Ikke brenn ut for det du brenner for

Å jobbe for det man brenner for må da være det fineste man kan gjøre? Men mennesker som jobber for en bærekraftig verden glemmer ofte å ta vare på seg selv.

Da jeg sa opp jobben og etter hvert startet opp eget firma skortet det ikke på kurs og tilbud som skulle hjelpe meg med forretningsplaner, skatteregler, markedsføring og strategi for sosiale medier, og det var tilbud om nettverk for kvinner, for sosiale eller grønne gründere. Men det var ingen tilbud som handlet om utfordringene med å jobbe for seg selv. Med å brenne så sterkt for jobben at grensene mellom jobb og privatliv hviskes ut, med å strukturere sin hverdag, håndtere egen sårbarhet og takle opp- og nedturer. Å jobbe for det man brenner for må da være det fineste man kan gjøre? Og å bidra til å redde verden må da være noe av det mest givende man kan gjøre? Da er det bare å sette på seg smilet – joda, businessen går strålende og livet er fantastisk! Eller?

Den israelske entreprenøren og forfatteren Davida Ginter har et annet perspektiv. I hennes nye bok Burning Out Won't Get You There, har hun en klar beskjed: selv om du jobber for å gjøre verden til et bedre sted betyr det ikke at du selv må lide – under stress, søvnmangel og press. Davida er selv en sosial entreprenør. Hun har bakgrunn som journalist, men for ti år siden bestemte hun seg for å skifte beite.

Jeg møtte Davida da vi begge tok en Master in Strategic Leadership towards Sustainability ved Blekinge Tekniska Högskola i Karlskrona, der vi skrev en masteroppgave sammen om «Values-based communication for Sustainable Development». Tilbake i Israel grunnla Davida senteret Be the Change, og mens hun jobbet med boken om utbrenthet grunnla hun Enkindle Global, en organisasjon som har som mål å støtte mennesker og organisasjoner i å forhindre utbrenthet og kultivere velvære.

Mennesker som jobber for en bærekraftig verden glemmer ofte å ta vare på seg selv.

– Fra å studere bærekraft og jobbe med strategiske miljøprosesser i det private næringsliv, hvordan ble du interessert i temaet utbrenthet?

– I de årene jeg jobbet med ledere som ønsker å endre verden til det bedre, la jeg merke til en selvmotsigelse; mennesker som jobber for en bærekraftig verden glemmer å ta vare på seg selv. De bryr seg om alt og alle andre – miljøet, andre mennesker, samfunnet – men glemmer å gi seg selv den samme omsorgen. Da jeg begynte å forske på temaet innså jeg at utbrenthet ikke bare handler om enkelttilfeller her og der, det er snakk om et omfattende fenomen; tverrkulturelt og tverrsektorielt. Og det som verre er – de fleste snakker ikke om det, og føler seg alene med utfordringene. Dette var inspirasjonen til å skrive denne boken. Jeg ville belyse temaet og bidra til å redusere skam rundt utbrenthet, samtidig som jeg har samlet råd og gode praksiser for å opprettholde god livskvalitet både i det private og profesjonelle livet.

Engasjement for å skape endring er veldig viktig, men samtidig kan du glemme å skille mellom deg selv og oppdraget ditt, eller du glemmer å sette grenser mellom arbeid og privatliv.

– Du hadde boklanseringen din i Oslo av alle steder, hvorfor det?

– Utbrenthet er virkelig en global utfordring, og langt fra knyttet til en spesifikk del av verden. Dette er også grunnen til at Enkindle er en global organisasjon som jobber med mennesker som trenger støtte uavhengig av hva slags stilling de har eller hvor de bor. Og så, under søket etter intervjuobjekter fra forskjellige land kom jeg i kontakt med Birgit Liodden, en ledende sosial entreprenør i den maritime næringen i Norge. Da Liodden lanserte sitt nye initiativ The Ocean Opportunity Lab under Oslo Innovation Week, bestemte hun seg for å sette av tid til en samtale om utbrenthet, noe vi hadde diskutert viktigheten av mange ganger det siste året. Jeg fikk æren av å bli invitert til å innlede denne samtalen, og siden boka ble utgitt samme uke, ble den offisielle boklanseringen lagt til en båt i hjertet av Oslo.

