den listen har fortsatt å vokse. For en befolkning på 28 000 innbyggere inneholder "tjenestekatalogen" nå nesten 400 forskjellige grupper og organisasjoner som tilbyr støtte, råd, fellesskap og kreative aktiviteter.

Ikke alle disse kan umiddelbart betraktes som kilder til velferd, men verdien av å bli, for eksempel, medlem av et kor, går utover gleden av fremførelse. Et kor er en felles virksomhet som krever vilje til å delta i øvinger, og det kan innebære et behov for hjelp til å komme seg dit. Når man først er med i et kor, kan man finne en rik kilde til mulige vennskap, samt følelsen av harmoni som oppstår ved å synge sammen. Andre former for felles kreativ aktivitet - for eksempel veving og skriveverksteder - gir tilsvarende givende sosiale sammenhenger.

Etter at byens ressurser var kartlagt, ble oversikten lagt ut på Health Connections Mendips nettsted og gjort tilgjengelig for både offentligheten og helsepersonell som arbeider i allmennpraksisen. I samarbeid med bystyret åpnet denne katalogen muligheten til å rekruttere frivillige Community Connectors som ville hjelpe venner, familie, naboer og kollegaer med å finne støtte og råd om ting som bolig, utdanning og gjeld.

Community Connectors mottar to timer skreddersydd opplæring i de mest hensiktsmessige metodene for å identifisere, støtte og veilede de som trenger hjelp. Det er nå 650 av dem. I 2017 ble også opplæring gitt til pasienter, omsorgspersoner, skoler, borettslag, politi, ansatte i kommuneadministrasjonen og i pleie- og omsorgssektoren. Gjennom hele opplæringen blir det lagt vekt på å respektere den enkeltes verdighet, fordi ethvert inntrykk av å blande seg inn i andres liv, enten det er familiemedlemmer, naboer eller venner, ville stride imot den vennligheten som vi alle har i oss og som suksessen til hele prosjektet avhenger av. Det overordnede målet har vært å skape en løs men omsorgsfull sosial infrastruktur som gir større mulighet til å la denne vennligheten bre om seg, og å gjøre det på en måte som bekrefter følelsen av at samfunnet er oppriktig opptatt av velferden til de som bor der.

Behovene til folk med dårlig helse kan best bli møtt av én-til-én-støttetjenesten som tilbys gjennom Health Connections Mendip. Ved å spørre "hva er viktig for deg?" starter Health Connector-en prosessen med å hjelpe pasienten til å sette seg mål og finne de beste måtene for å oppnå dem på. En ensom 90-åring med diabetes som bor i fjerde etasje i en boligblokk og som ønsker å delta i en korgruppe som møter i første etasje, kan trenge hjelp til å komme seg dit. En vennlig frivillig, funnet gjennom tjenestekatalogen, kan hjelpe til med det, tilby sitt selskap og oppmuntre til økt mobilitet, mens gleden med å sosialisere med korgruppa vil gi pasienten bedre grunn til å ta hensyn til sin diabetes. På denne måten blir en horisontutvidende, målbasert og pasientfokusert omsorg satt i verk i stedet for en konvensjonell måte å tenke omsorg og pleie på.

En av de viktigste sidene ved Frome-prosjektet har vært å lykkes i å hjelpe folk til å benytte seg av eksisterende uforpliktende støttenettverk. Det er mange grunner til at vi kan mislykkes med å nå ut til de vi kjenner og er glad i når vi har det vanskelig. Vi vet kanskje ikke hvordan vi ber om hjelp, eller hvordan vi tar imot hjelpen når den tilbys. Vi kan føle at vi er til bry for folk som allerede er travle. Kanskje forstår vi rett og slett ikke betydningen av omsorgsnettverkene i samfunnslivet, eller at folk kan føle tilfredsstillelse, glede og berikelse, heller enn å bli belemret, når vi mottar deres tilbud om hjelp med takknemlighet. Ettersom det å bygge støttenettverk er en ferdighet vi i stor grad har mistet, kan vi ikke engang vite at de eksisterer. Men de er, og har alltid vært, en viktig del av våre liv.

En vanlig misforståelse er at omsorgsnettverk bare er der for å møte de fysiske eller følelsesmessige behovene hos en person som har det dårlig. Men hjelp med dagliglivets gjøremål - handling, matlaging, rengjøring, å gå tur med hunden eller klippe plenen - kan være like viktig. Bare det å spørre noen om hvordan de føler seg, eller å invitere dem på en kaffe og en prat kan umiddelbart gjøre dagen deres bedre, og det er et viktig poeng med omsorgsnettverk at slike uselviske handlinger gir et indre løft hos den som utfører handlingen også.

Min mann og jeg har funnet ut at samtalekafeen har gitt oss begge muligheten til å få venner. Det har også åpnet en mengde foreninger å bli med i, noe som ytterligere øker muligheten vår til å få flere venner. Vi gleder oss til å gå ut og samtalekafeen er et sted hvor vi kan snakke om hva som helst, og le.

Men fordelene er ikke bare personlige. Kombinasjonen av allmennpraksisens endrede syn på sykdom og innføringen av den varmhjertede fellesskapstilnærmingen har hatt en bemerkelsesverdig og målbar innvirkning på Frome. Mens akuttinnleggelser på sykehus i Somerset har økt med 29 %, med en kostnadsøkning på 21 %, har Frome sett innleggelsene synke med 17 %, med en kostnadsreduksjon på 21%. Dette representerer 5 % av det totale helsebudsjettet. Til dags dato har ingen andre grep redusert akuttinnleggelser i en hel befolkning.

Følgene av det som har skjedd i Frome er store. Det antyder at kanskje en tredjedel av menneskene som er på sykehus ikke er der fordi de trenger mer eller bedre medisiner, men fordi de er isolerte med dårlige støttenettverk. Det er fordi i et samfunn som domineres av presset etter å eie og forbruke har vi mistet kontakten med en viktig del av hva det betyr å være menneske - den aktive medfølelsen som motiverer oss til å skape et ernærende og støttende samfunnsliv.

Flere og flere mennesker kommer på sykehus med alvorlig sykdom, og et økende antall av dem dør for tidlig. Så kanskje det ikke er så overraskende at økningen i levealder nå synes å bremse opp. Likevel er det å fokusere utelukkende på å behandle dårlig helse ikke nok. Alvorlig sykdom er ofte utfallet av en langvarig prosess som kunne vært unngått. Folk kan holde ut i måneder og år med sosial isolasjon før de i all hast trilles inn på overfylte sykehusavdelinger. Om vi erkjenner at varmhjertet sosial samhandling har vært grunnleggende for menneskets evolusjon, haster det å gi nytt liv til fellesskapet i samfunnet vårt. Om vi mister det, taper vi enormt mye.

Fromes suksess med å bygge et mer varmhjertet samfunn har styrket overbevisningen om at det som fungerer godt i en pleie- og helsesammenheng, også kan brukes på andre områder. Basert på denne overbevisningen er et manifest for varmhjertet fellesskap skrevet og publisert (se lenke til høyre) som en kilde til inspirasjon og ambisjon. Medfølelse tilhører ingen og alle. Måtte det spre seg over hele kloden til fordel for alle.