Kortere arbeidsdag gir livskvalitet foran forbruksvekst

Fagforbundet har i mange år argumentert og jobbet for sekstimersdagen. Vedtaket på LO-kongressen i fjor om en plan for å innføre arbeidstidsreformer var et viktig skritt i riktig retning. Mange stempler dette som et håpløst forslag, men skal vi løse de store utfordringene i norsk arbeidsliv framover er dette blant de spørsmålene som må være med i debatten.

Kortere arbeidsdag, flere år i arbeid
Det er mange grunner til at Fagforbundet mener at kortere arbeidsdag vil være bra for den enkelte og for samfunnet. Vi har mange medlemmer i tunge yrker som i dag ikke klarer å stå i jobb til pensjonsalder. I forbindelse med pensjonsreformen ble levealdersjustering innført. Det betyr at vi må jobbe lenger for å få en anstendig pensjon. Kortere arbeidsdager tror vi vil bety at mange med tunge og fysisk krevende yrker, kan stå i jobb lenger. De kan makte å ha en hel stilling, klare å gjøre en god jobb og ha en bedre hverdag, både på og utenfor jobben. Altså en omorganisering av arbeidstida.

Dele på arbeidet
Vi er bekymra for at ny teknologi, digitalisering og robotisering vil gjøre mange arbeidsplasser overflødige og at vi vil stå overfor et sysselsettingsproblem. Da vil det å dele på arbeidet og redusert arbeidstid, bidra til at flere får jobbe.

Produktiviteten øker
Både i forsøk med 6-timers arbeidsdag og i ordninger som er permanent innført, melder ansatte om at de føler seg bedre, fysisk og psykisk. Småbarnsforeldre opplever mindre stress, ansatte har fått mer tid til trening, som virker positivt i arbeidet, og sosialt samvær på fritida. Flere sier det er mer tid til faglig påfyll. Arbeidsgivere ser at sykefraværet går ned, produktiviteten går opp og økonomien blir bedre. Altså et kinderegg med gode resultater. Og, i dette kinderegget er det plass til mer: Mer tid til barna, mer tid til å ta seg av sine eldre, tid til politisk arbeid og frivillighet og mer tid til kompetanseutvikling.

Heftig høyremotstand
Likevel, det er få saker som får høyresidens politikere til å rope så høyt, og være så oppfinnsomme med å finne motargumenter, som forslag om redusert arbeidstid. Et av dem er å påstå at vi tvert imot jobbe mye mer, opptil 43 timer ukentlig arbeidstid. Dette sa statsminister Solberg i sommer da hun uttrykte misnøye med at vi har for få i arbeid. Så få at alternativet er å kutte i velferdsordninger.

Landet har råd til redusert arbeidstid
Nylig kom påstanden om at skatten til alle husholdningene i landet må økes med 8-11 prosent dersom utgiftene til sekstimersdag skal dekkes inn. Det er finansminister Siv Jensens departement som har regnet på dette etter spørsmål fra Høyres stortingsrepresentant Henrik Aasheim. Fagforbundet mener dette regnestykket mangler flere premisser: Flere i arbeid = lavere utgifter til arbeidsløshetstrygd, bedre effektivitet = høyere inntjening, lavere sykefravær = færre utgifter til sykelønn og flere i arbeid lenger er også bedre avkastning av samfunnets investering i utdanning.

Det er heller ikke mange år siden SSB-forskerne Erling Holmøy og Birger Strøm, regna seg fram til at det ikke vil være noe problem å redusere arbeidstida. De kom fram til at at vi fram til 2060 nesten kan fordoble kjøpekrafta, bevare velferdsstaten på dagens nivå (2014) og samtidig innføre 6-timersdagen. Skattene må litt opp, men det betyr ikke at vi får mindre kjøpekraft, bare at forbruket vårt ikke kan bli like stort som det kunne blitt.

Bruk pengene på inkluderende arbeidsliv
Fagforbundet mener det er provoserende at Høyre og FrP påstår at vi ikke har råd til kortere arbeidstid, og hevder det vil føre til nedbygging av velferdstjenestene. Da de gikk til valg i 2013, lovte de store skattekutt og hevdet at det ikke ville føre til dårligere velferd. Nå, etter at de har gitt nesten 25 milliarder i skattekutt, aller mest til de rikeste, kommer bekymringene for gapet mellom skatteinntekter og utgifter. Vi mener at det er på tide å bruke milliarder på folk som har et tøft arbeidsliv og tunge jobber, framfor skattekutt til de rike.

Gradvis innføring
Fagforbundet har verken låst seg til en løsning eller krevd innføring av redusert arbeidstid fra den ene dagen til den andre. Tvert imot mener vi at vi ikke kan ta alt på en gang, men ha en gradvis nedgang i arbeidstida. I vedtaket som LO-kongressen samlet seg om i fjor står det at vi skal utvikle planer for arbeidstidsreduksjon og at vi gradvis kan innføre sekstimersdagen. Vi ønsker også å vurdere om det er bestemte faser i livet, hvor kortere arbeidstid kan være være mer relevant, enn i andre faser. For eksempel for småbarnsforeldre og når man har ansvar for gamle foreldre.

Livskvalitet foran forbruksvekst
I dag har vi rundt 400 000 mennesker i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet. Sekstimersdagen kan være en løsning for å få flere av disse i arbeid. Sekstimersdagen setter også livskvalitet foran forbruksvekst. Fagforbundet mener at de viktigste konsekvensene av arbeidstidsreduksjon kan være:

• Flere klarer å stå i arbeid fram til pensjonsalder
• Flere inkluderes i arbeidslivet
• Mer trivsel på jobb
• Høyere produktivitet
• Lavere sykefravær
• Mer tid til omsorg for barn og eldre familiemedlemmer
• Tid til å gjennomføre en nødvendig kompetansereform, som sikrer omstillingsevne ved digitalisering og robotisering
• Bedre livskvalitet for alle, også for de med de tyngste jobbene