– Da du intervjuet entreprenører innenfor bærekraftfeltet, fant du noen mønstre blant de som hadde opplevd utbrenthet?

– Det er definitivt flere årsaker til utbrenthet som er spesifikke for aktører innen sosialt og bærekraftig entrepenørskap. For eksempel hvordan de identifiserer seg med det målet de jobber for. Engasjement for å skape endring er veldig viktig, men samtidig kan du glemme å skille mellom deg selv og oppdraget ditt, eller du glemmer å sette grenser mellom arbeid og privatliv.

I mange tilfeller blander samfunnet arbeidet for sosial og økologisk endring med veldedighetsarbeid, noe som gjør at mange sliter med å tjene en anstendig inntekt for sitt viktige arbeid.

– En annen årsak er at store endringer tar tid, og resultater vil sannsynligvis bare være synlige på lang sikt, og det kan være frustrerende. Eller hvordan samfunnet i mange tilfeller blander arbeidet for sosial og økologisk endring med veldedighetsarbeid, noe som gjør at mange sliter med å tjene en anstendig inntekt for sitt viktige arbeid. På toppen av dette kommer menneskets naturlige motstand mot endring, noe som gjør arbeid for miljø og bærekraft til et svært krevende oppdrag, og ofte en utakknemlig oppgave. Alt dette er årsaker til utbrenthet som er ganske unike for de som jobber for sosial og økologisk bærekraft.

– Hvordan kan vi vite om vi er på vei til å bli utbrent, hvilke faresignaler skal vi se etter?

– Hvis du føler deg konstant stresset, sliten eller utmattet, hvis du opplever at du blir kynisk eller negativ til arbeidet eller arbeidsmiljøet ditt, er dette tegn som bør varsle deg om at du nærmer deg en grense. Men det er viktig å få fram at stress i seg selv ikke er en dårlig ting; stress kan aktivere adrenalinet i kroppen og gi oss et driv for å oppnå et mål. Men når stress ikke blir håndtert godt på en balansert måte, når det blir en konstant følelse og begynner å tære på vår fysiske og mentale helse – da kan det føre til utbrenthet.

– Noe av det som gikk igjen hos mange av de som hadde opplevd utbrenthet var at de følte at de ikke lenger kjente seg igjen i sine reaksjoner. For eksempel, noen av de som jeg intervjuet fortalte at da de ble utbrent, begynte de å reagere på en ganske aggressiv måte på forskjellige, hverdagslige situasjoner. For eksempel var det en kvinne som følte at «alle vil ha noe fra henne», hun følte at folk ville stjele tiden hennes, og hun kunne til og med bli irritert over å få e-poster med enkle forespørsler. Panikkanfall, eller å gjemme seg i sengen i dager og uker var også vanlige reaksjoner.

– Det første rådet jeg deler med folk som spør meg hvordan de kan forhindre utbrenthet er: Ikke følg andres råd! (Med mindre du finner ut at det passer for deg.)

– Jeg elsker tittelen på del 3 av boken din; The martial art of avoiding or fighting a burnout. Gjennom 6 kapitler går du gjennom praksiser og innsikt som tar for seg temaet fra forskjellige vinkler. Vil du dele noen tips med oss?

– Det første rådet jeg deler med folk som spør meg hvordan de kan forhindre utbrenthet er: Ikke følg andres råd! (Med mindre du finner ut at det passer for deg.) Det vil si, hvis vi tvinger oss til å gjøre den samme praksisen som andre og det ikke fungerer for oss, er det sannsynlig at vi bare blir enda mer stresset! Ta for eksempel meditasjon. Det virker som alle andre mediterer både dag og natt og får fred i sinnet, ikke sant? Men, hva hvis du ikke føler deg komfortabel med å meditere? Dette er grunnen til at jeg oppfordrer folk til å gå inn i seg selv og gjøre egne erfaringer: Hva får deg til å føle deg vel? I hvilke situasjoner og settinger trives du? Hvilken praksis vil gi deg det du for øyeblikket mangler; for eksempel sosialisering etter jobb hvis du jobber alene, eller å finne ro og stillhet hvis du jobber i et hektisk miljø – og så videre.

