Hvordan skal vi sikre 100 % bærekraftig fôr innen 2030?

Et ferskt notat fra Tankesmien Agenda foreslår at alt fôr til landbruk og havbruk skal komme fra bærekraftige kilder innen 2030. Da må vi også redusere behovet for fôrproduksjon, for eksempel ved å produsere mindre kjøtt, la dyrene gå mer på beite og øke kraftfôrprisen.

I notatet lanserer Tankesmien Agenda fire samfunnsoppdrag for grønn og rettferdig næringsutvikling i Norge. Forslagene er utarbeidet sammen med representanter fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Ett av målene lyder som følgende: «Alt fôr til landbruk og havbruk fra bærekraftige kilder innen 2030». Det er et friskt pust av ambisjon vi trenger. Å nå målet krever tydelig og langsiktig strategi og større endringer for matsystemet vårt.

Hvorfor er fôr viktig?
Norsk hav- og landbruk beslaglegger knappe ressurser til fôr fra alle verdens hjørner. Soya, raps, hvete og mais står på menyen for norsk laks og ku. Oppdrettslaksen spiser stort sett importerte råvarer, og husdyrene våre er avhengige av importproteiner for å møte forventninger om høy ytelse. Når vi samtidig vet at oppdrett- og kjøttindustrien globalt etterspør stadig mer importerte fôrråvarer, blir trykket på jordas begrensede ressurser faretruende stort.
Brasiliansk soya er blant de mer problematiske råvarene. Vårt bidrag til voksende etterspørsel etter soya knytter oss indirekte til tropisk avskoging. Økt etterspørsel gir også mer press for å frigjøre større arealer til soyaproduksjon, ofte ved å rydde regn- og savanneskog. Derfor er målet til Agenda om å kutte soyaimport fra sensitive landområder og områder utsatt for avskoging så viktig. Spesielt når produksjonsland som Brasil får mer usikre vilkår og driver nedskjæring av miljø- og menneskerettighetspolitikk.
Den bryggende klima- og miljøkrisa gjør importavhengigheten risikabel. Fjorårets landrapport fra FNs ekspertpanel viste at konflikt om knappe ressurser vil tilspisse seg framover. Det blir stadig mindre akseptabelt å okkupere arealer til fôr som er egnet til å høste eller produsere mat, spesielt i land der matsikkerhet er utfordrende. Vi må bruke og ta vare på mer av egne ressurser i norsk matproduksjon.

Hva er «bærekraftig fôr»?
Å nå målet om bærekraftig fôr krever en tydelig definisjon av hva «bærekraft» betyr. Hvis alt fôr skal være fra bærekraftige kilder innen 2030, må vi vite hvilke ingredienser som ikke møter kriteriene i dag. Ved å bli enige om premisser for «bærekraft» kan vi lettere unngå grønnvasking.Agendas krav om at fôret i minst mulig grad skal okkupere arealer som kan brukes til å produsere menneskemat, er en god start. Et annet viktig premiss er å bevare natur, biomangfold og verne om økosystemer, også for produksjon i og høsting fra havet. Vi må også ta hensyn til det sosiale, andre knappe ressurser, klimagassutslipp, sprøytemidler og total ressursbruk.
Kriterier kan bli et utgangspunkt for andre tiltak som fremmer bærekraftige matsystemer. Det skal lønne seg å produsere innenfor forsvarlige sosiale og miljømessige rammer. Vi må redusere behovet for fôrproduksjon, for eksempel ved å produsere mindre kjøtt, la dyrene gå mer på beite og øke kraftfôrprisen. Det er politikernes ansvar å sikre at skiftet blir en vinnersak for bøndene, med målrettede tilskudd og rettferdig kostnadsfordeling. Utviklingen kan ikke gå på bekostning av bønder, fiskere og arbeidere – verken i Norge eller resten av verden.

Hva er «sirkulær bioøkonomi»?
Målet for sirkulærøkonomi er å hente ut færre ressurser fra naturen og beholde ressursene vi allerede har i sirkulasjon. Da må vi endre strukturer laget for en lineær økonomi kjennetegnet av sløsing og ubegrenset vekst. Agenda gjør godt i å peke på potensialet til sirkulær bioøkonomi: aktører som Invertapro bruker allerede matavfall til å produsere insekter som kan bli fôr og mat, og Folven Gård er med i et NIBIO-prosjekt som dyrker mikroalger på utslipp fra husdyrene. En ambisiøs sirkulærøkonomi-strategi kan bedre vilkårene for slike initiativer.
Agenda-rapporten mangler konkrete forslag om hvordan veien til bærekraftig sirkulær bioøkonomi ser ut. Vi trenger en helhetlig vurdering av verdikjeder som gjør flaskehalser tydelige, for å innrette politiske tiltak mot relevant omstrukturering. Å kartlegge ressurser på avveie og koble sammen ulike sektorer i åpen dialog er en god start. Prioritering av restråstoff mellom forskjellige behov blir viktig, siden flere råvarer kan bli både fôr, drivstoff, bioplast og mat. Et overordnet mål om sterkt redusert materielt fotavtrykk innen 2030 hører dessuten til sirkulærøkonomien.

Hva betyr bærekraftig fôr for Norge?
Mer bærekraftig fôr kan gi høyere selvforsyningsgrad, levende distrikter og mindre sløsing med ressursene våre. Men det er ikke et lite prosjekt. Agenda nevner å erstatte soya, mais og raps i oppdrett innen 2030. I 2016 var det ca. 42 % av fiskefôret. Med tilsvarende råstoff fra landbruket i 2016, blir totalen over 1 million tonn.
Heldigvis kan vi lage mer bærekraftig fôr enn vi gjør i dag. Vi kan skape framtidsrettede arbeidsplasser, utnytte naturgitte forutsetninger og hente inn ressurser på avveie. Vi kan dyrke alger langs kysten, bruke mer utmark og produsere gjær på treflis. Stadig flere toneangivende aktører har uttalte mål om mer norsk fôr og satser på nye proteinkilder. Men som Agenda sier: Vi kan ikke stoppe ved uforpliktende ord om å satse på det «grønne».
Politikerne må få fart på utviklingen. Agendas forslag til industriprogram, støtteordninger og endring av regelverk er en god start. Tiltak må også sikre etterspørsel. Fôr kan bli del av en handlingsplan for offentlige innkjøp eller et bredere krav til innfasing som justeres over tid.

Tid for målrettet politikk
Miljø- og klimakrisa tilspisser seg for hver dag som går. Derfor ønsker jeg Agenda-forslaget om aktiv politikk for bærekraftig fôr velkommen.
Men vi må holde tunga rett i munnen. Målet er krevende og må samkjøres med andre endringer. Da må politikere gi retning, stille tydelige krav og følge opp i praksis. Én ting er sikkert: bærekraftig fôr er et viktig steg i riktig retning.