Kommunenes inntektssystem må belønne klima, natur og bærekraftig verdiskaping
Regjeringen bruker gjerne økonomiske insentiver for at bedrifter og forbrukere skal opptre bærekraftig og unngå å skade klima og natur. Hvorfor gjelder ikke det samme i kommunenes inntektssystem?
All natur ligger i en kommune og klimaendringer skjer i en kommune. Handlinger og vedtak i kommunene er avgjørende for bærekraft og grønn omstilling. Kommunene er i en særstilling i sin rolle som myndighetsutøver, tjenesteyter og samfunnsutvikler. Levering og sikring av økosystemtjenester til innbyggerne og framtidig generasjoner må regnes som en del av kommunenes tjenesteproduksjon.
Dagens system belønner sløsing med areal
Staten gir kommunene insentiver til å gjøre det – eller ei – gjennom inntektssystemet. Dette er midlene kommunene fritt kan disponere uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regler. Systemet består først og fremst av kommunenes egne skatteinntekter (ca. halvparten av vanlig inntektsskatt går til kommunen du bor i) og et beløp per innbygger som er justert for at noen kommuner er objektivt dyrere å drive enn andre. I tillegg kommer ulike regionalpolitisk begrunnede tilskudd.
Det ligger i en kommunes og lokalpolitikers natur å jobbe for vekst og utvikling. Det er legitimt. Naturviterne mener dagens inntektssystem for kommunene likevel for ensidig stimulerer til ukritisk sløsing av areal til bolig og næring, hyttebygging over skoggrensen, i strandsonen og inn i leveområdene for villrein, for å nevne kjente eksempler. Dagens system mangler insentiver som demper forbruk av areal og natur, og gir ikke kompensasjon for de ufrivillige kostnadene til kommuner som tar vare på naturen.
Dette bør Haraldsvik-utvalget utrede
Haraldsvik-utvalget ble i mai 2020 oppnevnt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) for å utrede det kommunale inntektssystemet. Utvalget er bedt om å legge til grunn at inntektssystemet skal sørge for at alle kommuner skal kunne tilby gode og likeverdige tjenester til sine innbyggere. Mandatet gir ikke utvalget i oppdrag å vurdere hvordan inntektssystemet kan bidra til at vi når globale, nasjonale og lokale klima- og naturmål. Vi i Naturviterne har bedt KMD om å gi utvalget dette som et tilleggsoppdrag.
Haraldsvik-utvalget bør utrede:
- Hvilken insentiver kommunene i dag har for å bidra til at Norge realiserer våre nasjonale og internasjonale forpliktelser på klima, natur og miljøområdet.
- Hvilke konsekvenser dagens inntektssystem har for kommunenes arbeid med klima, natur og miljø.
- Hvilke mekanismer kan etableres i inntektssystemet for å sikre at verdien av økosystemtjenester og natur bedre blir ivaretatt når kommunene planlegger og gjennomfører aktiviteter.
- Hvordan inntektssystemet kan ta hensyn til at kommuner har svært forskjellige utfordringer for å redusere utslipp og ta vare på natur og økosystemer; inkludert muligheten for å gi særlig støtte til kommuner som har og tar et betydelig ansvar på disse områdene.
Vi trenger et inntektssystem for kommunene som belønner bærekraft, areal- og karbonnøytralitet, begrenser nedbygging av matjord, gir mindre tap av natur og ivaretar FNs bærekraftsmål.
Skal vi skape verdier av naturen, må vi også sikre naturen.