– Når det gjelder rådene jeg deler i boken, er de basert på en rekke intervjuer og samtaler med både entreprenører og eksperter, som delte sine favorittpraksiser med meg. Det er et bredt spekter, fra kontemplative praksiser, som bevegelse, stillhet, kreativitet, mindfulness, journalføring og takknemlighet, til nærende måter å jobbe og være på, som autentisitet, mot, og – en av mine favoritter – å innrømme feil, hele veien til det å søke kontakt med andre, finne ditt støttenettverk, og å aktivt be om hjelp og veiledning.

– Det er kanskje mange som tenker at for å unngå utbrenthet trenger de en skikkelig pause, en ferie for å komme på fote igjen. Du er ikke enig i det?

– Nei, du kan si at nissen følger med på lasset, en ferie eller retreat gjør ikke nødvendigvis noe med årsaken, og når vi kommer hjem går vi tilbake til de samme rutinene som før. I boka vil du finne praktiske og omfattende råd om hvordan du kan integrere hensynet til trivsel og livskvalitet i livs- og arbeidsrutinene dine. Løsningen for utbrenthet må være en vedvarende praksis, og boka tilbyr en rekke av disse praksisene som har blitt prøvd og utforsket av mange andre i lignende situasjoner.

Dette handler om å tenke på hvordan fremtidens arbeidsplasser kan ta hensyn til ikke bare bunnlinjen, men også ansattes fysiske og emosjonelle helse.

Davida vil også understreke arbeidsgiveres ansvar for å forhindre utbrenthet blant sine ansatte.

– Jeg mener at selv om enkeltpersoner kan og bør ta vare på seg selv og sin egen velvære, kan det likevel være veldig vanskelig når systemet rundt dem, spesielt arbeidsplassen, ikke tilrettelegger for dette – eller til og med er skadelig. Ledere bør støtte, om ikke lede an, for å kultivere en organisasjonskultur for velvære. Dette handler ikke om å tilby massasjestoler og gaver som kompensasjon for dårlige arbeidsforhold, dette handler om å tenke «utenfor boksen» på hvordan fremtidens arbeidsplasser kan ta hensyn til ikke bare bunnlinjen, men også ansattes fysiske og emosjonelle helse.

– Globale tall indikerer at 1 av 4 ansatte ofte føler seg utbrente; kan du forestille deg kostnadene bedriftene kan spare på sykepenger og mindre utskifting av personale ved å implementere et revolusjonerende system for å ta vare på sine ansatte? Hva ville skje med nivået av kreativitet og innovasjon hvis hensyn til personlige forhold ble ivaretatt og ansatte ble veiledet for å sikre at de ikke vil møte veggen?

Som de sier på flyet, ta på din egen oksygenmaske før du hjelper andre.

– Nettopp derfor designet vi på Enkindle Global en prosess tilpasset organisasjoner som ønsker å vise veien for økt velvære. Vi erkjenner også utfordringene enkeltpersoner møter hvis de ikke har støtte av en organisasjon eller arbeidsgiver, og vi er her for å jobbe sammen med dem for å finne sin vei til et bærekraftig liv, like mye for seg selv som for verden.

Etter samtalen med Davida sitter jeg igjen med tanken om at denne boka burde være en del av «startpakka» for engasjerte entreprenører. Skal vi bidra til en bedre verden må vi også ta vare på oss selv. Som de sier på flyet, ta på din egen oksygenmaske før du hjelper andre. Burning out won’t get you there er et viktig bidrag til å skape bevissthet om utbrenthet, enten vi jobber for oss selv, er ledere eller ansatte. Vi må ikke lide for å ende verdens lidelser!