Meninger
Karbon i jord fortjener tilskudd
Biokull kan lages av avfall og erstatte torv og kunstgjødsel i jordbruket, lagre karbon og gi bedre avlinger. Men for at det skal skje i stor skala, må dagens landbrukstilskudd vris på.
![](https://harvestmag.imgix.net/pan/Knut-Skinnes-biokull.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1000&q=80&sharp=10&w=750&s=81a02feb650bd2012fe50e70cad2533a 750w, https://harvestmag.imgix.net/pan/Knut-Skinnes-biokull.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1333&q=80&sharp=10&w=1000&s=886aa93b1164264c8340e29d41c725ff 1000w, https://harvestmag.imgix.net/pan/Knut-Skinnes-biokull.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1667&q=80&sharp=10&w=1250&s=74fedb75bfef76c228518bdde74eb4d4 1250w, https://harvestmag.imgix.net/pan/Knut-Skinnes-biokull.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=2000&q=80&sharp=10&w=1500&s=4f60da71e2ada183e81964aaf23a64cc 1500w, https://harvestmag.imgix.net/pan/Knut-Skinnes-biokull.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=2333&q=80&sharp=10&w=1750&s=b4e348d98970799ce7d61bdc777732b2 1750w, https://harvestmag.imgix.net/pan/Knut-Skinnes-biokull.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=2667&q=80&sharp=10&w=2000&s=7ca2a4442ebd1241ec4daf381292c6ce 2000w)
Karbonbalanse på jordkloden kan tenkes på som et økonomiregnskap: På den ene siden har vi CO2-utslipp som regnes som utgifter og på den andre siden har vi opptak av CO2 i biosfæren som representerer inntektene. Å forbedre klimaregnskapet vårt kan vi derfor gjøre både ved å redusere utslippene og å øke opptak av CO2 i biosfæren.
Et av de klimatiltakene som vekker mer interesse for tiden er lagring av karbon i landbruksjord. Karbon eller humusinnhold i jord er en viktig del av det globale karbonkretsløpet og er velkjent som en nøkkelindikator for jordkvalitet. Det totale innholdet av karbon i jord ned til en meters dybde er ca. tre ganger innholdet av karbon i atmosfæren, og derfor kan endringer i dette lageret ha stor påvirkning på mengden CO2 i atmosfæren. Jordas innhold av karbon er bestemt av forholdet mellom tilførsel og tap. Det finnes flere metoder som kan enten (1) øke fotosyntese på et areal og dermed øke mengde karbon tilført til jord eller (2) redusere tap av karbon fra jorda til atmosfæren i form av CO2. For å øke fotosyntese bør ikke åkerjord ligge brakk. I stedet bør dekkvekster såes om høsten. De kan binde karbon til langt ut på høsten og fra tidlig om våren. Tilførsel av organisk materiale i form av halm, husdyrgjødsel eller kompost er en annet måte å øke karbonbinding i jord.
Kaindorf-regionen i Østerrike er et godt eksempel på dette (se Pan-artikkelen "For hvert tonn CO2 får vi 30 euro"). Bøndene har satt i gang tiltak som kan berike jorda med humuskarbon over tid, og får betaling for den ekstra innsatsen fra bedrifter som kompenserer for sine egne CO2 utslipp. Vi besøkte Kaindorf i juni og det var tydelig at de bøndene som driver med bærekraftig jorddrift og økt karbonbinding vil med stor sannsynlighet fortsette med dette programmet også etter at eventuelle betalinger stopper, fordi de merker at økt karboninnhold i jorda gir høyere avlinger og mindre erosjon.
