Harvest Magazine

icon-search
  • Om Harvest
  • Abonnement
  • Harvest som gave
  • Artikkelserier
  • Harvest anbefaler
  • Pan
  • icon-searchSøk
  • icon-emailNyhetsbrev
  • Logg inn
  • Registrer

Artikkelinformasjon

Du leser: Jesus hadde ikke besøkt bestemor

Lengde: 3 min
icon-facebook icon-twitter
pan-logo

Jesus hadde ikke besøkt bestemor

icon-facebook icon-twitter

Det er selve håpet om å overvinne pandemien som er vår felles vei mot julestjernen i år.

  • Dato: 21.12.2020
  • Tekst: Karola Wenzel

    Foto: Chris Sowder / Unsplash

  • Estimert lesetid: 3 min

Om skribenten

Karola Wenzel er tidligere høgskolelektor i drama i Tyskland, nå vertinne på fjellstue i Vågå.

En annerledes påske. En annerledes 17. mai. Vi var så klar for en julete jul. Passet på ekstra godt i november. Politikerne var med på leken, alle ville «redde» julen. Redde noen familiesammenkomster, noe av reiseaktiviteten, noen av venne- og grendefestene i romjulen, noen julekonserter. Utveksling og utpakking av gavene skulle endelig foregå analogt. Det skulle ikke bli ledige plasser ved langbordene hjemme. Til jul måtte zoom endelig vike for klemmer. Dette viruset kunne vel ta litt hensyn til høytiden. Holde seg unna litt til. Fortjener vi ikke julen etter dette året?

Bekymringene ble alvorlige da gudstjenestene skulle gjøres Covid-19-kompatible. Ikke plass til alle, ikke plass til meg – hva? Hva er julen verdt uten kirkebesøk? Hva er julen uten mine tradisjoner? Ikke ribbe, ikke kirke, ikke jul?

Alle forsøk på å redde juletradisjonene fra å bli modifisert til det ugjenkjennelige av Covid-19-tiltak avslører den latterlige overdrivelsen, overdramatiseringen av tradisjonene. Hva er det egentlig vi feirer med julehøytiden? Jeg savner at vi minner hverandre på det. Jeg vet at jeg kan høre Lukas 2:1-20 i kirken. Men jeg savner juleevangeliet i det offentlige rom.

Vi vrir oss unna. Vår digitale julehandel sprenger post-i-butikkene, vi fingrer på og kludrer med munnbindene akkurat på den samme måten som vi har kritisert da vi så folk gjøre det på TV-en, bare for at vi kan kjøpe julegavene i siste liten med mindre avstand og holde ut i køen for å hente pakkene. Vi sikrer oss billetter til gudstjenestene, vi planlegger reisene og teller gjester, barn og familiemedlemmer som om det gjelder å være flinkeste elev i klassen om å etterfølge reglene som er satt av regjeringen. Men det gjelder faktisk å tenke selv. Det gjelder fortsatt å unngå at flere må dø alene på intensiven. En ensom jul er ikke trivelig. En ensom død er verre. Hva kunne være mer julete enn å ta hensyn til det? Hva ville være bedre egnet til å vise nestekjærlighet? Jesus hadde ikke besøkt bestemor til jul.

Vi fortjener jul. Vi fortjener julen slik julehistorien er. Fattig og sjenerøs, stille og ensom, full av håp og forventninger. Forventninger av ei mor med et nyfødt barn, forventninger av gjeterne som følger en stjerne. Vårt håp om et mer normalt liv er vår juleforventning i år. I år er vi forvist fra kirken som et bygg å samles i, vi er forvist fra hverandre, henvist til en kald krybbe. I år er det opptil hver enkelt å hegne om julehistorien, i år er det ingen enkel vei til stjerne og krybbe og gaver. I år er julen ikke konsumerbar. Julen 2020 er nærmere julen i år 0, som ikke hadde noen tradisjoner. Det er selve håpet om å overvinne pandemien som er vår felles vei mot stjernen. I dette håpet og i innsatsen vi legger ned for å nå lyset er vi nærmest juleevangeliet. Frykt ikke!

Vil du bidra med en artikkel? Har du spørsmål eller tips? Skriv til tidsskriftetpan@gmail.com

Kommenter saken her.

Mest leste saker

  • Når lovlig ferdsel, som kiting, truer villreinen

    Vårt friluftsliv truer villreinen, som skremmes lettere av lydløse kitesurfere enn bråkete snøskutere. Mye av konfliktene kan oppnås gjennom frivillighet, men for å beskytte det sårbare viltet haster det med å få på plass bedre regler og praksis også for ikke-motorisert ferdsel.

  • Hvordan reise kollektivt fra Vadsø til Lisboa

    - Å legge ut på et togeventyr dreier seg mye om hvilken innstilling du reiser med, skriver Bjørn Stærk i sin nye bok.

  • Når samiske rettigheter og miljøvern kolliderer

    Urfolkskamp er miljøkamp, men likevel har ikke miljøbevegelsen vært flinke nok til å se det store bildet. Hva må vike når klimatiltak påvirker samiske næringer negativt?

  • Trenger vi mineraler fra havbunnen?

    Er gruvedrift på havbunnen nødvendig for det grønne skiftet? Vi spurte en filosof, som mener vi ikke må ta argumentene for god fisk.

Hold deg oppdatert på Harvest

Følg oss på:

Harvest i sosiale media

  • Facebook
  • Instagram

© 2016 Harvest Publishing

Navigasjon

  • Abonnement
  • Serier
  • Søk
Utviklet av: Værsågod