Kan takene øke naturmangfoldet i byer?

Grønne tak har vært i vinden en stund. Drivkraften bak dette er ofte gamle vann- og avløps-systemer som ikke er tilpasset klimaendringene. Med økt nedbør og styrtregn i framtiden, har dagens avløpssystemer ikke kapasitet til å lede bort intense mengder regnvann innen kort tid. Konsekvensen kan være en ansamling av overvann og oversvømmelser i byområder med mange tette flater. Dette ble godt synlig i Oslo i fjor sommer, da gatene flommet over under styrtregn i juni og august. Grønne tak tar opp en del av regnvannet og kan bidra til å avlaste avløpsnettene, spesielt under korte, intense regnhendelser. I tillegg kan grønne tak løfte det biologiske mangfoldet i byer.

Truet natur på byenes takflater
Verdifull natur må ofte vike for eiendomsutbygging eller samferdselsprosjekter. Samtidig ser man en ny trend med å etablere sårbar og truet natur på byens takflater. Biotop-tak er grønne tak med en høyere jordoppbygging enn klassiske sedum-tak (tak med lavvokste bergknapparter), og her kan et større mangfold av planter vokse. Biotop-tak legger også til rette for insekter ved at det settes opp insekthotell eller at det lages egnete leveområder for småkryp. Prosjektet Vega Scene i Oslo sentrum blir ofte trukket fram som et strålende eksempel for sitt fokus på byøkologi og bærekraft. Biotop-taket på kulturbygget var blant de første takene i Norge som satte naturmangfold på agendaen på ordentlig. Her vokser det rundt 20 forskjellige plantearter som skal gjenspeile verdifull vegetasjon rundt Oslofjorden. En innovativ lettjord gjør det mulig å skape et variert leveområde for planter og insekter uten at det grønne taket blir altfor tungt. Slike tak etableres nå flere steder i Oslo.

Tilleggshabitater
Forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Hans Martin Hanslin, påpeker at disse konstruerte leveplassene ikke kan erstatte de naturlige leveområdene til hverken planter eller insekter.
– De må anses som tilleggshabitater hvor mat og boplasser kan være en ekstraressurs for forskjellige arter, sier Hanslin.
Elver, innsjøer og parker i byer fungerer som leveområder for mange arter, men er ofte atskilt fra hverandre. Det kan være vanskelig for en bie eller et annet insekt å komme seg fra en park til neste. Biotop-tak kan fungere som bindeledd for å knytte sammen de grønne lungene i urbane miljøer, forklarer Hanslin. I Oslo, for eksempel, har flere millioner kvadratmeter takareal potensial til å bidra med ressurser til dyr, planter og mennesker, anslår Bymiljøetaten i sin strategi for grønne tak og fasader.

Manglende kunnskap om biotop-taks verdi
Prosjekter som Vega Scene er spennende fordi de framskaffer kunnskap om hvordan tørke-tålende planter og pollinerende insekter trives i byens høyder. Per i dag vet man lite om hvordan mer avanserte plante- og insektsamfunn utvikler seg på vind- og tørkeutsatte tak under ulikt norsk klima over tid. Hvilke plantearter vil overleve og hvilke vil utgå? Kommer enslige (solitære) bier til å ta i bruk de konstruerte leveområdene? Kan man skape ressurser for fugler? Hvor mye kan slike tak bidra til overvannshåndtering i byområder med mange tette flater? Forskere fra NIBIO og Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) overvåker taket til Vega Scene for å finne svar på disse ubesvarte spørsmålene.

Overkomme barrierer
Med biotoptaket på Vega Scene har eiendomsutvikler Urbanium Gruppen valgt en grønn, men også en dyr løsning.
– Eiendomsselskaper styres, naturligvis, etter tradisjonelle lønnsomhetsparametre, men eiendomsutviklere flest tar miljø på alvor og legger listen høyt, sier Andreas Pay, daglig leder i Urbanium, og forteller at å bygge et slikt tak ikke er dyrt, men å utvikle det har vært ekstremt kostbart.
– Barrieren for å få til flere slike prosjekter som Vega Scene, tenker jeg, er at eiendomsutvikling ikke har en naturlig kobling til forskning og utvikling. Jeg mener det er en krevende øvelse å ta på seg å innovere eiendomsutvikler-rollen. Den viktigste grunnen til suksess med vårt tak var en genuin interesse i å levere på det byøkologiske begrepet i reguleringsplanen for Hauskvartalet. Fokus på økologi skulle gjenspeiles på byggets utside. Dessuten erstatter vårt biotop-tak behovet for nedgravde overvannsbasseng som ofte er dyre å lage plass for og å etablere. I Urbanium er vi stolte over å ha bidratt til å sparke i gang en viktig endring for grønne tak. Økt fokus på FNs bærekraftsmål vil trolig endre tenkemåten rundt hvordan bygninger kan være en ressurs for naturen, sier Pay.

Naturmangfold må står sentralt under planlegging og prosjektering
Ønsker man at et større antall arter permanent flytter inn i urbane miljøer, må naturmangfold være et sentralt tema i planarbeidet under utvikling av bolig- og næringsområder. Takene må utvikles i sammenheng med grøntområdene rundt og integreres i byens blågrønne infrastruktur.
I utforming av nye bygninger gir miljøsertifiseringer som BREEAM-NOR mulighet til å oppnå poeng for etablering av økologitiltak som for eksempel biotop-tak. Slike miljøsertifiseringer ser ut til å øke bevissthet rundt urban økologi, selv om jakten etter BREEAM-poeng ikke alltid gjenspeiler et glødende engasjement for biologisk mangfold. Likevel gir tilrettelegging for diverse dyre- og plantearter på tak mulighet til å fremskaffe mer kunnskap om hvordan de ulike artene trives på slike tak og være en veiviser for utforming av framtidens biotop-tak. - Det er uansett viktig at slik ny blågrønn infrastruktur faktisk bidrar til økologiske funksjoner og ikke bare blir en grønnvasking av nedbygging av natur, sier Hanslin.