Kjære alle sammen

Den historiske talen Erna Solberg kunne holdt 1. nyttårsdag.

«Kjære alle sammen.

To rapporter ble publisert i oktober. FNs klimapanels rapport sier at klimagassutslippene må reduseres med 40 – 50 prosent innen 2030. Bare på den måten vil vi kunne holde oss innenfor en 1,5 til 2 graders gjennomsnitt temperaturøkning på kloden. WWFs siste Living Planet Report slår fast at verden siden 1970 har mistet minst 60 prosent av verdens dyr.

Jeg og min regjering tar disse rapportene på det største alvor. Jeg kommer fra Bergen, og vet endel om regn. Og det blir det mer av. Samtidig blir det kanskje mindre kysttorsk på fisketorget. Noe av fisken vil ha mikroplast i magen. Det er ikke greit.

Regjeringen vil derfor legge til grunn en god konservativ politikk, tuftet på læren om naturen som vårt felles hjem. Vi vil legge opp til et nytt kunnskapsløft. Denne gangen med mer økologisk kunnskap på timeplanen. Det er tross alt viktigere enn mer matematikk. Det skjønner vi nå. Det vil bli en ny verdiforankring i det økofilosofiske, som vil bunne ut i en ny regjeringsplattform, basert på økopolitikk.

Den nye ligningen alle må lære fra nå av blir: Konservativ politikk = økologi + økopolitikk, basert på økofilosofi.

Den nye regjeringsplattformen blir presentert i løpet av januar måned, og den vil nå bli tuftet på verdiene i den frem til nå lite kjente Stetind-erklæringen. Denne ti år gamle erklæringen har navnet sitt fra et vanskelig tilgjengelige fjell i Tysfjord. Dette fjellet har for øvrig blitt kåret til Norges nasjonalfjell.

Personlig holder jeg meg til turer opp på Ulriken. Men nok om det. Det viktigste er at Regjeringen, på årets første dag, vil dele med dere at vi heretter legger Stetind-erklæringen til grunn for all vår politikk:


"Vi har etter hvert forstått at vår levemåte har skjebnesvangre konsekvenser for natur og mennesker og dermed alt liv på jorden.

De utfordringer vi står overfor som enkeltmennesker og som fellesskap, er ikke bare av økonomisk og teknologisk karakter. De handler om verdier og om vår grunnleggende selvforståelse som mennesker.

Vi erkjenner at Natur og menneske utgjør en helhet og et skjebnefellesskap: Naturen er kulturens hjem. Livet handler om de forhold vi er vevet inn i: Alt liv er liv i avhengighet. Naturverd og menneskeverd er på det nærmeste forent: Det vi gjør mot naturen, gjør vi mot oss selv.

Det finnes intet annet liv enn det sårbare og derfor alltid truede liv. Engasjementet for naturen er også et engasjement for økt rettferdighet: Vår levemåte rammer særlig den fattige delen av jordens befolkning, urbefolkningene og generasjonene som kommer etter oss

Vi vil:

Arbeide for en fornyet forståelse av forholdet mellom natur og menneske.

La denne forståelsen prege våre valg, både som enkeltmennesker og som fellesskap

Finne gleden ved å leve naturvennlig: Det finnes ingen vei til naturvennlighet, naturvennlighet er veien!

Menneskets muligheter er store, både til å skape og legge øde. Vi vil i denne skjebnetid vise ansvar og forplikte oss til en tenke- og levemåte som tjener livet."

Foto: Wikimedia Commons.

Jeg og Regjeringen vil arbeide for å innfri Stetind-erklæringen!

Stetinderklæringen sier med 218 ord det mange rapporter ikke får sagt på 218 sider. Jeg liker å snakke slik at folk forstår det jeg sier.

Det er derfor et problem for meg, paradoksalt nok, at det jo går så det suser med økonomien her hjemme. Det er derfor vi som politikere er litt forsiktige med å tvinge dere, velgerne, til for store livsstilsendringer. Dessuten vet vi jo at vi nordmenn, meg selv inkludert, ikke utsetter oss selv for mer ubehag enn vi må. Det er derfor vi har julaften nesten hele året. Ja, bortimot Black Friday en gang i uka.

Men både jeg og regjeringen forstår likevel at store endringer må skje: Kjære dere: oljealderen er over. Vi kommer til å tømme de brønnene vi allerede har påbegynt. Noe annet ville ha vært for dumt. Det gir oss også en myk overgang. Men en ting er nå klart: Vi kommer ikke til å utlyse noen flere letelisenser i Barentshavet.

Filosofen Arne Næss skrev på slutten av sitt liv at gleden ofte er undervurdert. Mange ser på glede som et overfladisk fenomen. Men ifølge Næss er gleden noe som krever vårt dypeste alvor. Ja, han gikk enda lenger, dere, og han hevdet at gleden er vår viktigste plikt.

Ekte glede føler vi når vi har fellesskap, når vi skaper noe, og når vi er i kontakt med naturen. Selv liker jeg både de dype, norske skogene og de flotte fjellene, særlig de som er nærmest Bergen. Jeg liker ikke å trene og å halse etter merket på Birken, selv om mange i regjeringskollegiet har forsøkt å lure meg utpå. Nei, jeg er tilfreds, glad og lykkelig når jeg en sjelden gang ser en hare, en rev, eller kanskje en stor skogsfugl oppe i et grantre.

I naturen får jeg en følelse av tidløs ro og intens samhørighet med omgivelsene. Naturen gir meg velvære og glede, og ergo bedre helse. Det har jeg diskutert mye med Bent.

Jeg underslår ikke at økonomisk vekst har vært viktig for oss alle, selvsagt. Det har gitt oss bedre helse, økt levealder og mer lykke. Men det får være grenser. Vår vekst har ført til overforbruk av ressurser. Vi må derfor hele tiden skjele til de økologiske fotavtrykk befolkningen etterlater seg. Tar vi det innover oss, må vi leve mer i pakt med naturen og bruke mindre.

Vi skal få til politiske endringer, og vi skal bygge det på engasjement, det vil si følelser, tuftet på vårt nære forhold til naturen.

Jeg sier som veglederen og naturmannen Nils Faarlund: Det er for sent å være pessimist nå!

Et optimistisk og naturvennlig Godt Nytt År!»