Holmestrand Frp vil gi matsvinnet til kommunen

Holmestrand Frp ønsker seg en ordning hvor matvarekjedene får gi bort utgått mat til kommunen. Men holder det med frivillige ordninger – eller trengs det tvang for å stanse matsvinnet?

Da Pan kontaktet Holmestrand Frp om deres beste grønne forslag, hadde de mye å by på. De ønsker seg blant annet hardere straffer for miljøkriminalitet, støtte til frivillige lag som har ryddedugnader i kommunen, og offentlige tiltak for å redusere matsvinn.

- Vi er ett av partiene med det mest omfattende programmet på klima og miljø. Det er kanskje ikke så typisk for Fremskrittspartiet, men vi har altså en rekke gode forslag, sier André Bråthen, leder i Holmestrand FrP.

Arealbruk til matproduksjon er en av hovedgrunnene til utryddelsen av arter på jorda. Samtidig ender mye av maten opp i søppelkassen. Ifølge tall fra Framtiden i våre hender kastet nordmenn i 2015 hele 355 000 tonn mat. Hadde vi unngått det, kunne vi redusert klimagassutslipp tilsvarende over 400 000 personbiler i året, mettet opp mot 800 000 mennesker, og frigjort store arealer.

Mye av maten kastes fordi varen er gått ut på dato. Men ofte kan maten være like god i lang tid etter.

André Bråthen vil ta opp kampen mot matsvinn

Foto: Holmestrand Frp

Holmestrand Frp ønsker seg en løsning som både kan bidra til å kutte offentlige utgifter, og samtidig kutte matsvinnet. Gjennom ordningen skal matkjeder få tilbud om å gi bort (eller selge) mat som er gått ut på dato til kommunen. Kommunen vil antageligvis ansette folk for å se til at maten er spiselig, for så å distribuere videre til offentlig sektor. For eksempel kan barnehagene få mat som er gått ut på dato, men fortsatt like god å spise.

Ifølge Bråthen er mange av de praktiske detaljene, for eksempel hvordan man skal få med butikkjedene, ikke helt spikret enda. Men dersom forslaget blir en realitet, tror han det er mye å vinne for kommunen.

- I kommunen er det mye mat som spises, både i skole, barnehage, helsetjenesten, og til og med kultur. Her har kommunen et unikt tilbud om å spare kostnader og samtidig kutte matsvinn. Det er lite økonomisk å sløse med mat, sier Bråthen.

Selv kjenner ikke Bråthen til at lignende ordninger er blitt gjennomført, hverken i Norge eller i utlandet. Framtiden i våre hender har lenge arbeidet for å redusere matsvinnet, og mener tiltaket ligner på den nasjonale «matkasteloven» de selv har foreslått, hvor butikkene pålegges å gi bort spiselig mat istedenfor å kaste den.

- Dette er et veldig godt initiativ! sier Anja Bakken Riise, leder for Framtiden i våre hender. Men vi tror ikke det er nok med en ordning hvor butikkene selv velger om de vil donere eller ikke. Vi tror dette må lovfestes på et høyere nivå. Derfor har vi i Framtiden i våre hender lenge jobba med å få på plass en matkastelov som pålegger butikker å gi bort spiselig mat istedenfor å kaste den. Samtidig jobber vi med skoler, sykehjem og barnehager i en rekke kommuner for å øke bevissthet og kunnskap om hvordan vi kan ta bedre vare på maten og hvilke gevinster det har for både kloden og lommeboka, sier hun.

Anja Bakken Riise på skolestreik for klima 22. mars.

Foto: Sébastian Dahl

Stortinget har bedt regjeringen fremme et forslag til hvordan en matkastelov skal se ut. Om den blir innført, blir tiltaket fra Holmestrand Frp muligens overflødig. I mellomtiden virker likevel forslaget som et godt initiativ: Holmestrand får muligheten til å redusere i matsvinn og offentlige utgifter, men også inspirere andre kommuner til å gjøre det sammen. Det vil igjen få matkasteloven til å virke mindre skremmende, når den foreslås for Stortinget.