![](https://harvestmag.imgix.net/pan/Adam-OToole-bc40biorest-in-furrow2018-bred.jpeg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=447515254cdc3e6b9de5d582d51d88c7 400w, https://harvestmag.imgix.net/pan/Adam-OToole-bc40biorest-in-furrow2018-bred.jpeg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=235095af410eca13586066c65196999b 650w, https://harvestmag.imgix.net/pan/Adam-OToole-bc40biorest-in-furrow2018-bred.jpeg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=af4c3e05c9284e512da1657b0f5e9a3f 900w, https://harvestmag.imgix.net/pan/Adam-OToole-bc40biorest-in-furrow2018-bred.jpeg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=f67da8fa9f5ece6a34b0d402182bd623 1150w, https://harvestmag.imgix.net/pan/Adam-OToole-bc40biorest-in-furrow2018-bred.jpeg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=1de517cfc3220f76d951c3e7f59eb0dc 1400w, https://harvestmag.imgix.net/pan/Adam-OToole-bc40biorest-in-furrow2018-bred.jpeg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=b4a76bfae83dd7c35e87da53b05cd006 1650w, https://harvestmag.imgix.net/pan/Adam-OToole-bc40biorest-in-furrow2018-bred.jpeg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=b15cd19c573f8f4bd6aaeb21452985ac 1800w)
Fra NIBIOs arbeid med biokull: Biorest (fra biogassanlegg) blandet med biokull og lagt ut for gjødsling av vårløk.
Foto: Adam O'TooleEn av de sakene vi på Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) jobber mye med for tiden er bruk av biokull for økt karbonlagring i jord. Biokull er et annet ord for trekull når den brukes i landbruk og til miljøformål. Biokull har et høyt karboninnhold (over 60 %) og produseres når biomasse varmes opp uten oksygen (pyrolyse) til over 350 °C. Under oppvarmingen blir karbonstrukturen i biomassen svært resistent mot biologisk nedbryting, dvs. at mikrobene har vanskelig for å spise den. På den måten kan nedpløying av biokull føre til en langvarig økning i karbon i jord fra 100 til 1000 år, som er 2 til 20 ganger lengre enn for humuskarbon i jorda. Langvarighet er nemlig den store fordelen til biokull i forhold til alle andre metoder for karbonbinding i jord.
I tillegg har biokull andre fordeler. Varmen som biokullproduksjonen skaper kan erstatte fossilt brensel for oppvarming av bygg. Biokull som jordforbedringsmiddel viser mange av de kjente egenskapene ved økt humusinnhold i jorda, bl.a. økt evne til å holde på vann. Biokull vil også kunne blandes med biorest fra biogassanlegg eller med husdyrgjødsel for å lage et gjødselprodukt som potensielt kan erstatte kunstgjødsel og føre til bedre jordkvalitet og karbonlagring, og redusere lukt og klimagassutslipp ved spredning av gjødsel på jordet.
Hvorvidt biokull vil ta av som en teknologi og klimatiltak i Norge, er først og fremst avhengig av at det skapes markeder og betalingsvilje for biokull, slik at det lønner seg å investere i pyrolyseteknologi. I juni i år var mange av de fremste næringsaktører innenfor biokullproduksjon og -bruk samlet i et arbeidsmøte. Det resulterte i et tydelig ønske om et statlig tilskudd for karbonlagring i jord. Det ville bidra til å skape nye markeder for biokull, til erstatning for f.eks. torv og kunstgjødselprodukter.
En pris for karbonlagring i jord vil være bra for bøndene, men også for avfallsselskaper, som kan lage «karbonprodukter» av veldig mye av det som er avfall i dagens samfunn. Et slikt tilskudd vil bidra til å sette hjul på vognen som omtales som «sirkulær økonomi». Samtidig som vi trenger et nasjonalt tilskudd for karbonlagring, vil det være behov for å rette eksisterende regionale ("Regionalt miljøprogam") og lokale ("Spesielle miljøtiltak i jordbruket") tilskuddsordninger mot spesielle karbontiltak, som produksjon av biokull.
Norge vil være et foregangsland for å redusere klimaendringene. Karbonbinding i jord har et stort potensial og i landbruket har vi en kraftig politisk verktøykasse. Det er på tide å bruke den for å vri landbruket mot en framtid som er god for både bonde, bygder og klima.