- Kristendommen sier at dyr har samme verdi som en iPad

På Politisk Kvarter på NRK P2 13. november uttalte KrF-leder Kjell-Ingolf Ropstad at krefter i miljøbevegelsen sidestiller mennesker med dyr. Men Ropstad har misforstått den økologiske tankegangen. Gjennom sin kristne oppdragelse er han blitt fortalt at han er i sentrum av alt, og at han er mer Gud enn han er dyr. Det er et moralsk problem.

Aller først kan jeg som ferdigutdannet i tverrfaglige miljøstudier berolige Ropstad. Menneskets unike verdi er solid forankret i demokratiske samfunn i dag gjennom menneskerettighetene. Juridisk står menneskerettighetene urokkelig i sentrum av miljølovgivningen i verden.

I Bolivia, Japan og Norge derimot gir grunnloven miljørettigheter også til fremtidige borgere, og ikke bare dagens. Det er nettopp på bakgrunn av miljøparagrafen 112 i grunnloven vår, som sier at fremtidige nordmenn har rett til levelige naturomgivelser, at miljøbevegelsen i disse dager anker søksmålet mot regjeringens oljetillatelser.

Miljøforkjempere baserer seg altså på menneskerettighetene som alle andre. Men vi godtar ikke automatisk et verdenssyn der dyrene er til for oss.

En havskilpadde er verdifull fordi den finnes. Den har et ønske om å overleve og en bevissthet. Skilpadden kjenner havstrømmene rundt kroppen på en måte vi bare kan forestille oss, den trives i dypet som skremmer den tøffeste marinejeger, og har som art eksistert i over 100 millioner år.

Havskilpadden er fantastisk – uavhengig av dens nytte for mennesker.

Det mener miljøbevegelsen. Dette er ikke farlig tankegods. Det går nemlig an å gi naturens skapninger moralsk status som er høyere enn i dag, uten å gi dem egne juridiske rettigheter i direkte konkurranse med menneskers.

Miljøbevisste demokratier kan altså verdsette dyr mer, uten at det truer ivaretakelsen av vårt eget menneskeverd.

En høyere moralsk status vil si at dyr og økosystemer ytes rettferdigheten i å få leve godt, selv når det er mer beleilig for oss at de lider eller dør. I stedet fortjener de at vi lar dem sameksistere uforstyrret, og beskyttes fra grov og lidelsesfull utnytting.

Rettigheter, på den annen side, er sosiale, politiske og relasjonelle. Altså veldig menneskeorienterte! Vårt rettssystem og idé om rettigheter er simpelthen ikke laget for å sidestille mennesker med dyr.

Miljøbevisste demokratier kan altså verdsette dyr mer, uten at det truer ivaretakelsen av vårt eget menneskeverd.

Interessant nok faller selskaper, som er ikke-levende konsepter, inn i den juridiske kategorien person. Dyr, som er levende vesener, faller automatisk inn i kategorien eiendom – altså menneskers eiendom.

Vi kan fremdeles endre andre deler av systemet for å yte dyr rettferdighet. For eksempel finnes bare to juridiske kategorier: i en rettssak er man enten definert som person eller som eiendom.

Interessant nok faller selskaper, som er ikke-levende konsepter, inn i kategorien person. Dyr, som er levende vesener, faller automatisk inn i kategorien eiendom – altså menneskers eiendom.

Eier vi vill natur? Har vi moralsk råderett på livet til blåhvalen, ulvene og papegøyene, til å bestemme om de skal leve, hvor lenge og hvordan? Dette er verdenssynet Ropstad og KrF forsvarer.

Ifølge Bibelen ble nemlig jorden skapt for menneskene.

I et verdensbilde der Gud skapte dyreliv for menneskers skyld, anerkjennes ikke naturens egenverdi. Simpelthen i kraft av at vi er mennesker, eier vi dyr.

I et verdensbilde der Gud skapte dyreliv for menneskers skyld, anerkjennes ikke naturens egenverdi.

Rettferdighet blir da et brutalt moralsk hierarki, med Mennesket på toppen. Alle skapninger er underordnet våre behov og vår idé om det gode liv. Bibelen lærer dermed videre et tankegods som fremmer utnyttelse av alle andre arter på jorden.

Slik har den kristne verdiarven bidratt til den menneskeskapte masseutryddelsen av arter i dag.

Den innebærer også et skadelig gudskompleks: Ifølge Bibelen er mennesker skapt i Guds bilde, men dyrene er det ikke. I tillegg har både Jesus og Gud selv en mannsskikkelse.

Når to tredjedeler av den hellige treenigheten er menneskelige, er det vanskelig ikke å sidestille Mennesket selv med det guddommelige.

Det gir fort moralsk spillerom til å sette oss som overdommere over følende dyr, og påføre dem eksistensiell lidelse. Gråpapegøyene vi liker å ha som kjæledyr dør i tusentalls idet vi kidnapper dem fra jungelen, klipper av flyfjærene og tvinger dem ut på en farlig og smertefull reise helt fra Afrika.

Mennesket står verken over eller under, som Ropstad er redd for, men sammen med naturens vesener.

Et verdisyn lik den kristne kan gi støtte til denne praksisen der dyr lider kun for å stå som pynt i et bur i en menneskestue.

Man trenger heller ikke ha samvittighetskvaler for å stille spørsmål ved villaksens eksistensberettigelse i norske vassdrag (slik styreleder for Sjømat Norge, Inger-Marie Sperre, nylig gjorde), eller for at kua blir adskilt fra kalven like etter fødsel av produktivitetsårsaker (slik det skjer for alle konvensjonelle melkekyr i Norge).

Miljøbevegelsen er da et viktig korrektiv til kristendommens menneskesyn. Vi anerkjenner vitenskapen i hvordan alt levende er en del av en felles biologisk verden, med en fellesinteresse i å leve gode liv der menneskers idé ikke trumfer dyrenes. For Mennesket står verken over eller under, som Ropstad er redd for, men sammen med naturens vesener.

Akkurat slik vi en gang trodde at jorden var i sentrum av universet er det på tide å endre dyresynet der mennesket er i sentrum av livet. Hvis ikke blir dyrs verdi det samme som funksjonen til en iPad; til for vår nytelse.

Jeg håper Ropstad har rett i at et nytt, økologisk tankegods nå får strømme over Europa. Det vil skaperverket være tjent med.